– Jeg drepte en simulert pasient to ganger på ti minutter

Lærer man best ved å prøve og feile, eller ved å pugge teori? Medisinstudent Sophia Løksa er ikke i tvil etter å ha deltatt på en katastrofeøvelse. – Jeg gjør aldri de feilene igjen!

Øvreberg, Elisabeth
Published: 10.04.14 00:00 Updated: 23.01.19 13:31

Å jobbe med pasienter er et håndverk som krever mye mer enn å pugge teori i store forelesningssaler.  – Man lærer mer når også kroppen engasjeres, sier medisinstudent Sophia Løksa. Foto: Elisabeth Øvreberg

– Når jeg er ferdig med medisinstudiet må jeg kunne yrket mitt. Jeg må ha trent og øvd før jeg går i gang med ekte pasienter, sier Sophia Løksa, medisinstudent ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT.

Hun er takknemlig for at hennes fakultet har gjort store endringer i hvordan de skal undervise i medisin og andre helsefaglige utdanninger. For i Tromsø legger man ikke lenger opp til at foreleser prosederer teoritung undervisning foran en inaktiv forsamling med studenter.

Nå må nemlig studentene være aktive og deltakende – de må rett og slett gi av seg selv.

På timeplanen deres står det at de blant annet skal undervise hverandre, holde foredrag, ha gruppeoppgaver, ha praktiske øvelser og delta i rollespill. Medisinstudentene har til og med en egen faglig mentor som følger og veileder dem gjennom hele studiet.

Les også: Mentorsuksess for medisinstudiet

Får dypere forståelse

– Det er snakk om å ha aktiv læring. Man lærer best når hodet jobber, kroppen engasjeres og pulsen øker. Er man delaktig i undervisningen skapes det faglige diskusjoner som får oss til bruke teorien, forklarer Løksa. Hun sier aktiv læring ikke bare er viktig, men helt nødvendig.

­– Denne undervisningsformen gjør så studenter får en dypere forståelse av fagene.

Nanna Hauksdottir, prodekan utdanning, mener den aktiv undervisning vil gi mer kompetente studenter, noe som vil merkes når de kommer ut i yrkeslivet.

– Vårt mål er å utdanne leger og helsepersonell som gir den beste tjenesten til pasienter i Nord-Norge, og får å klare det må man se på hver enkelt lærers undervisning, sier hun.

Tungrodd endring

Å gjøre store endringer i en tradisjonell institusjon, som universitetet, kan være en langsom og omstendelig prosess.

– Det er som å snu Hurtigruta med robåt. Vi springer ut i ukjent farvann, men det er både spennende og inspirerende, smiler lektor Ellen Birgitte Pedersen. Hun har vært med på en stor undervisningssuksess – casebasert læring. Da blir studentene delt i grupper, og sammen skal de håndtere pasienthistorier. Etterpå må studentene gi en muntlig presentasjon foran resten av kullet.

– Dette er den flotteste måten å undervise på. Pasienthistoriene har klinisk relevans, og tunge teoretiske studier blir lettere å lære, sier hun og får støtte av medisinstudentene Signe Olsborg og Ingvild Elverud.

– Pasienthistoriene vi jobber med gjør så vi ser sammenheng mellom pensum og den jobben vi skal gjøre når vi er ferdig utdannet, sier Olsborg. Elverud legger til at hun som student ikke bare forstår yrket sitt bedre, men i tillegg har hun og medstudentene fått innføring i hvordan Helse-Norge er organisert.

Av de beste i landet

Torsdag 3.april hadde hele fakultetet samlet 140 ansatte og forelesere til utdanningskonferanse, og målet var å inspirerer og spre kunnskap om de nye læringsformene. Der ble også tannlegeutdanningen nevnt, for de har praktisert aktiv læring i flere år, blant annet med rollespill som blir filmet.

– Da kan vi se hvordan studentene kommuniserer med pasienter før de skal ut i praksis. De får også kurs i sosial og emosjonell kompetanse – og i tannlegeskrekk, sier Jan Bergdahl, professor i klinisk odontologi ved Det helsevitenskapelige fakultet.

– Tilbakemeldinger fra fagmiljøene i Norge er at tannlegestudentene fra Tromsø er mer klinisk kompetente når de kommer ut i praksis enn studenter fra resten av landet, avslutter han.

Les mer om Utdanningskonferansen 2014

Samarbeid med Universitetssykehuset Nord-Norge styrker kvaliteten

Av: Per-Christian Johansen

Tidlig oppfølging av studenter, og bedre tilrettelegging av praksisperioder, skal bidra til større rekruttering til UNN i fremtiden.

Siden høsten 2012 har Universitetssykehuset Nord-Norge samarbeidet med Det helsevitenskapelige fakultet om kombinerte/bistillinger. Det gir UNN-ansatte en nyttig anledning til å involvere seg i utdanningen av studentene, mens UiT-lektorene kommer tettere på helsefagelevene i praksisperioden.

– Dette gjør at vi i større grad kan ta ansvar for de som er under utdanning, før de skal ut i arbeidslivet. Totalt sett bidrar dette til økt kvalitet på utdanningen, mener Øyvind Lyngedal, spesialfysioterapeut ved UNN Tromsø.

Han er én av 33 ansatte ved UNN eller UiT som er involvert i ordningen. Dette skal evalueres i løpet av 2014. Erfaringene så langt er positive.

– Vi bidrar med tilrettelegging og evaluering av praksisperiodene på alle studieårene. Blant annet er det etablert et sett med oppgaver for veilederne slik at praksisen kan utføres best mulig. l tillegg deltar man på noe av undervisningen ved fakultetet, sier Øyvind Lyngedal.

Hege Lisbeth Roland Persson, avdelingsleder ved Klinisk utdanningsavdeling UNN og leder for Felles utdanningsutvalg mellom UNN og UiT, setter sin lit til at samarbeidet kan fortsette også etter 2014. Hun mener erfaringene så langt har vist at dette er veien å gå for både studenter og ansatte.

– Alt tyder på at studentene får en bedre opplevelse av praksisen. Det håper vi å se resultater av gjennom blant annet økt rekruttering til UNN i fremtiden, sier hun.

Også ved UiT har man positive erfaringer med samarbeidet. Universitetslektor ved Fysioterapeututdanningen, Hege Solgård, har vært med i prosjektet siden i fjor høst:

– Gjennom den delte stillingen får jeg mulighet til å komme inn på klinikken og veilederne. Det har vært en positiv erfaring så langt, blant annet fordi man kan ta ting fortløpende og gjøre endringer ut fra det man erfarer underveis. Det tette samarbeidet gir en felles forankring i arbeidet og bedre praksisopplegg, sier Solgård.

Studieåret 2013-14 er det nesten 1.840 praksisplasser som fylles opp ved UNN Tromsø.
 

Øvreberg, Elisabeth
Published: 10.04.14 00:00 Updated: 23.01.19 13:31