Historie - master

Oppbygging av studiet
Mastergradsprogrammet i historie er bygd opp av ein opplæringsdel og ei masteroppgåve. Opplæringsdelen inneheld 40 studiepoeng med obligatoriske emne og 20 studiepoeng kombinasjons- og valfrie emne. I tillegg kjem masteroppgåva på 60 studiepoeng.

Obligatoriske emne
- HIS-3001: Introduksjonskurs til mastergradsprogram i historie (10 stp.)
- HIS-3002: Historiografi og historieteori (20 stp.)
- HIS-3004: Historiedidaktikk (10 stp.)
- HIS-3900: Mastergradsoppgåve i historie (60 stp.)

Valemne
I andre semester vel studenten 20 valfrie studiepoeng, normalt tilbydd innafor fagområdet historie, men dersom det er gode faglege grunnar for det kan det gjevast dispensasjon frå dette kravet. Etter søknad om førehandsgodkjenning kan masteremne ved andre fagområdet med relevans for arbeidet med masteroppgåva bli innpassa i graden. Dette må det søkjast om til programstyret i kvart enkelt tilfelle.

Progresjon i studiet
Første del av studiet blir normalt gjennomført i første og andre semester, med unntak av historiedidaktikk (HIS 3004), som blir gjennomført i tredje semester. Andre del av studiet (HIS 3900) blir i hovudsak gjennomført i tredje og fjerde semester, men førebuinga tar til alt mot slutten av første semester, i samarbeid med rettleiar, og i seminaret i andre semester skal skal studentane levere ferdige kapittelutkast til mastergradsoppgåva.

Eksamen/vurdering:
Emna har ulike eksamensformer, blant anna heimeeksamen, munnleg eksamen og prøveforelesing. Eksamensform er spesifisert i dei enkelte emneskildringane. Alle emna er vurdert etter karakterskalaen A-F, hvor A er beste karakter, E er dårligst og F er stryk (ikkje bestått). Det blir gitt høve til å gå opp til kontinuasjonseksamen ved karakteren F. Emnet HIS 3001 har dessutan evalueringsforma greidd/ikkje greidd.

Semester	10 studiepoeng		10 studiepoeng		10 studiepoeng
1. sem (høst)	HIS-3001 Introduksjonskurs til mastergradsprogram i historie		HIS-3002 Historiografi og historieteori
2. sem (vår)	HIS-3011-3021/valgfritt emne/utveksling		HIS-3011-3021/valgfritt emne/utveksling		HIS-3900 Mastergradsoppgave i historie
3. sem (høst)	HIS-3004 Historiedidaktikk		HIS-3900 Mastergradsoppgave i historie
4. sem (vår)	HIS-3900 Mastergradsoppgave i historie

Kunnskaper og forståelse
Masterstudiet i historie skal gi kunnskap og djupare historiefagleg samfunnsanalyse, men også kompetanse innafor generell kritisk analyse med overføringsverdi til andre fag.

Det skal dessutan gje auka forståing for historieforskingas metode og teori og utvikle ei meir sjølvstendig holdning til historisk kjeldemateriale og framstillingar.

Ferdigheiter
Studentane skal gjennom masterstudiet skaffe seg djupare innsikt i historisk forsking og historiske problem enn det bachelorstudiet har gitt.

Dei skal auke forståinga si av historieforskingas metode og teori og utvikle ei meir sjølvstendig haldning til historisk kjeldemateriale og historiske framstillingar. Dette skal dei oppnå dels gjennom seminarundervisning og dels gjennom arbeid med ei historisk avhandling.

Kompetanse
Masterstudiet i historie gir både i djupare historiefagleg samfunnsanalyse, men også ein kompetanse for kritisk analyse allment som gjev overføringsverdi til andre felt.

Studenten skal kunne formidle fagleg innhald både munnleg og skriftleg, på eit høgt fagleg og språkleg nivå.

Denna utdanninga kvalifiserer for opptak til mastergradsprogrammet i historie:

- bachelorgrad i historie eller tilsvarande utdanning
- bachelorgrad i russlandsstudier ¿ studieretning historie.

For opptak til mastergradsprogram i historie krev ein avlagt bachelorgrad med ei fordjuping på minimum 80 studiepoeng i historie, eller tilsvarande. Fordjupinga skal ha ein progresjon der minimum 30 studiepoeng er på 2000 nivå (påbygningsnivå), eller tilsvarande. Det blir sett eit fagleg minstekrav for opptak på karakteren C, som blir regna ut frå eit gjennomsnitt av karakterane i fordjupinga. (Det blir gitt unntak om fordjuping i historie for bachelor i "Russlandsstudier". Her er 70 stp fordjuping tilstrekkeleg som opptaksgrunnlag.)

Programmet har varierte undervisningsformer, blant anna forelesingar, seminar og ekskursjonar og diskusjonar. Undervisningsformene er nærmare omtalt i dei enkelte emneskildringane.

Norsk, med unntak av emna HIS-3005 og HIS-3013 som primært er tilbydd studentar på det engelskspråklege programmet Master in Indegenous studies.

Studentutveksling skjer normalt i det andre semestret og vil i første omgang basere seg på eksisterande utvekslingsavtalar med universiteta i Åbo, Helsinki, Lund, Uppsala, København, Aarhus eller Reykjavik. Det er også høve til å reise til andre universitet som fakultetet instituttet er ein del av. Studentar som ønskjer å reise til utlandet, gjør det normalt i samband med kjeldeinnsamling eller biblioteks-/arkivopphald. Om det skjer i det andre eller det tredje semestret må ein erstatte kursa som normalt skulle vore avlagt i desse semestra med kurs på opphaldsstaden ein er på. Viss ikkje må ein gjennomføre eksamen på normalt vis.

Masterstudiet i historie gir både ei djupare historiefagleg samfunnsanalyse, men også ein kompetanse for kritisk analyse allment som gjev overføringsverdi til andre felt. Studiet i historie kvalifiserer til undervisnings- og forskarstillingar ved universitet og høgskolar. Det kvalifiserer og til oppdragsforsking for offentlege og private oppdragsgjevarar. Elles vil mange med mastergrad i historie finne sitt virke innafor skole, kultur, arkiv, media og museum, eller som saksbehandlarar i privat og offentleg sektor.

Master i historie kvalifiserer for opptak til ph.d-program.

Studieplan Master i historie