Kultur på utdanningskonferansen

På årets helsefaglige utdanningskonferanse var møter mellom kulturer tema. Foredragene spente fra forskjeller i profesjonskulturer til praksiskultur og minoriteter.
Wærås, Torgunn
Bilde av forfatter finnes ikke, dette er en placeholder
Renate Alsén Øvergård
Published: 06.05.13 00:00 Updated: 02.10.18 13:37

 

Praksisfeltet som læringsarena var et av hovedtemaene under første del av utdanningskonferansen. Foto: Colourbox.com

– Vi ønsket å ha et fokus på de flerkulturelle utfordringene vi møter i helsevesenet i dag, og dette perspektivet skal vi også ha inn profesjonsutdanningene. I tillegg fulgte vi opp utfordringene i samhandlingsreformen. Som kjent skal kommunen ta over mer av ansvaret for pasientene, og det krever mer helhetlige pasientforløp. Både kommunene, institusjonene og sykehusene skal samarbeide om pasientene, og da må de forskjellige profesjonskulturene kjenne hverandre godt, sier prodekan Nanna Hauksdottir, ved Det helsevitenskapelige fakultet.

Universitetslektor og praksisansvarlig for sykepleieutdanningen, Anita Gudmundsen, presenterte prosjektet “Tverrprofesjonell samarbeidslæring i helsefaglige profesjonsutdanninger” som Forskningsgruppe for utdanning er i startfasen med. Målet er å utvikle praksisarenaer hvor studentene kan lære tverrfaglig samarbeid.

– Samhandlingsreformen understreker at vi trenger å styrke kompetansen på tverrfaglig samarbeid. I tillegg til kompetansen vi har innenfor vår egen profesjon, må vi kunne om de andre profesjonene også. Og da trenger studentene samarbeidstrening allerede i praksisperiodene under utdanningen, fortalte Gudmundsen.

Ser på samarbeidskommuner

Det er allerede inngått avtaler med kommuner som skal være med i prosjektet. Gudmundsen trakk fram ti kommuner i midt-Troms som var tidlig ute med å finne løsninger for samhandlingsreformen. Blant annet er det skapt ei interkommunal legevakt og observasjonssenger i Bardu og intermediærsenger i Lenvik, der pasientene kan observeres før det tas en avgjørelse for om vedkommende skal sendes videre på sykehus eller ikke.

Anita Gudmundsen. Foto: Renate Alsén Øvergård

– Vi ser at det er skapt noen nye tjenester, og disse er spennende samarbeids- og praksisarenaer for våre studenter.

Det er studenter fra medisin, ergoterapi, fysioterapi og sykepleieutdanningen som skal være med i prosjektet i første omgang.

– Prosjektet handler om å finne ut av hva tverrprofesjonell læring er, og å finne kvalitetsindikatorer for et slikt samarbeid, sier Gudmundsen.

Prosjektet ledes av førstelektor og forskningsgruppeleder Bente Norbye.

Møtet med virkeligheten

Kulturforskjellene mellom teori og praksis var også tema, og medisinstudent Ida Hokland fortalte om sine erfaringer fra praksisfeltet. Eller møtet med virkeligheten som hun kalte det.

– Teori og praksis går ikke alltid hand i hand, og alt blir snudd på hodet. Plutselig har du en pasient foran deg med diffuse symptomer, og du kan ikke hjelpe. Vi på medisinstudiet er ei gruppe som er vant til å lykkes og mestre - vi er ikke vant til å føle oss utilstrekkelig. Men i praksis lærer man mye av å prøve og å feile. Praksisarenaen må være et læringsmiljø for prøving og feiling. Det er ugunstig å bli overlatt til seg selv, og det er ugunstig å ikke få slippe til. En god veileder er en som gir tilbakemelding og korrigering i en travel hverdag, rådet hun.

Hokland kommenterte også at hun ble overrasket over hvor lite hun kunne om de andre profesjonene da hun kom ut i praksis.

Ida Hokland fortalte om sin praksisperiode. Foto: Renate Alsén Øvergård

– Ute i praksis har man en unik sjanse til å lære hverandre å kjenne på tvers av profesjonene, men det var skummelt å oppdage hvor lite vi kunne om hverandre.

“Universitetssykehjem”

Hauksdottir forteller at gjennom HelFel 2 er planen å utpeke et sykehjem som en fagutviklingsenhet.

– Universitetssykehjemmet skal utvikles som arena for ulike tverrprofesjonelle konkrete og praksisnære læringsaktiviteter for ulike studentgrupper, forteller hun.

Virksomhetsleder ved Mørkved sykehjem i Bodø, Elsa Kommedahl, holdt også et innlegg der hun fortalte om hvordan de bruker sykehjemmet som læringsarena. De har et unikt fokus på å veilede sykepleiestudenter i praksis.

– Vi er opptatt av hvordan vi skal skape en god læringsarena. Vi har flere prosjekter som studentene får lov å delta i, samt ett prosjekt som studentene driver selv der ungdomsskoleelever arbeider hos oss noen timer i uka. Studentene får også lov til å drive en fløy en dag, mens det faste personalet holder seg i bakgrunnen, forteller hun.

Tilbud om internundervisning, godt mottak av fagkoordinator og informasjonshefte er noen av de andre tilbudene.

– Og sist men ikke minst, så skal de alltid ha lov til å være studenter.

Fokuset til Kommedahl er å løfte geriatrien fram som et positivt og faglig utfordrende område. Hun tror mange studenter som ellers ikke kunne tenke seg å jobbe innenfor eldreomsorgen blir rekruttert ved å skape en god læringsarena mens de er i praksis.

Evaluerer kvaliteten

Mari Woolf Skaalvik og Kjetil Reite presenterte også en evalueringsstudie av det kliniske læringsmiljøet ved UNN. 800 studenter er i praksis ved UNN hvert semester, og metoden som brukes i evalueringsstudien gjør det mulig å evaluere læringsforholdene til studentene under praksistiden. Ved å gjennomføre denne studien hvert studieår vil UNN til en hver tid ha oversikten over kvaliteten på praksisundervisningen og kunne sette i verk tiltak for å forbedre områder i læringsmiljøet. Metoden brukt gjør det også mulig å gå inn å se på skåren til enkeltklinikker og gi klinikkvise tilbakemeldinger.

 Metoden bygger på en internasjonalt anerkjent spørreundersøkelse som heter CLES+T (Clinical Learning Environment, Supervision and nurse Teacher), og er i bruk i mer enn 42 land. Resultatene fra undersøkelsen på UNN er stort sett positive, men der er områder som kan forbedres. Foreleserne vektla at dette er en veldig god metode for å sikre kvaliteten på læringsmiljøet, og at UNN ønsker at også andre sykehus og helseforetak i Norge begynner tar denne metoden i bruk.

Utdanningskonferansen trakk 166 deltakere.

– Det var en vellykket konferanse med mange gode foredragsholdere. Jeg tror deltakerne fikk flere gode eksempler på tverrprofesjonelle møter i praksis, og at de videre kan reflektere over hvordan de kan jobbe videre med kultur i utdanningen, sier Hauksdottir.

Universitetet i Tromsø og Helse Nord stod for arrangementet.

Wærås, Torgunn
Bilde av forfatter finnes ikke, dette er en placeholder
Renate Alsén Øvergård
Published: 06.05.13 00:00 Updated: 02.10.18 13:37