– UiT ser nærmere på koden for store forskningskonkurranser
Universitetet i Tromsø skal satse enda hardere på forskning i toppsjiktet.
Tidligere i høst ble Universitet i Tromsø tildelt sitt tredje senter for fremragende forskning, i kamp med 138 andre forskningsmiljøer. Centre for Arctic Gas Hydrate, Environment and Climate ved Institutt for geologi er i celebert selskap sammen med de to allerede eksisterende sentre for fremragende forskning ved Uit, nemlig lingvistikksenteret CASTL og kjemisenteret CTCC.
Les mer her: UiT får nytt Senter for Fremragende Forskning
Torsdag inviterte rektor Jarle Aarbakke samtlige ledere og noen nøkkelpersoner for senterne til et lunsjmøte, der hensikten var å dra lærdom av disse suksesshistoriene og for å avdekke hva universitetet kan bli bedre på når det gjelder forskning i det internasjonale toppskiktet.
Veldig stolte
 |
| Inspirerende samtaler mellom forskere: Thorbjørg Hroarsdottir (AFU), Pål Vegar Storeheier (AFU), Curt Rice (prorektor forskning, tidligere CASTL), Peter Svenonius (CASTL), Jarle Aarbakke (rektor), Jürgen Mienert (CAGE) og Kenneth Ruud (CTCC) |
– Det var en inspirerende samtale. Å bli tildelt betegnelsen senter for fremragende forskning er litt det samme som å komme videre i Champions League, påpeker Aarbakke.
– Da er man blant de aller beste, og vi er veldig stolte av disse tre fagmiljøene. Sammen med andre som har vunnet i konkurranse om høythengende EU-midler, senter for forskningdrevet innovasjon og andre bekrefter og befester de at UiT er et av de fire tunge forskningsuniversitetene i Norge.
Han mener suksessen beror på flere faktorer, blant disse er evnen til å bygge opp miljøer som har både en god infrastruktur og vitenskap på høyt nivå. Slike miljøer blir attraktive for toppforskerne.
Både bredde og dybde
– Fortellingene om de tre Sentrene for Fremragende Forskning er at gode forskere kom til UiT fordi vi hadde forskermiljøer med internasjonalt renomme og nettverk. I tillegg følte de at de ble godt tatt vare på og fikk utviklet seg som forskere
– Dette er en viktig del av koden når det gjelder oppbygging av forskningsmiljøer som kan være med å konkurrere på den internasjonale arena, men det er mye vi fortsatt kan bli bedre på, sier Aarbakke.
Rektoren mener at det er viktig at universitetet både har bredde og dybden som er nødvendig for å bygge opp slike miljøer.
– Skal man bli virkelig god på et område, er det viktig å være svært spisset og langsiktig i sin forskning
– Vi diskuterte også hvordan UiT kan gjøre det bedre i konkurransen om frie forskningsmidler: såkalt Fripro innen Norges Forskningsråd, altså forskningsprosjekter der forskerne står fritt til å velge tema for hva de vil forske på. Vi vet at forskningsprosjektene kan være fremragende, men om selve søknaden til forskningsrådet ikke er god nok, når man ikke opp i konkurransen om finansiering.
