Språk - master
Språk er nøkkelen til resten av verden. Studiet er for deg som er interessert i å lære mer om hvordan språk er bygd opp, oversettelse, sosiale og geografiske forskjeller, dialekter, navnegransking, historisk utvikling og språklæring. Arbeidet med en mastergradsoppgave i språk gjør at du utvikler en selvstendighet og modenhet i forhold til faget ditt og utvikler analyseferdighetene dine. Du kan samle materiale og studere språkforskjeller og måter å lære språk på (morsmål eller fremmedspråk). Du kan også lære mer om dialekter og hvordan språket blir påvirket av samfunnet og av andre språk. Språkmiljøet ved UiT består av dyktige forskere som samarbeider tett og på tvers av språkfag. Deler av miljøet er tildelt status som Senter for fremragende forskning fra Norges forskningsråd, og senteret kalles CASTL (Center for Advanced Studies in Theoretical Linguistics). Det er mange ulike prosjekter, blant annet forskning på minoritets-/urfolksspråk, språk i nordområdene, språk med kjønns- og kvinneperspektiv og grammatikk som syntaks og fonologi. Flere prosjekter er internasjonalt anerkjente og prisbelønte.
| Duration: | 2 År |
| Credits (ECTS): | 120 |
| Qualification: | Master i språk |
| Admission requirements: | Bachelorgrad i språk og litteratur, bachelorgrad i språk og økonomi eller tilsvarende |
| Application deadline: | 15. april/1. november |
| Application code: | 5046 |
Programme description
Du kan velge mellom følgende studieretninger i språkvitenskap:
Mastergradsprogrammet i språkvitenskap omfatter videregående studier i språk i forlengelsen av bachelorgradsstudiet. Programmet kombinerer praktiske språkferdigheter med bevisste kunnskaper om universelle og språkspesifikke egenskaper ved språket. Du får innsikt i språkets struktur og funksjon, sosial og geografisk variasjon, historisk utvikling og språklæring. I mastergradsstudiet fordyper og spesialiserer du deg i forhold til bachelorgradsnivået og skriver en mastergradsoppgave, som er en selvstendig vitenskapelig undersøkelse.
Programmet er åpent for deltidsstudenter, men det vil bare i enkelte tilfeller bli gitt skreddersydde undervisningstilbud til denne studentgruppen.
Programmet består av følgende komponenter:
- 60 stp mastergradsoppgave
- 60 stp, hvorav minst 30 stp språklige emner definert av studieretningen du har valgt
For informasjon om emnetilbudet vises det til emneoversikt for kommende semester og total emnekatalog på nettsidene. De fagspesifikke emnekodene starter med ENG-, FIN-, NOR-, RUS-, SAM- og SPA. HIF-emner er emner som er felles for to eller flere fag.
De inntil 30 studiepoengene som er valgfrie, kan være språklige eller litterære emner, emner fra andre relevante fag eller HIF-emner, fortrinnsvis valgt slik at de støtter opp om arbeidet med mastergradsoppgaven eller gir mastergradsstudiet en tematisk sammenheng. Det er også mulig å ta et åpent emne (10 stp) med eget valgt pensum som godkjennes av fagmiljøet, enten som selvstudium eller ved å følge undervisning i et annet emne.
Valgemnene skal normalt være på 3000-nivå. Dersom du ønsker å ta emner på lavere nivå, skal dette begrunnes i arbeidet med mastergradsoppgaven, anbefales av veileder og godkjennes av styret for fakultære bachelor- og mastergradsprogram.
Mastergradsoppgaven er et kortere vitenskapelig arbeid på 60 stp. Det anbefales å starte arbeidet med mastergradsoppgaven så tidlig som mulig i mastergradsstudiet. Tema for oppgaven velges i samråd med en vitenskapelig ansatt. For mer informasjon om mastergradsoppgaven se emnebeskrivelsen for mastergradsoppgaven til den aktuelle studieretningen.
Learning outcomes
Kunnskaper og forståelse:
Studentene skal:
- først og fremst ha oppnådd en faglig spesialisering i studieretningsfaget og fått innsikt i forskning og erfaring i prosjektarbeid gjennom arbeidet med mastergradsoppgaven
- dessuten ha skaffet seg dypere kunnskaper i dette studieretningsfaget gjennom de fagspesifikke emnene som studieretningen krever
- i tillegg ha skaffet seg bredere kunnskaper i fagfeltet gjennom de valgfrie emnene
- gjennom dette ha utviklet en kritisk forståelse for hvordan språkvitenskapelig kunnskap må ses på bakgrunn av teorier og metoder som har styrt forskningen
Ferdigheter:
Studentene skal:
- ha evne til å orientere seg i språkvitenskapelig faglitteratur med særlig vekt på teoridannelse, forskningsmetode og tidligere relevant forskning
- ha ferdigheter i akademisk tekstproduksjon og analytisk behandling og fortolkning av et språkvitenskapelig materiale eller en språkvitenskapelig problemstilling
- kunne formidle faglig innhold på et høyt faglig og språklig nivå på det språket som definerer studieretningsfaget
Kompetanse:
Studentene skal:
- generelt ha fått kunnskaper og ferdigheter innenfor studieretningsfaget som kvalifiserer for videre språkvitenskapelig forskning og for yrker som krever gode praktiske og teoretiske språkkunnskaper
- spesielt ha skaffet seg erfaring med prosjektarbeid som er relevant for høyere stillinger i det offentlige og i næringslivet, gjennom det selvstendige arbeidet med mastergradsoppgaven
