Datamaskinsystemer - Informatikk, sivilingeniør - master

STUDIESTED: Tromsø
Informatikklab

Har du interesse for teknologi, IT og data? Som informatiker er du aktivt med å påvirke den teknologiske utviklingen. Vi kan knapt huske tiden før Facebook og Google, og mobiltelefonen klarer vi oss ikke uten.

Facts
Duration:5 År
Location: Tromsø
Credits (ECTS):300
Qualification:Master i teknologi/sivilingeniør
Admission requirements:Generell studiekompetanse + SIVING
Application deadline:
Application code:
Apply
Datamaskinsystemer er en studieretning i Informatikk, sivilingeniør - master. Det tilbys også en studieretning i Helseteknologi.

Studiet er praktisk, kreativt og forskningsnært, med mye programmering. Du lærer hvordan datamaskiner virker og kommuniserer med hverandre, samt å designe, utvikle, programmere og teste datasystemer. Sentrale fagområder i studiet er distribuerte systemer, kunstig intelligens, maskinlæring, bioinformatikk, medisinsk teknologi, grønn IT, søkemotor-teknologi, datasikkerhet, nettsky, tingenes internett (IoT), app- og spillutvikling. Dette bidrar til å løse viktige samfunnsutfordringer innen energi, klima, samfunn og miljø, teknologi, helse, velferd og livskvalitet samt bærekraftig bruk av ressurser.

Studiet består av en fordypning på 150 studiepoeng informatikkfag. I tillegg kommer 20 studiepoeng spesialisering i 9. semester som kan velges blant informatikkfag på 3000-nivå eller spesialpensum. Studiet har en bredde med 30 studiepoeng matematikk og statistikk, samt 10 studiepoeng Examen philosophicum. Studiet inneholder også 50 studiepoeng valgfag/ingeniørfag. Minimum 10 stp av valgfagene må være ikke-realfaglige og kan bestå av fag innen for eksempel helse, økonomi, innovasjon, administrasjon, språk eller ledelse. I tillegg må det velges et 10 stp ingeniørfag fra et annet fagfelt. Lenker til lister over godkjente valgfag og ingeniørfag finner du via menyknappen Relevante lenker til til høgre. Studiet avsluttes med en 30 studiepoeng masteroppgave.
Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng
1. sem (høst)
2. sem (vår)
3. sem (høst)
eller
Godkjent valgfag / ingeniørfag
4. sem (vår)
Godkjent valgfag / ingeniørfag
5. sem (høst)
INF-2300 Computer communication
6. sem (vår)
INF-2310 Computer security
7. sem (høst)
Godkjent valgfag / ingeniørfag
8. sem (vår)
Godkjent valgfag / ingeniørfag
9. sem (høst)
Spesialisering i informatikk (10 pluss 10 eller 20 stp)
Godkjent valgfag / ingeniørfag
10. sem (vår)

Kunnskaper - kandidaten har:

  • Bredt og solid faglig fundament i informatikk
  • Solid og varig teknologisk kunnskap om datamaskinsystemers oppbygging, virkemåte og bruk - maskinvare, programvare og kommunikasjonsbaserte systemer
  • Grunnleggende kunnskap om algoritmer og datastrukturer
  • Kunnskap om matematiske og statistiske prinsipper som ligger til grunn for sentrale algoritmer, inklusiv kryptografi og symmetriske- og offentlig-nøkkel-kryptosystemer
  • Avansert kunnskap om sikre og robuste programvarearkitekturer for sentraliserte, parallelle og distribuerte system.
  • Dyp forståelse innen sin studieretning og kjenner til tidsrelevante problemstillinger innen henholdsvis informatikk og helseteknologiske områder.
  • Kunnskap om programutvikling - alene og sammen med andre
  • Kunnskap om ulike programmeringsparadigmer
  • Kunnskap om feilsøk i både deterministiske og ikke-deterministiske programsystemer
  • Kunnskap om datasikkerhetsutfordringer og kunnskap om tiltak, verktøy og protokoller for å løse disse
  • Solid forståelse i utforming og realisering av systemer og applikasjoner innen sin studieretning
  • Forstår bruken av informatikkfaglige teknologiers konsekvenser for globale, økonomiske, miljømessige og samfunnsmessige forhold.

 Ferdigheter - kandidaten kan:

  • Løpende tilegne seg og utnytte fagets og teknologiens utvikling
  • Kan anvende kunnskap fra matematikk, informatikk, naturvitenskap og for studieretning Helseteknologi: helsefag.
  • Kan utforme og gjennomføre eksperimenter og analysere og tolke data.
  • Evner å anvende informatikkfaglige teknikker, ferdigheter og moderne verktøy i sin ingeniørfaglige praksis.
  • Anvende symmetriske- og offentlig-nøkkel-kryptosystemer for å løse datasikkerhetsutfordringer
  • Kan identifisere, formulere og løse informatikkfaglige problem
  • Kan utforme komplekse programvaresystem, komponenter, og prosesser som imøtekommer definerte behov, samvirker med generelle og/eller spesialiserte maskinvarekomponenter, og som realiseres innenfor realistiske krav til økonomi, miljø, politikk, etikk, sosiale forhold, helse eller sikkerhet.
  • Bruke verktøy og protokoller for å lage sikre og robuste programsystemer
  • Utvikle algoritmer og arkitekturer for datamaskinsystemer som er formålstjenlige, fleksible, pålitelige, effektive, og lar seg vedlikeholde over tid
  • Realisere integrerte systemer som kombinerer ulike maskin- og programvareteknologier
  • Demonstrere at løsningen er gjennomførbar ved å realisere essensielle komponenter
  • Arbeide selvstendig med et viktig, ikke-trivielt problem over lengre tid
  • Skrive en velstrukturert og velformulert sammenhengende rapport som beskriver arbeidet med masteroppgaven og reflekterer over resultatene

 Generell kompetanse - kandidaten:

  • Evner å engasjere seg i løpende kompetanseutvikling og har forståelse for fagets vedvarende utvikling og anvendelse i samspill med utviklingen av teknologi, økonomi og samfunn
  • Forstår viktigheten av profesjonelt og etisk ansvar og har kjennskap til aktuelle etiske problemstillinger tilknyttet informasjonsteknologi og uttrykksfrihet, personvern, integritet og transparens (åpenhet).
  • Har profesjonsstolthet og vil søke å utvikle datasystemer som er velfungerende, pålitelige, effektive, og som kan vedlikeholdes over tid
  • Evner å fungere i multidisiplinære team, både med kolleger og personer som innehar komplementær kompetanse
  • Kan kommunisere effektivt, muntlig og skriftlig, med kolleger, offentlig, og med eksperter på andre områder.

Studieretningen er adgangsregulert 20 studieplasser per år (Poeng ordinær førstegangsvitnemålskvote høst 2017: 37,1 | Ordinær kvote 44,7).

For opptak til masterstudiet i teknologi kreves generell studiekompetanse + Matematikk (R1+R2) + Fysikk 1.

Søkere med bestått ett-årig forkurs for ingeniørutdanning fyller de spesielle opptakskravene og er unntatt fra kravet om generell studiekompetanse. UiT tilbyr forkurs for ingeniørutdanning. Søkere med bestått Realfagskurs ved UiT fyller også de spesielle opptakskravene.

Søkere uten generell studiekompetanse som er 25 år eller eldre i opptaksåret kan søke opptak på grunnlag av realkompetanse. Søknadsfristen for søkere med realkompetanse er 1. mars.

Søkere som ønsker å få vurdert høyere utdanning fra andre læresteder, bes om å søke i god tid før oppstart på studiet. For mer informasjon og skjema henvises det til UiTs nettside om innpassing og godkjenning av ekstern utdanning.

Studiet tilbyr et variert undervisningsopplegg. I forelesninger gjennomgås teori og faglige tema. I gruppearbeidet er studentene aktive gjennom løsning av oppgaver og diskusjon rundt problemstillinger i fagstoffet. I alle informatikkfagene inngår en eksperimentell del, der du designer og utvikler dataprogrammer.

Obligatoriske oppgaver må være godkjent for å få adgang til eksamen. Eksamen varierer mellom fagene; fra skriftlig skoleeksamen til hjemmeeksamen, prosjektinnlevering, presentasjon av vitenskapelige arbeider eller muntlig eksamen. Gjerne i en kombinasjon av slike vurderingsformer.

I prosjektarbeid og i masteroppgaver gis individuell veiledning fra instituttets vitenskapelig ansatte. Masteroppgaven kan etter avtale også gjennomføres i, eller i samarbeid med, en bedrift. Aktuelle tema er bl.a. programvarearkitekturer, distribuerte system, parallelle system, programmeringsmetodologier, exaskala databehandling, pålitelige system, sanntids-systemer, operativsystemer, ytelsesmålinger og -evalueringer, stor-skala visualisering, søk i stor-skala egenskapsrike datamengder, datanett og kommunikasjon, håndtering av massive datamengder, web-tjenester og -arkitekturer, redigeringssamarbeid (collaborative editing), bioinformatikk, sosiale media, analyse av sosiale data, medisinsk informatikk og teknologiske problemstillinger i helsefagene.

I studiet inngår minst 6 uker relevant arbeidspraksis, som kan gi nyttig lærdom og gjøre deg bedre rustet for arbeidsmarkedet.

Studiet er norskspråklig, men består av både norsk- og engelskspråklige fag. For norskespråklige fag er undervisning og eksamensoppgaver gitt på norsk, for engelskspråklige fag er den på engelsk. For engelskspråklige fag kan man besvare eksamen på enten engelsk eller norsk.

Pensumlitteraturen for de aller fleste fag er på engelsk.

Du er så å si garantert jobb med en informatikkgrad. De fleste studentene har jobb allerede før de er ferdige. Du får muligheten til å være med og påvirke framtidas teknologi og datasystemer. Du vil være svært attraktiv for næringslivet, og mulighetene for en godt betalt jobb er mange og spennende, også utenfor Norge. Informatikk inngår i dag i de fleste fagfelt, og som informatiker får du være med å jobbe i tverrfaglige miljøer.

Samfunnet trenger flere jenter som studerer informatikk, og som kan være med og påvirke framtidas teknologi og tjenester. Jentene gjør det minst like bra på studiet som guttene, og du trenger ingen forkunnskaper i data eller programmering for å studere informatikk.

Informatikere jobber i mange ulike bransjer, både innen IT-, mobil-, helse- og oljebransjen, som systemutviklere, ingeniører, programmerere, forskere eller IT-konsulenter. Noen er ledere eller etablerer egne bedrifter. Du kan jobbe med spill- og apputvikling, web, miljøovervåking, helseteknologi, datasikkerhet, filmanimasjon, søkemotorer, mobiltelefoni og nettverksløsninger i firma som for eksempel Kongsberg Satellite Services (KSAT), Kongsberg Spacetec, NRK, Facebook, Google, Microsoft, BEKK, Sintef, Norsk Helsenett, Helse Nord IKT, DIPS, NSE, UNN, Norut, IBM, HP.
Med en fullført mastergrad i informatikk er du kvalifisert til ph.d.-studium i Informatikk, under forutsetning av tilfredsstillende karakternivå.

Studenter som ønsker det kan gjennomføre et utenlandsopphold i studiets 5. og / eller 6. semester.

Utveksling er en verdifull erfaring, både sosialt og faglig, der du kan for eksempel ta spennende informatikkfag som ikke tilbys i Tromsø.  

Med et utenlandsopphold får du en unik CV og utvidet kontaktnett, noe som kan være et fortrinn ved jobbsøking.

Vi har gode utvekslingsavtaler med gode universiteter i utlandet.

Informasjonside om utveksling ved Institutt for informatikk.




Contact
Jan Fuglesteg.jpg

Jan Fuglesteg


Studierådgiver
Phone: +4777644056 jan.fuglesteg@uit.no

Ansattebilde-Svein-Tore-Jensen

Svein Tore Jensen


Kontorsjef
Phone: +4777644036 svein.tore.jensen@uit.no

Skip to main content