Solenergi i Tromsø, virker bedre enn mange tror!

Det er ikke mange som tror at solenergi i Tromsø eller Nord-Norge er en god ide, de
fleste
tror at det er for mørkt og kaldt her. Det er akkurat denne myten som jeg ønsker å knuse, og som jeg mener vi faktisk har klart å knuse takket være data fra vårt solenergisystem på UiT!

Tekst av Tobias Boström

Det er ikke mange som tror at solenergi i Tromsø eller Nord-Norge er en god ide, de fleste tror at det er for mørkt og kaldt her. Det er akkurat denne myten jeg ønsker å knuse, og som jeg mener vi faktisk har klart å knuse takket være data fra vårt solenergisystem på UiT!

Noe fakta må på plass før vi kan begynne myteknusingen. Solenergi kan både utnyttes via solvarme og via solstrøm. I denne artikkelen vil jeg snakke mest om solstrøm, det vil si direkte konvertering av sollys til elektrisitet. Vi bruker solcellemoduler laget av silisium for å omdanne solens fotoner til elektrisitet. Disse solceller har høyere virkningsgrad jo kaldere det er. Hvis temperaturen senkes med 20 grader får vi hele 10% høyere relativ virkningsgrad. At det er kaldt i Tromsø er sant, men det er altså positivt for utnyttelse av solstrøm!

Den andre delen av myten sier at det er mørkt i Tromsø, og det er så klart sant når det gjelder mørketiden. Vi har meget lite sollys i perioden november til januar. Men det som er mest interessant er det årlige solenergipotensialet i Tromsø. Hvor mye solenergi har vi per år sammenlignet med for eksempel Oslo eller Roma?

For å svare på det spørsmålet installerte vi et solenergisystem på 6kW på taket til Realfagsbygget på UiT’s campus her i Tromsø, se bilde 1. Systemet ble satt i drift i mars 2017. Dette er et system som skal brukes til forskning og utvikling av solenergi i kalde klima og vi har logging på hvert enkelt modul slik at vi kan se eksakt hva som skjer i forskjellige type vær. Modulene er montert med forskjellige helningsvinkler mot sør, og noen er montert på en sørvestvendt vegg. To tredjedeler av modulene er spesielle da de er av en type som kalles ‘bifacial’, eller dobbeltsidige, de kan ta inn sollys fra både front- og baksiden. Bruk av dobbeltsidige moduler er spesielt interessant på høye breddegrader da solen går i en 360 grader bane over horisonten om sommeren og da vi har snø på bakken som reflekterer en stor del av sollyset om vinteren.

Bile 1. Solenergisystemet på UiT, campus Tromsø. Foto: Tobias Boström

Bilde 2 under viser hvor mange kWh per år vi får per installert kW solenergi, det er den beste parameteren for å sammenligne solenergiutbyttet mellom forskjellige plasser. For å installere 1 kW solenergi så trenger man ca. 6 kvadratmeter solcellemoduler. Vi ser at standardmoduler i optimal vinkel gir ca. 850 kWh og hvis vi bruker dobbeltsidige moduler får vi ca. 950 kWh per år og installert kW. Standardmodulene som sitter på den sørvestvendte veggen gir ca. 650 kWh per år og kW og som dere ser i bilde 2 så gir ikke dobbeltsidige moduler noen særlig gevinst når det sitter på en mørk murvegg. Veggmonterte moduler som sitter rett mot sør ville gi ca. 10% mer, det vil si at vi får omtrent 700 kWh/kW.

Bilde 2. Graf som viser utbytte per år i kWh per installert kW for forskjellige helningsvinkler. Foto: Tobias Boström

Vi har ikke fjernet snø fra modulene i perioden, de har fått stå urørte. Selvfølgelig sklir snøen av raskere jo høyere helningsvinkel modulen har. Måleperioden mars 2017 til februar 2018 har vært nesten normal, kun noen få prosent over snittet i forhold til mengden solinnstråling sammenlignet med de siste 10 år.

Sammenlignes årlig energiutbytte fra standardmoduler i optimal vinkel i Tromsø på 850 kWh/kW med andre deler av Norge så får Oslo som sagt mer, oppimot 1 000 kWh/kW, mens Bergen som har så mye skyer og nedbør får mindre rundt 750 kWh/kW. Sammenlignet med Tyskland (som er landet med mest installert solenergi per capita) er det mest skyet vær i Nord-Tyskland og de får omtrent like mye som i Tromsø, 850 kWh/kW og år. Sør-Tyskland har bedre vær og sammenlignes best med Oslo, der begge får som best rundt 1 000 kWh/kW og år. For å få et høyere solenergiutbytte må vi til et enn mer solrikt klima. I Roma i Italia nærmer man seg 1 500 kWh per år og installert kW.

Plasseringen og helningsvinkelen er viktig for å få et optimalt solenergiutbytte uansett hvor du befinner deg. Men den viktigste konklusjonen er at det ikke er breddegraden men været på plassen du befinner deg som er den sentrale parameteren for solenergiutbyttet. For eksempel, hvis vi forflytter oss kun 50 km øst fra Tromsø kommer man til Skibotn som er en av Norges tørreste plasser (minst nedbør per år). Skibotnområdet samt store deler av Finnmarksletta er egentlig meget velegnet for høsting av solenergi med sitt kalde og relativt tørre klima samt med snø på bakken deler av året. Men hvis man skal bruke solenergi til større kraftverk må man selvfølgelig kompensere for mangel på solenergi i mørketiden med for eksempel vindkraft (som har størst produksjon under vinteren) eller vannkraft.

Bilde 3 Solenergisystemet på UiT’s tak i vinterdrakt Foto: Tobias Boström



Page administrator: Inger Solheim
Last updated: 20.07.2018 11:02
Skip to main content