Placeboresponsen i smerte er et resultat av stressreduksjon
Per M. Aslaksen forsvarte 1. oktober 2008 avhandlingen "Pain and Placebo Analgesia: The roles of emotions and gende" for graden ph.d.
De tre eksperimentene som er inkludert i avhandlingen hadde tre hovedmål. Det første var å avdekke hvorvidt placeboresponsen i smerte er avhengig av emosjonell regulering, det andre var å teste hvorvidt det er kjønnsforskjeller i placeboresponsen, og det tredje var å teste om deltakernes rapportering av smerte ble påvirket av om det var en mann eller kvinne som målte smertenivået.
Bakgrunnen for dette er at smerte og emosjoner er sterkt relatert. Dersom man opplever negative emosjoner som stress og angst vil også smertesensitiviteten øke. Det er derfor sannsynlig at placebobehandling reduserer negative emosjoner og dermed bidrar til redusert smerte.
Kvinner opplever generelt mer smerte enn menn, noe som er vist i både i kliniske og eksperimentelle studier, og avhandlingen undersøkte om det også er kjønnsforskjeller i placeboresponsen i smerte. Tidligere studier har vist at menn rapporterer lavere smerte når de blir testet av en kvinne, og det ble undersøkt om dette har en fysiologisk målbar årsak, eller om menn rapporterer lavere smerte til en kvinne av psykososiale årsaker.
Stress gir mer smerte
Avhandlingen består av tre publiserte artikler som er basert på tre eksperimentelle studier som ble gjennomført på friske, frivillige deltakere. Smerte ble påført ved å stoppe blodtilførselen i en arm eller ved å påføre varmesmerte på huden. Opplevd smerte og emosjonell aktivering ble målt ved selvrapport, mens fysiologisk aktivering ble målt ved EKG (elektrokardiografi), hudens ledningsevne for strøm (skin conductance) og kortisolnivå i blodet.
Resultatene viste at placeboresponsen i smerte er avhengig av reduksjon av negative emosjoner, både målt ved subjektive og fysiologiske metoder. Etter at deltakerne i eksperimentene fikk informasjon om at de fikk smertedempende behandling ble stressnivået redusert, målt ved redusert aktivitet i delen av det autonome nervesystemet som kontrollerer negative emosjoner, og ved at deltakernes egen opplevelse av stress ble redusert.
Det ble ikke funnet kjønnsforskjeller i placeboresponsen, men det ble vist at menn rapporterer lavere smerte når de blir testet av en kvinnelig eksperimentator. Menn som rapporterte lavere smerte til kvinnelige eksperimentatorer hadde ikke lavere fysiologisk aktivering under smerte, og det antas at menns lavere smerterapport til kvinnelige eksperimentatorer skyldes psykososiale faktorer.
Om doktoren
Per M. Aslaksen (født 1976 i Arendal) er utdannet som psykolog ved UIT fra 1999-2003. Hans arbeidserfaring inkluderer stilling som psykolog ved Arbeidsrådgivningskontoret (NAV) i Tromsø i 2004.
Fra høsten 2004 har Alaksen vært stipendiat i "Prosjekt dobbelkompetanse" i psykologi. Han jobber nå som psykolog i nevropsykologisk spesialisering ved avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering, Universitetssykehuset Nord-Norge, og har 20 prosent stilling som førsteamanuensis II ved Institutt for psykologi, UiT. Blant Aslaksens forskningsinteresser finnes blant annet nevropsykologi, placebo og smerte, funksjonell MR og ERP.
Kontaktperson: Per M. Aslaksen. Institutt for psykologi, UiT og Rehabiliteringsklinikken, UNN. 776 49234/ 776 27992. perasl@psyk.uit.no og per.m.aslaksen@unn.no
