Stedsutvikling - erfaringsbasert master

Dette studietilbudet skal forbedre tilgjengeligheten til høyere utdanning i stedsutvikling for arbeidslivet. Studiet er tverrfaglig og bygger på samfunnsvitenskapelige perspektiver fra sosiologi, statsvitenskap, sosialantropologi og geografi. Studentene får innføring i teorier og metoder som går på tvers av faggrensene. Studiet gir også innføring i bruk av ny kommunikasjonsteknologi i samfunnsplanlegging. Studiet er problemløsningsorientert og rettet inn på stedsutvikling som sektorovergripende prosesser. Dette gjelder særlig samspill og spenninger mellom dagligliv, næringsliv og offentlig politikk i lokalsamfunn.

Studiet er distansebasert med samlinger og utstrakt bruk av nettbasert samhandling.

Målgruppa er alle som er interessert og ønsker å delta i eller har ansvar for gjennomføring av stedsutviklingsprosjekter på mindre steder og i byer. Som regel knyttes stedsutvikling opp mot kommunal areal- og oversiktsplanlegging etter Plan- og bygningsloven (PBL), der kommunale myndigheter har føringen og ansvaret i arealplan- og stedsutviklingsprosjekter. PBL stiller krav til tilrettelegging for medvirkning og kommunikasjon med alle berørte parter.

Programmet er derfor rettet mot lokalpolitikere, kommunale planleggere, andre fagfolk og deltakere i lokale stedsutvalg (bygde- og bydelsutvalg, næringsforeninger mv.), enkeltpersoner, bedrifter og folk tilknytta ulike interesseorganisasjoner. Tilbudet rettes i tillegg inn mot statlige og fylkeskommunale etater som har personale som er eller kan bli involvert i stedsutviklingsprosjekter.

Studieprogrammet består av tre emner på 10 studiepoeng, ett emne på 20 studiepoeng og ett emne (dvs. mastergradsoppgaven) normert til 40 studiepoeng. Alle emnene i programmet er obligatoriske. Det vil imidlertid være mulig, på bakgrunn av søknad til instituttet, at ett av de to 10-poengsemnene SPL-6302 eller SPL-6303, kan erstattes av et eksternt relevant emne. Det første emnet, Forskningsbasert stedsutvikling på 20 stp. (SPL-6300), er introduksjonsemne. Her presenteres sentrale diskurser i samfunnsplanlegging og kulturforståelse. Emnet tar for seg faglige grunnlagsproblemer som skal sette studenten i stand til å reflektere over forholdet mellom fag og samfunn.
Det andre emnet, Samfunnsvitenskapelige metoder i stedsutvikling på 10 stp. (SPL-6301), er metodekurs.
Det tredje emnet, Kommunikativ planlegging planlegging og stedsutvikling på 10 stp. (SPL-6302), tar opp medvirkningsprosesser i stedsutvikling og hvordan disse kan styres og samordnes. Det fjerde emnet, Geografiske informasjonssystemer i stedsutvikling på 10 stp (SPL-6303), tar opp hvordan kart geografiske informasjonssystemer kan brukes i planlegging og medvirkningsprosesser. Det siste emnet er selve mastergradsoppgaven på 40 stp. (SPL-6900). Her skal studenten selv utforme en problemstilling knyttet til et sted som studenten forholder seg til i praksis.

Neste opptak forventes i løpet av 2014.

For å bli tatt opp til mastergradsstudiet, må studenten i tillegg til generell studiekompetanse ha oppnådd bachelorgrad, cand.mag-grad, annen grad eller utdanningsløp av minimum 3 års omfang, eller utdanning som i henhold til §3-4 i lov om universiteter og høgskoler er godkjent som jevngod med de nevnte grader eller utdanningsløp. For opptak kreves snittkarakter på samlede lavere grad på C / 2.7 eller bedre.

For opptak til studiet kreves det i tillegg minimum 2 års relevant yrkespraksis. Som relevant praksis regnes administrative stillinger, planleggings- og utviklingsstillinger innen offentlig sektor (særlig på kommunalt nivå) og relevant praksis i samfunnsutvikling-/planlegging fra andre samfunnsområder (for eksempel innen politikk, organisasjonsarbeid og i privat sektor).

Den som tas opp bør dessuten ha tilknytning til et arbeidssted som har eller kan tillegges en rolle i et stedsutviklingsprosjekt eller -prosess, som enten er igangsatt eller skal igangsettes.