RokkanLab

RokkanLab
 

Rokkangruppens formål er å måle effekter av reformer, tiltak og politiske beslutninger ved hjelp av de mest avanserte kvantitative metodene som er tilgjengelig. Gruppen tar på alvor at politikken utspiller seg i tid og rom og benytter derfor modeller som fanger opp disse dimensjonene i motsetning til vanlige tverrsnittsanalyser. Vi har spesielt fokus på sub-nasjonale nivåer (regioner, provinser, kommuner og andre territorielle inndelinger) fordi vi, i likhet med Rokkan, mener at disse nivåene har vært understudert i utviklingen av de moderne statene. Vi benytter derfor data som er geokodet ved hjelp av åpne kildekoder som GPS o.l. Videre har gruppen fokus på kausalitetsproblematikken i samfunnsvitenskap. Vi er derfor sterkt opptatt av metodeutvikling. Vi ser for oss at vi under paraplyen til den nye forskningsgruppen i praksis fortsatt vil eksistere som en ‘avdeling’ eller f.eks. som «RokkanLab» for å ivareta akkurat disse aspektene.

Vi har for tiden mye på tapetet og hovedspørsmålet for oss er om det har noen hensikt å legge deler av våre aktiviteter inn under en evt. ny forskningsgruppe til felles nytte Her har vi laget en oversikt over våre aktiviteter som forhåpentligvis kan ha relevans for en ny forskningsgruppe:

1.       GATOR (geo and time coded open registry). Åpent tilgjengelig data verse basert på norske kommunedata med fast kommunestruktur 1945-2016. Per nå ca. 1200 variabler. Vedlikehold/røkting av Gator krever betydelige ressurser, ikke minst pga. endringer i kommunestrukturen. Relevans: Åpenbart en betydelig kilde til informasjon/data om de norske kommunene over et langt tidsrom. Viktig mht. å skille mellom trender, konjunkturer og tilfeldige variasjoner i samfunnsutviklingen og, ikke minst, kontrollere for territoriell avhengighet mellom kommuner (såkalt territoriell autokorrelasjon). Velegnet for å anvende de nyeste metodene innen romlig modellering, kartografi og GIS for å studere den norske samfunnsutviklingen. Også særdeles nyttig for utvelging av case til kvalitative studier. 

2.       Explaining the rise and fall of Social Democracy in post war Europe. Søknad til NFR (ferdigstilles i Paris april 2020). Dette er pt. vår største satsing. Deltakere fra Danmark, Sverige, Finland, Frankrike, Spania, UK m.m.

Relevans: Det nordlige Norden som regionale bastioner for arbeiderbevegelsen og SD vil bli studert spesielt.

3.       Sosial ulikhet i helse. Del av befolkningsundersøkelser i nord.

Relevans: Flernivåanalyser der kommunene og fylkeskommunene (sammen med helseregioner, foretak osv.) utgjør meget viktige forvaltningsnivåer. Kommunene både investerer i helse og fører tilsyn. Sigbjørn har f.eks. vist at ca. 40% av variasjonen i foreskriving av antibiotika til 0-2 åringer (nesten 800.000 resepter over en periode på drøyt 10 år) skyldes systematiske forskjeller mellom kommuner som ikke lar seg bortforklare med andre faktorer. Dette er oppsiktsvekkende for bl.a. Folkehelseinstituttet og farmasøytene knyttet til Institutt for samfunnsmedisin.

4.       Romlig ulikhet i utdanning (assosiert prosjekt via RURED). Analyserer effekter av reformer og tiltak på den romlige/territorielle fordelingen av utdanning i form av skoleprestasjoner, frafall osv. Relevans: Har opplagt relevans all den tid kommunene og fylkeskommunene inngår i skoleforvaltningen. Ikke minst er det disse nivåene som fanger opp de geografiske dimensjonene i skoleverket. Kristian har bl.a. vist at den nye lærenormen virker klart sentraliserende og styrker de skolene som allerede gjør det bra.

5.       Fiskeriavhengighet og fiskerienes betydning for demografisk utvikling i kommunene. Samarbeid med Nofima. Relevans: Opplagt relevant for en evt. ny forskningsgruppe. Funnene så langt viser at landing av hvit fisk (torsk) i kommunene ikke har positive demografiske effekter.

6.       PhD-emne i Big Data. Gruppen har ansvaret for å arrangere et PhD-emne i Big Data i Paris hvert 2. år. Relevans: Utvikle metoder for datainnhenting fra kommuner og fylkeskommuner. Planlagt kurs med Etienne Ollión i Tromsø for å utvikle roboter/script for skraping av data bl.a. fra kommunale og fylkeskommunale nettsider.

7.       Søknad til det regionale forskningsfondet/skoleforskningsprosjekt. Vi er invitert inn i et skoleforskningsprosjekt der vi skal designe metodisk stringente eksperimenter for å teste effekter på læring. Videre muligens etablere medborgerpanel med elever i videregående skole. Relevans: Kommunene og fylkeskommunene har ansvaret for hhv. grunn- og videregående utdanning. Denne typen intervensjoner kan potensielt føre til betydelige innovasjoner i den nord-norske skolen.

8.       Formidling. Gruppen har klare planer for allmenrettet formidling bl.a. ved hjelp av såkalte ‘faktaark’ på 1-2 siders tekst med grafikk o.l. som legges åpent ut på nettsidene våre. Det vil dreie seg om populariserte framstillinger av funn fra forskningen. Vi har videre planer om å etablere mer avanserte grafiske grensesnitt inspirert bl.a. av Gapminder. Relevans: Denne kanalen kan selvsagt benyttes av alle i en evt. ny forskningsgruppe. Forutsetningen er at alt som publiseres oppfyller kravene til dokumentasjon basert på åpne datakilder og åpne kildekoder i henhold til UiTs retningslinjer.