Endelig ble nervecellemysteriet løst!
 |
| Professor Terje Johansen ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT, har sammen med forskere fra Radiumhospitalet funnet ut hvordan nervecellene våre lager nervetråder. Dette kan være viktig med tanke på hvordan man kan bekjempe at kreftceller sprer seg til andre organer. Foto: Elisabeth Øvreberg |
– Det vi kommer med nå er et gjennombrudd, sier UiT-professor Terje Johansen.
Sammen med PhD-student Hallvard Olsvik, har han arbeidet med blant annet Camilla Raiborg og Harald Stenmark fra Radiumhospitalet.
Å få resultatene inn i tidsskriftet Nature er en stor drøm for alle forskere, for nåløyet er marginalt. Så hva i all verden er det Terje Johansen og samarbeidspartnerne hans har klart å finne ut?
Rett og slett et mysterium man aldri før har klart å løse.
Nervetrådenes oppstandelse
Enkelt forklart har forskerteamet funnet ut hvordan nervecellenes nervetråder dannes.
Johansen forteller at nervecellene, som i utgangspunktet er runde, skyter ut ”fingre” som er nervetråder. Disse nervetrådene kan bli opp til en meter lange, og de fester seg for eksempel i muskelceller og gir signal om at de skal trekke seg sammen.
Ikke bare mikroskop, også på film
Det som har vært det store spørsmålet er hvordan disse nervetrådene oppstår og hvordan de vokser. Ikke bare har de 10 norske og to italienske forskerne funnet svaret på dette i mikroskopet, de har det til og med på film.
– Inni disse nervetrådene skjer det en transport av små blærer som proteinene FYCO1 og protrudin sørger for. Transporten av blærene er som et tog på en skinne som stopper og skifter lokomotiv underveis, sier Johansen.
Aldri før har man forstått denne transporten, og funnene blir sett på som så interessante at de nå er tatt inn i varmen hos Nature.
Les også: Når forskning blir kunst
Bra for kreftforskningen
Nervetrådene, som overfører impulser fra nerveceller, spiller en nøkkelrolle i vårt nervesystem, men hva vil det egentlig bety for oss at forskerne nå vet hvordan nervetrådene dannes?
Det betyr mye, blant annet når det kommer til kreftgåten.
Forskerne tror nemlig at kreftcellene bruker lignende mekanismer for å danne tråder som hjelper dem til å spre seg til andre organer. De skyter ut trådene, og fester dem fast i andre celler. Dermed kan de spre seg. Hvis dette stemmer, åpner det for nye metoder for å hindre at kreft sprer seg i kroppen.
Og bedre kan det ikke bli.
Nature artikkelen:
Repeated ER-endosome contacts promote endosome translocation and neurite outgrowth.
Raiborg C, Wenzel EM, Pedersen NM, Olsvik H, Schink KO, Schultz SW, Vietri M, Nisi V, Bucci C, Brech A, Johansen T, Stenmark H.
Nature. 2015 Apr 9;520(7546):234-8. doi: 10.1038/nature14359.
PMID: 25855459
Kommentar artikkel i EMBO Journal:
A grab to move on: ER-endosome contacts in membrane protrusion formation and neurite outgrowth.
Krauß M, Haucke V.
EMBO J. 2015 Apr 9
Artikkel om oppdagelsen av FYCO1 i Journal of Cell Biology:
FYCO1 is a Rab7 effector that binds to LC3 and PI3P to mediate microtubule plus end-directed vesicle transport.
Pankiv, S., Alemu, E.A., Brech, A., Bruun, J.A., Lamark, T., Øvervatn, A., Bjørkøy, G. and Johansen, T. 2010. J. Cell Biol. 188, 253-269
