Bakterie manøvrerer seg gjennom fiskeskinnet og inn i blodbanen hos laks
 |
| Plutselig oppblomstring av kaldtvannsvibriose kan blant annet skyldes mobile genetiske elementer. Foto: Colourbox |
Norsk lakseoppdrett hadde på 1980 tallet store problemer med utbrudd av kaldtvannsvibriose (Hitrasyke), en sykdom som skyldes bakterien Aliivibrio samonicida (A. salmonicida) og gir laks store åpne sår. Dette var den mest utbredte sykdom i mærene langs kysten i mange år og medførte store tap for fiskerinæringen. Sykdommen ble siden bragt under kontroll gjennom vaksinasjon, og frem til 2012 var det bare fra 0 til 5 utbrudd årlig.
Plutselig oppblomstring av Hitrasyken
Av ukjente årsaker fikk kaldtvannsvibriose nylig et voldsomt oppsving. Alexander Kashulin har i doktorgradsarbeidet sitt forsøkt å finne noen av mekanismene som fiskepatogene bakterier bruker i sitt angrep på fisk.
Forsker på angrepsmekanismer
-Hensikten med forskningen vår er å få mer kunnskap om hva som skjer tidlig i sykdomsforløpet under utvikling av kaldtvannvibriose, hvordan bakterien angriper fisken og initierer infeksjon, forteller Kashulin. Selv etter mange års forskning kjenner man enda ikke alle mekanismene bak infeksjonen.
Flyttbare DNA fragmenter kan gjøre bakterier hissigere
- I tillegg har vi sett på muligheten for at bakterien ved hjelp av såkalte mobile genetiske elementer, dvs DNA fragmenter som kan overføres fra arvestoffet i en mikroorganisme til en annen, kan påvirke bakteriens evne til infeksjon. Slike mobile genetiske elementer kan forandre en bakteries arvestoff ved å ødelegge eller ta opp nye gener, forklarer han.
Går gjennom laksens skinn
Forskningsgruppas resultater viser klart at fiskeskinnet er en viktig inngangsport for A. salmonicida og Kashulin har foreslått mulige transportveier for overføring av bakterien fra sjøvann til laksens blod.
-Basert på resultatene våre har vi også grunn til å tro at den nåværende oppblomstring av kaldtvannsvibriose blant annet kan skyldes mobile genetiske elementer, dvs at bakterien er i stand til å ta opp sykdomsfremkallende gener fra andre mikroorganismer. Et pågående arbeid vil kunne avklare dette, avslutter Kashulin.
Et samarbeidsprosjekt mellom UiT og NMBU
Alexander Kashulin er fra Apatity i Russland og arbeidet hans har vært utført i et tett samarbeid mellom institutt for kjemi ved UiT og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Oslo. Nils Peder Willassen, UiT og Henning Sørum (NMBU) var veileder under doktorgradsarbeidet. Kashulin forsvarte sin doktorgradsavhandling 19. juni 2014. Tittel på oppgaven var “Novel aspects of pathogenicity of Aliivibrio salmonicida”.
Kilde: fish.no
