Prosjekter

 

Pågående prosjekter

 

  

ATLAS - kunnskap om Atlantiske dyphavsøkosystemer
UiT er en partner i prosjektet ATLAS som skal skape viktige nye kunnskaper om dyphavsøkosystemer i Nord-Atlanteren. Gjennom dette ambisiøse prosjektet skal dyphavshabitat 
(200-2000 m) undersøkes. Dette er det området der vi har de største kunnskapshullene samtidig som noen arter og  økosystemer er truet.

ClimeFish - tilpasning til verden i forandring

Formål med ClimeFish prosjektet er å legge til rette for å sørge at vekst i sjømatproduksjon skjer i områder og med arter som det er bærekraftig for, gitt den forventede climaforandring. Dette skal bidra til sikre arbeidsplasser og bærekraftig utvikling av kystsamfunn.

PRIMEFISH

Prosjektet har som formål å styrke økonomisk bærekraft og konkurransedyktighet i Europeisk fiskeri og akvakultur. Det europeiske sjømatmarkedet blir analysert med spesjel fokus på torsk, sild, havabbor, havkaruss og laks. (Margrethe Aanesen).

 

 

 

DiscardLess - STRATEGIER FOR GRADVIS ELIMINERING AV UTKAST I EUROPEISKE FISKERIER

Dette EU prosjekt skal bidra til å utstyre fiskerinæringen i EU med kunnskap, metoder og teknologi som må til for å bekjempe utkast. Den viktigste forutsetningen i prosjektet er at ulike interessenter er involvert. Grunnen til det er at utkast av fisk er et samfunnsproblem i like stor grad som det er et forvaltningsproblem. (Claire Armstrong).

 

Climate change

 

NORHED: INCORPORATING CLIMATE CHANGE INTO ECOSYSTEM APPROACHES TO FISHERIES AND AQUACULTURE MANAGEMENT IN SRI LANKA AND VIETNAM

Nha Trang University, Universitetet i Tromsø, Universitetet i Bergen og University of Ruhuna skal i NORHED samarbeide om å bygge opp sterke forsknings- og utdanningsmiljøer på effekten av klimaendringer på marin biodiversitet, fiskeri, akvakultur og kystsamfunn (Claire Armstrong).

 

Motstridende målsettinger i fiskeripolitikken

Fiskeripolitikken har flere og delvis motstridende målsettinger. Hvordan en vektlegger ulike mål vil være avgjørende for hvordan fiskerimyndighetene vil fordele den totale kvoten til ulike fartøygrupper. I dette prosjektet ser vi på målsettingene “ størst mulig lønnsomhet i fiske”  (målt som grunnrente) og “sysselsetting i fiskeridistrikter” (målt som antall sysselsatte i fiske). Vi benytter en  Multiple-Criteria Decision-Making (MCDM) modell som kan benyttes til å analysere avveininger mellom de ulike målsettinger samt å beregne kompromissløsninger der målsettingen blir vektlagt likt.

 

Nettverk av småskalafiskerier

Too Big to Ignore er et kanadisk forskningsnettverk med partnere fra hele verden. Målet er å avhjelpe marginalisering av småskalafiskeriene i nasjonal og internasjonal politikk, samt å utvikle forskningskapasiteter og ledere for å sette globale fiskeriutfordringer på dagsorden. Nettverket omfatter i dag de aller fleste småskala fiskeriområdene (Arne Eide og Svein Jentoft).

 

RACArctic - ROBUSTHET OG TILPASNINGSDYKTIGHET AV ARKTISKE MARINE SYSTEMER UNDER ENDRING

RACArctic projektet skal systematisere informasjon fra regionale studier gjennomført i Japan, USA og Norge for å undersøke variasjoner og trender i økologiske prosesser i Subarktisk og Arktisk klimasonene og effekter dette forårsaker til marine økosystemer i både Stillehavet og Atlantisk del av Arktis. Mulige utfordringer i ressursforvaltning og samfunnsøkonomi som følge av disse effektene skal være i fokus. Formålet er å vurdere om økonomiske systemer er robuste og fleksible nok til å takle mulige miljøendringer (Arne Eide).   

Tidligere prosjekter

 

 

Naturverdier - rekreasjon

Nordmenn bruker i stor utstrekning naturen når de driver rekreasjonsaktiviteter. Men hva er det verdt for oss å kunne ta en tur på fjellet, en fisketur eller vandre i fjæra? Mens næringsaktiviteter som drives i kystsonen kan sette tall på hvor mye deres bruk av kysten er verdt, så finnes det ikke tilsvarende tall for hva kystsonen vår er verdt som rekreasjonsområde for nordmenn. Nature Value er et prosjektet finansiert av Norges Forskningsråd som startet opp høsten 2013 (Margrethe Aanesen).

VERDSETTING AV KALDTVANNSKORALLER

Coral Value er et prosjekt med støtte fra Norges forskningsråd som har som mål å opparbeide kunnskap om hvordan de verdiene kaldtvannskoraller representerer kan gi innspill til hvordan disse strukturene bør forvaltes. Vi bruker både en bio-økonomisk modell og en valgundersøkelse som skal representere "folk flest" som datagrunnlag (Claire Armstrong, Margrethe Aanesen, Jannike Falk-Petersen).

FORSKNING PÅ KLIMAENDRINGER OG SAMFUNN I ARKTIS

ACCESS er et europeisk forskningsprogram om klimaendringer, økonomi og samfunn i Arktis. En av arbeidspakkene hendler om fiskeri, akvakultur og marine pattedyr. En romlig bio-økonomisk modell blir brukt til å se på effekten av klimaendringer på fiskeriene i Barentshavet og hvordan dette påvirker effektiviteten til forskjellige forvaltningsregimer (Arne Eide).

 

 

 

MARINE VERNEOMRÅDER

Vi analyserer implementasjon av marine verneområder i kombinasjon med fritt fiske i en biologisk modell med forskjellige biologiske vekstegenskaper.  Bevaring, restaurering, matsikkerhet, sysselsetting og samfunnsøkonomisk overskudd er blant fiskerienes målsetting. Vi ser på effekten av en slik bred tilnærming til marine verneområder. Dette inkluderer effekten på ressursrente, overfiske, fangst, konsument- og produsentoverskudd, samt sysselsetting (Ola Flaaten, Claire Armstrong, Siv Reithe).

 Sjark i Finnmark (Foto: Jannike Falk-Andersson)

 

 

Økonomiske konsekvenser ved å avskaffe drivstoffsubsidier for fiskefartøy

Prosjektets mål er å anslå effekten av å fjerne drivstoffsubsidier i Norden. I dag er fiskeflåten i praksis unntatt fra mineraloljeavgift, ved at innbetalt CO2- og grunnavgift refunderes. For å få ned drivstofforbruket og utslipp av skadelige klimagasser, vurderer myndighetene å avskaffe flåtens refusjonsordning. Prosjektet er finansiert av Nordisk Råd, og ledet av Staffan Waldo ved Sveriges Landbruksuniversitet. Nofima er den norske underleverandøren til prosjektet, og arbeidet utføres i samarbeid med professor Ola Flåten ved Universitet i Tromsø.

 

 

 

Hamnnes fiskevær (Foto: Jannike Falk-Andersson)

 

 

Fiskerettighetenes samfunnsøkonomiske verdi

I norske fiskerier blir rettigheter som konsesjoner til fartøy og kvoter til fisk gitt gratis fra Staten til fiskebåteierne. Over tid har bl.a. ulike strukturordninger medført at mange av dagens fartøy har en blanding av rettigheter de har fått gratis fra staten og rettigheter de har kjøpt fra andre fiskebåteiere. I de offentlige regnskapene i Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelser og i Brønnøysundregisteret, kan det være vanskelig å skille mellom bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske verdier.  I dette prosjektet, finansiert av interne UiT midler, søker vi å finne ut mer om de samfunnsøkonomiske kostnader og inntekter i fiske. Hvor stor er grunnrenten i norske fiskerier? (Ola Flåten og Knut Heen)

 

 

 

 

 

 

Utdanning for utviklingsland

NOMA-FAME var et masterprogram gitt av Norges Fiskerihøgskole i samarbeid med Universitetet i Nha Trang, Vietnam. Hovedmålsettingen var å møte behovet for økt kunnskap i fiskeriøkonomi og akvakultur i utviklingsland. NOMA-FAME har også en facebookside. 

 

 

 

 

 

NOMA-FAME kullet 2012

 

 

 

Uer på kaldtvannskorall (Foto: imr.no)
 

Høy aktivitet i havets marginer

HERMES (Hotspot Ecosystem Research on the Margins of European Seas) var et interdisiplinært EU prosjekt med mål om å bedre forstå sammenhengen mellom artsdiversitet og funksjonen til marine økosystemer. Fokuset var artsdiversitets hotspots i dyphavet som kaldtvannskoraller, kløfter, anaerobe miljøer og samfunn man finner på på åpne skråninger (Claire Armstrong). 

 

 

 

Nærbilde av Lophelia pertusa (Foto: imr.no)
 

Aktivitet i havet og menneskelig påvirkning

HERMIONE (Hotspot Ecosystem Research and Man’s Impact On European Seas) var en oppfølger til HERMES med fokus på de samme dyphavsøkosystemene. Man så på hvordan disse økosystemene bidrar til de goder og tjenester vi er avhengige av, og hvordan vi påvirker dem. Kunnskapen ble spilt inn EU i forbindelse med utformingen av EU sin miljøpolitikk (Claire Armstrong).

 

 

 

Brosme mellom koraller (Foto: imr.no)
 

Økosystemforvaltning og koraller

CoralFISH (Ecosystem-based management of corals, fish and fisheries in the deep waters of Europe and beyond) var et EU prosjekt som så på interaksjonen mellom korall, fisk og fiskeriene. Målet var å utvikle overvåkning og predikative modellverktøy for økosystembasert forvaltning i dyphavet (Claire Armstrong).

 

 

 

Fiskehavnen i Ville France sur Mer (Foto: Jannike Falk-Petersen)
 

Økosystemforvaltning og EU

MEFEPO (Making the European Fisheries Ecosystem Plan Operational) hadde som mål å vise hvordan økosystembasert fiskeriforvaltning i EUs fiskeripolikk. Prosjektet gikk fra 2008 til 2011 og utviklet økosystemplaner for tre av Europas fiskerier (Claire Armstrong og Margrethe Aanesen). 

 

 

 

 

 

 

Reine Rorbuer i Lofoten (Foto: Jannike Falk-Petersen)
 

Kystsoneforvaltning i EU

SPICOSA var et integrert EU prosjekt med mål om å lage et forskningsrammeverk for å evaluere alternativer for bærekraftig forvaltning av kystsonen. Prosjektet bidro med forståelse av sosiale interaksjoner i kystsonen og hvordan disse påvirker miljøet og fremtidig politikk. SPICOSA var finansiert av EUs sjette rammeprogram for forskning. Det norske bidraget fokuserte på effekten av fisketurisme i kystkommuner og brukte et case-study fra Risør. Ola Flaaten deltok fra Universitetet i Tromsø. I tillegg var Havforskningsinstituttet og NORUT Samfunnsforskning involvert.

 

 

 

 

 

 

NORAD. Improving Training and Research Capacity of Nha Trang University (NTU), Vietnam

 

To NORAD støttede programmer som gikk fra 2003 to 2012 ( http://ntu.edu.vn/en/HOME.aspx). Vår forskningskruppe var ansvarlig for økonomi-delen, noe som inkluderte veiledning av doktorgradsstudenter og forskningssamarbeid. Dette løftet nivået på undervisning, forskningskapasitet og råd inn til fiskeriforvaltningen. Det bidro også til at økonomifakultetet i 2008 kunne organisere den internasjonale fiskeriøkonomikonferansen IIFET(http://oregonstate.edu/dept/IIFET). (Ola Flaaten and Knut Heen).

 

 

 

Lenker til diverse tidligere prosjekter

 

 ATP: http://www.access-eu.org/en/economic_sectors/fisheries.html
 
 
 

 

 

 



Page administrator: Ekaterina Nikitina
Last updated: 21.12.2016 13:57

This is a link to our Enlish home page

Skip to main content