Medlemmer

og hvorfor de ble ressursøkonomer:

 
Claire forklarer forvaltningsvedtak i det nordøst arktiske torskefisket.

Claire Armstrong 

Funksjon: Professor
Telefon: 776 45574
 
Å forstå verden: Da jeg studerte fiskerifag var jeg fasinert av måten bioøkonomi kombinerer menneskelig adferd og økologi på en virkelig tverrfaglig måte. Det forklarte så mye av det vi ser foregår rundt oss i naturen. Jeg innså at jeg måtte studere mer økonomi for å forstå adferd og dermed endte jeg opp med å bli ressursøkonom.

 

 

Ola i Tanzania

 

Funksjon: Professor
Telefon: 776 45544
 
Tilbake til røttene: Jeg ble samfunnsøkonom fordi jeg ønsket å bli gymnaslektor med spesialkompetanse, men startet med utredning og administrasjonsarbeid i det offentlige. Med oppvekst i fiskeværet Skjervøy i Nord-Troms, og nær familie i fiskerinæringen var kombinasjonen av teori fra sosialøkonomisk institutt ved Universitetet i Oslo og praktisk kjennskap til fiskeri og kyst ideelt for arbeidet ved Norges fiskerihøgskole, UiT der jeg begynte i 1979. Seinere har jeg hatt flotte og interessante lengre utenlandsopphold i Canada (University of British Columbia), England (University of Portsmouth) og Frankrike (OECD, Paris der jeg ledet fiskerikontoret i tre år).
 

 

Margrethe regner ut verdien av kaldtvannskoraller.
 

Margrethe Aanesen

Funksjon: Professor
Telefon: 776 44472
 
Helt tilfeldig: at jeg ble forsker. Jeg ønsket å bo i Tromsø på grunn av all snøen og ble tilbudt en jobb innen anvendt forskning ved FORUT (Forskningsstiftelsen ved Universitetet i Tromsø). Jeg drømte om å bli offentlig tjenestemann, men jeg angrer ikke på at jeg ble forsker. Jeg liker å bringe frem kunnskap om relevante spørsmål for samfunnet vårt, sånn som: hva er det verdt for folk å ta vare på kaldtvannskoraller? Hvilke aspekter av fiskeriforvaltningen er viktigst: økologiske, økonomiske eller sosiale?
 

 

Arne tester sine modellprediksjoner fra fiskebåten sin.
 

Arne Eide (leder)

Funksjon: Professor
Telefon: 776 45583
 
Ikke et bevisst valg: Jeg ønsket å skrive en masteroppgave om relasjonen mellom torske- og rekefisket og lage en dynamisk populasjonsmodell med en bio-økonomisk analyse. Jeg ønsket meg to veiledere: en biolog og en økonom, men ble fortalt at jeg ikke kunne ha to. Det personlige egenskapene til Ola Flaaten avgjorde mitt valg, og jeg havnet blant økonomene.
 

 

Eivind på isfiske i "hemmeligvannet"

Eivind Hestvik Brækkan

Funksjon: Førsteamanuensis
Telefon: 776 46024
 

Forstå menneskers adferd: Jeg har alltid ønsket å forstå menneskets adferd, og hvorfor noen land og folk er fattige, mens andre er rike. Jeg oppdaget at økonomifaget hadde en stor verktøykasse for å forstå disse spørsmålene. Forskjellige folk søker å oppnå forskjellige mål, men tilgang på mat forblir essensielt for alle. Hvorfor går noen folk sultne og fattige, mens andre har mer enn nok? Å forsyne en voksende verdensbefolkning med sunn mat medfører at verdens økosystemer blir satt under press. Ressursøkonomi bidrar til å forstå hvordan man kan sikre matforsyningen i verden på en bærekraftig måte.

 

Knut sitt faglige engasjement har bragt ham til Hawaii på forskningsopphold.
 

Knut Heen

Funksjon: Professor emeritus
Telefon: 776 46862
E-post: knut.heen@uit.no 
 
Rike og fattige regioner: Helt tilbake til studietiden på Norges Handelshøyskole har min faglige hovedinteresse vært regionaløkonomi og økonomisk geografi. Hvordan kan vi forklare den geografiske fordeling av økonomisk aktivitet? At noen regioner vokser mens andre blir fattigere? I møte med resursøkonomene på Norges Fiskerihøgskole ble jeg opptatt av hvordan ulike forvaltningsregimer i fiskerinæringen hadde ulike regionaløkonomiske virkninger. I de senere år har regionale konsekvenser av klimaendringer for både oppdrettsnæringen og ville bestander vært mitt hovedfokus. Mitt faglige kontaktnett har ført meg til USA og Canada; til den amerikanske vestkyst og Hawaii.
 

 

Kveitefisker og forsker

 

Bent Dreyer

Funksjon: Professor II

Telefon: 776 29023

God og næringsrik mat: Å vokse opp med et av de mest produktive havområdene i verden som nærmeste nabo forplikter. Å oppleve at et tilsynelatende utømmelig hav kan tømmes, åpner for ettertanke.   Det har fått meg til å reflektere over hvordan kunnskap kan utvikles til å utnytte et produktivt hav til å høste og dyrke sjømat på en økonomisk effektiv og miljømessige bærekraftig måte. 

 

Xuan på mastergradssermonien, Nha Trang University.
 

Bui Bich Xuan

Funksjon: Doktorgradsstudent
 
Fiskerienes nytte av stengte områder: Jeg er forsker i mikroøkonomi ved Universitetet i Nha Trang, Vietnam. Nha Trang Bay, nær min hjemby, var det første marine verneområde i Vietnam. Forskning på verneområdet er for det meste relatert til samfunnsfag og naturfag. Det mangler økonomiske studier som ser på fordelene og effektiviteten av verneområdet som et verktøy i fiskeriforvaltningen. Det motiverte meg til å forske på dette aspektet gjennom å ta en doktorgrad ved Norges Fiskerihøgskole.
 

 

Kofi

Kofi startet tidlig treningen da han kom til Tromsø for å bli en ekte Viking.

 Vondolia Godwin Kofi

Funksjon: Postdoktor

Telefon: 776 45564

 

Optimal bruk av naturressursene: Jeg er fra et lite jordbruks- og fiskerisamfunn i Ghana. Som barn hørte jeg bøndene og fiskerne diskutere fallende produktivitet av jorden og reduserte fiskefangster. Ved University of Cape Coast møtte jeg en forsker som brukte økonomiske teorier til å forklare overforbruket av naturressurser og hvilke konsekvenser ineffektivt bruk av disse har for folk sine liv. Da forsto jeg umiddelbart at min forskning skulle se på optimal bruk av naturressurser. Ved Fiskerihøgskolen vil jeg gjennom min forskning demonstrere hvordan verdsetting av naturen kan bli brukt i bioøkonomisk modellering. Denne kunnskapen kan bidra til optimal bruk av naturen. 

 

Suthamathy på besøk hos en rekefarm i Ninh Hoa, Vietnam.  

Suthamathy Nadarajah

Funksjon: Doktorgradsstudent
Telefon: 776  46416
E-post: suthamathy.nadarajah@uit.no

Et vendepunkt fra landbruk til fiskeri: Jeg er fra Sri Lanka, en øy full av marine ressurser, både levende og ikke-levende. Jeg ble tilbudt et stipend for å gjennomføre en mastergrad i Vietnam (NOMA-FAME) og det var mitt vendepunkt: fra forskning på landbruk til fiskeri. Jeg skrev min mastergradsoppgave i akvakulturøkonomi. Dette gjordet at jeg ønsket å fortsette min karriere innen akvatisk forskning. Som et resultat holder jeg nå på med en doktorgrad i fiskeriøkonomi.  

 

 

Ekaterina på isfiske i Troms. Utforsker rekreasjonsverdien til miljøet!

 

 

Ekaterina Nikitina

Funksjon: Doktorgradsstudent
Telefon: 776 23256

 

Utfordret av Professoren: Jeg startet IFM programmet ved universitetet i 2013 fordi jeg ønsket mer spesialisert kompetanse innen økonomi rettet mot marin ressursforvaltning. Valget var logisk ettersom jeg kommer fra Murmansk (Russland) hvor fiskeriene er en viktig økonomisk faktor. Det mest fascinerende med faget for meg var å undersøke hvordan økologiske faktorer påvirket økonomien. Forskerkallet kom under en forelesning gitt av professor Arne Eide hvor han sa at det var bare to måter å prissette miljøet på, og utfordret studentene til å finne ut mer. Utfordringen ble tatt til følge, og i 2015 ble jeg en del av forskningsgruppen med et doktorgradsprosjekt om økonomisk verdsetting av marine økosystemtjenester.

 

Nilantha De Silva

W. Nilantha De Silva

Funksjon: Postdoktor
Telefon: 406044559

Følger drømmen: som barn drømte jeg om å bli biolog. Jeg har alltid vært glad i naturen og engasjert meg i å beskytte den. Jeg bestemte meg for å bli ressursøkonom ettersom jeg så at disse teoriene fikk meg til å tenke på miljøspørsmål på en annen måte, mer strategisk og effektivt. Som vitenskapelig ansatt ved et universitet i et utviklingsland er undervisningsbelastningen stor og det er lite tid til å forske. Denne postdoktorstillingen i Marin Ressursøkonomigruppen vil være et vendepunkt for min fremtidige forskning.

 

 

Nesha utforsker det marine livet i Tromsø

 

Salpage Nesha Dushani

Funksjon: Doktorgradsstudent
Telefon: +47 45261989
 
En viktig milepæl: Som foreleser ved fakultet for fiskeri og marin vitenskap ved Ocean University i Sri Lanka, er jeg ansvarlig for forskning og undervisning i fiskeriøkonomi og forvaltning. Jeg har en spesiell interesse for hvordan klimaendringer påvirker kysten og folk som bor der. Jeg ønsket derfor å utdanne meg videre innen ressurssøkonomi og fikk anledning til det gjennom NORHED-prosjektet.

 

 

 

Nga opplever vinteraktiviteter i Tromsø

 

Nga Thi Hong Cao

Funksjon: Doktorgradsstudent
Telefon: 776 46388
 
Opptatt av utvikling i hjemmeprovins:
Jeg kommer fra Nha Trang som er en by i Khanh Hoa provinsen i Vietnam. Provinsen ligger på kysten og klimendringer påvirker nå dette området. Spesielt små kystbyer der innbyggerne er avhengige av havet rammes. Der driver folk fiske under miljøendringer som fører til større økonomisk usikkerhet. Mitt Ph.D. prosjekt fokuserer på effekter av klimaendring i sammenheng med fattigdoms-problematikken i min hjemmeprovins. Formålet er å finne strategier som skal hjelpe småskalafiskere å håndtere effekter av klimaendring. 

Ngan lærer om norsk akvakultur under bedriftsbesøk til Lerøy Aurora på Skjervøy (Troms)

Ngan, Le Thi Thanh

Funksjon: Doktorgradsstudent
Telefon: +47 405 72 886
 
Fra bedriftsøkonomi til global forvaltning: Økonomiske konsekvenser av klimaendringen kan merkes på alle nivåer: fra en husholdning og små firmaer til nasjonal og global økonomi. I naturbasert industrier som for  eksempel fiskeri og havbruk er påvirkning størst og da bør hele systemet tilpasse seg fort. I akvakulturbransjen, produktivitet av en bedrift er avhengig av klima mens på høyere nivå skal politiske beslutninger sørge for bærekraftig produksjon framover. Mitt forskningsprosjekt i NFH har som mål å undersøke tilpasningsstrategier hos fiskeoppdrettere under klimatiske forandringer fra både økonomisk og forvaltningsperspektiv. 
Tannaz i Tromsø

Tannaz Alizadeh

Funksjon: Doktorgradsstudent
Telefon: +47 776 20824

Interesse for matte
Jeg har vært interessert i matematikk helt siden jeg var tenåring. Senere begynte jeg å studere økonomi for at der kunne jeg anvende matematiske metoder og mine analytiske evner til problemstillinger som er veldig viktig i dagens samfunn. Det å kunne analysere og predikere er spesielt aktuelt i marinressursenes økonomi der menneskelige økonomisk aktivitet og foranderlig havmiljø påvirker hverandre. Mitt fireårs PhD prosjekt fokuserer stort sett på fartøy dynamikken som jeg skal studere ved hjelp av matematisk modellering og databasert simuleringer. Dette forskningsprosjektet skal bidra til en mer detaljert forståelse av grunnlag og mekanismer av fartøy diversitet.



Page administrator: Ekaterina Nikitina
Last updated: 21.12.2016 12:45
Skip to main content