Stine revolusjonerer DNA-analysene
Drømmen var å bli politi, men så oppdaget Stine Hansen hvordan man kan fakke gjerningsmannen med DNA. Hennes DNA-analyser er helt i verdenstoppen.
 |
| Man kan sammenligne DNA-analysene til Stine Hansen med en bok. Mens man før kun klarte å finne frem til hver setning i boka, klarer Stines metode å finne hver eneste bokstav. Den er mye mer presis. Foto: Lars Åke Andersen |
– Hvis en gjerningsmann legger fra seg DNA-spor, skal jeg nok klare å identifisere ham, smiler Stine Hansen, som kan titulere seg med master of science.
Tromsøjenta er Norges svar på CSI-agentene som løper rundt på TV-skjermene om kveldene og løser drapsgåter.
– I virkeligheten foregår det nok ikke helt på samme måte som i TV-seriene, vi har ikke akkurat pistol i belte, sier Hansen som kan smelle en master i rettsgenetikk i bordet.
Og den kan hun smelle hardt.
Hun er faktisk den eneste som har tatt en slik master her til lands. Gjennom utdannelsen ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT, har hun høy kompetanse på DNA-profiler fra spor sikret på åsted. Og masteren hennes i rettsgenetikk har tatt sporing av arvestoffet DNA ett steg videre.
– Man kan sammenligne DNA-analysene til Stine Hansen med en bok. Mens man før kun klarte å finne frem til hver setning i boka, klarer Stines metode å finne hver eneste bokstav. Den er mye mer presis, forklarer seniorrådgiver Toril Fagerheim ved Rettsgenetisk senter ved UiT.
Les også: CSI:Tromsø har startet
Lite som skiller oss
DNA finnes i nesten alle kroppens celler og er bærer av den genetiske informasjonen som overføres fra én generasjon til den neste. Med unntak av eneggede tvillinger, har hvert individ en unik sammensetning av sin arvemasse – DNA. Halvparten av vårt DNA arves fra mor og halvparten fra far.
– 99.7 prosent av genene våre har alle mennesker felles. I de resterende 0.3 prosent finnes det forskjeller, og disse gjør oss forskjellige som individer. Ulikhetene utnytter vi i rettsgenetikken, sier Stine Hansen og forklarer at hvis man i dag skal lage en DNA-profil, utarbeider man 17 forskjellige genetiske markører fra arvestoffet vårt (DNA). Når man sammenligner alle disse 17 markørene, klarer man å skille personer fra hverandre.
Stine Hansens masteroppgave tar derimot for seg en metode som gjør at hun kun trenger fem markører. Metoden er dermed raskere og mer effektiv, samtidig som den gir informasjon som man tidligere bare kunne drømme om.
Les også: DNA-lab får 3 millioner kroner
Raske fakta om DNA |
| Hva er DNA?DeoxyriboNucleicAcid er den kjemiskebetegnelsen på arvestoffmolekylet DNA.DNA i cellekjernen inneholder allinformasjon om en organismes utvikling ogutseende.DNA-molekyler er lange tvinnedetråder sattsammen av fire mindre molekyler.Molekyleneer satt sammen til en ”oppskrift” på hvordanden er bygd opp. DNA-molekylet i et menneskeer to meter langt. Hvor finnes DNA?DNA finnes i alle våre kjerneholdige celler, dvs.i alle kroppens organer, i hud og slimhinner og istørre eller mindre konsentrasjon i allekroppsvæsker. Det kan derfor være mulig åanalysere DNA fra blod- og sædspor, spyttoverførtespor (sneiper, flasker, finlandshetter o.l.) oghudoverførte spor (på redskaper og overflaterfor øvrig). (Regjeringen.no, dammskolen.no) |
Behov for DNA-analyser
Med sin femårige utdannelse føler hun seg klar til å bistå politiet med å bekjempe kriminalitet. I sin nye jobb som avdelingsingeniør ved Rettsmedisinsk senter ved UiT har hun til og med utstyret hun trenger.
Senteret har en visjon om å kunne analysere 20-25 prosent av landets DNA-prøver. Da kan politiet raskere få svar på viktige DNA-prøver. I dag er det ventetid på slike analyser, og nylig fikk senteret bevilget penger slik at de kan starte opp.
– Det er ingen tvil om at behovet er stort for et operativ laboratorium i Tromsø. De eneste som har gjort rettsgenetiske analyser her i landet, er Rettsmedisinsk institutt i Oslo, sier seniorrådgiver Thomas Berg ved Rettsgenetisk senter, UiT.
– Det oppstår enkelte ganger, ved kompliserte saker, tilfeller der man trenger en ”second opinion”, altså en ny, separat og uavhengig vurdering. Denne må komme fra et annet laboratorium. Det understreker også behovet for to DNA-laboratorium som et ledd i å skjerpe rettssikkerheten, legger han til.
Dessuten ønsker senteret, som ligger i lokalene til Det helsevitenskapelige fakultet, å drive med forskning og undervisning.
– I Danmark har man allerede begynt med den nye metoden jeg har lært meg. 17-punktsmetoden vi gjør her i Norge ble tatt i bruk tidlig på 90-tallet, så jeg håper jeg kan bidra med den kompetansen jeg har, sier Stine Hansen.
Hun presiserer at de norske DNA-analysene ikke er dårlige.
– Man kan være sikker på at dagens analyser er korrekte, men den nye metoden gir mer detaljert informasjon. I tillegg er den raskere og mer effektiv. Det er viktig at man er med i utviklingen, avslutter hun.
Se film om DNA-jegerne ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT
DNA og kriminalbekjempelse: |
| – DNA vil, med unntak av eneggede tvillinger, være unikt for hvert individ. I tillegg vil arvestoffet gi opplysninger om personens biologiske opphav. DNA benyttes derfor til identifiseringsformål. – Etter norsk rett kan biologisk materiale innhentes for DNA-analyse fra enhver som med skjellig grunn mistenkes for en straffbar handling som kan medføre fengselsstraff (Straffeprosessloven). Det samme gjelder personer som domfelles for slike handlinger. – Til bruk for kriminalitetsbekjempelse er det opprettet et DNA-register, hvor DNA-profiler kan registreres. – Biologisk materiale kan også innhentes med hjemmel i utlendingslovenog barneloven(farskapssaker). (Kilde: Straffeprosessloven, utlendingsloven, barneloven, farskap.no, Helsefak) |
