Kan nye enzymer gi oss løsningen på antibiotikaresistens?

Hva forsker du på?

Digital teknologi i barnehagelærerutdanninga

Hva forsker du på?

Jeg forsker på hvordan studenter bruker digital teknologi i barnehagelærerutdanninga. Jeg har blant annet undersøkt hvordan de bruker Virtualy Reality (VR) til samarbeid og diskusjoner på nett. 

Hvorfor vil du forske på dette?

Jeg er nysgjerrig på hvordan samhandling på nett kan arte seg hvis man møtes som avatarer i et tredimensjonalt virtuelt rom. Hvilke muligheter gir denne typen VR-teknologi for studentenes aktiviteter, kommunikasjon og samhandling på nett? Dette er særlig aktuelt for studenter som tar desentraliserte studier hvor mye av undervisningen foregår på nett.

Hva fikk deg til å bli interessert i akkurat dette fagfeltet?

Jeg jobbet som lærer i skolen før jeg begynte med doktorgrad. Da ble jeg opptatt av hvordan teknologi kan brukes i utdanning. Jeg har hatt en ganske leken tilnærming til feltet og tenkt at det meste kan testes og utforskes selv om ikke alt har varig nytteverdi. Samtidig er det mange utfordringer med ny teknologi som vi må være oppmerksomme på, og som gjør forskning viktig.

Making AI understandable

What is your field of research?

My research focuses on making artificial intelligence (AI) more transparent and understandable. I want to develop methods to make AI systems explain their decisions when analyzing complex information like images and text. I often work with diverse image data, from medical scans to microscopic images, to ensure AI models not only deliver accurate results but also provide clear reasoning behind those results. This is crucial for building trust in AI, whether you're a doctor, a scientist, or just someone using a face recognition app on your phone.

What is your motivation to do this research?

Honestly, I'm a bit like a curious detective. My motivation is simple: curiosity and the need for clarity observing the relentless race in the AI community to achieve higher accuracy.

A pivotal moment was when I realized the societal impact of AI's decisions and the necessity for these systems to explain their reasoning in a comprehensible manner, much like a doctor explaining a diagnosis to a patient. I want to uncover those secrets, not just to satisfy my curiosity, but because it's essential for building trust and ensuring fairness in AI systems.

By making AI interpretable, we can detect biases and errors, ensuring that AI systems are trustworthy and align with ethical standards like the European Union's "Right to Explanation."

Is there a specific experience or inspiration that made you interested in the field?

This journey began not at a lab, but at my family's dinner table in India. Fresh off publishing my first research paper during my Master's, I was eager to share my findings. I first explained my AI research to my brother, a seasoned software developer, using technical jargon. However, he struggled to grasp how the AI could differentiate between microscopic structures like mitochondria and nuclei, despite his technical background.

Next, I turned to my neighbor's 10-year-old daughter, simplifying my explanation to how AI models recognize patterns in images. Yet, her questions about how the AI discerns emotions in animals or recognizes her in photos revealed gaps in my explanation, highlighting my own incomplete understanding.

This experience, filled with questions from both a technical and a child's perspective, led me to realize the importance of making AI not only advanced but also interpretable and transparent. It sparked my interest in interpretable AI, aiming to demystify AI technology and make it accessible and accountable to everyone.

Kroppen på sparebluss

Hva forsker du på?

Jeg forsker på hvordan hamstere setter kroppen på sparebluss for å overleve vinteren. Gullhamstere går i dvale. Sibirske dverghamstere utsetter puberteten og vokser sakte. Jeg forsker på hvordan en sensorcelle i hjernen som kalles tanycytter, gjør dette mulig. Når gullhamsteren går i dvale, er den nesten helt avskrudd, så nær døden at den utfordrer vår oppfatning av å være levende.

Hvorfor vil du forske på dette?

Naturen rundt oss er full av mysterier og ubesvarte spørsmål. Hvordan kan for eksempel gullhamstere med en kroppstemperatur på fire grader overleve? Hvordan kan dyr være ekstremt overvektige i perioder av året, men samtidig helt friske? Hvis vi finner svar på spørsmål som dette, kan vi finne bedre måter å regulere energiforbruket vårt på. 

Hva fikk deg til å bli interessert i akkurat dette fagfeltet?

Helt siden jeg var liten og fanget insekter i hagen, har jeg vært glad i å observere og forstå naturen rundt oss. Jeg er opptatt av hvordan dyr og fugler som lever i ekstreme miljøer, har tilpasset seg og klarer å overleve der. Hvert år lar jeg meg fasinere av hvordan dyr og fugler klarer å forutse og forberede seg på sesongskiftene i lys, temperatur og mattilgang. Å bedre forstå universets mest kompliserte struktur, hjernen, er nøkkelen til å forstå hvordan dyr og fugler her oppe overlever og trives så langt mot nord.  

Blir samer forskjellsbehandlet ved vold og overgrep?

Hva forsker du på?

Håndtering av vold og overgrep mot samer.

Hvorfor vil du forske på dette?

Jeg har et brennende engasjement for at alle som er utsatt for vold og overgrep skal få riktig hjelp, til riktig tid og på riktig måte.

Hva fikk deg til å bli interessert i akkurat dette fagfeltet?

Som ansatt i barnevernet møtte jeg mange barn og unge som hadde vært utsatt for vold og overgrep. Disse møtene skapte et sterkt ønske om å gjøre en forskjell for noen av de aller mest sårbare barna i samfunnet vårt. I tillegg ryster det meg at det å være same er sett på som en risikofaktor for å bli utsatt for vold og overgrep. Vi trenger kunnskap om håndtering av volden, slik at vi kan forebygge og tilby best mulig hjelp til de utsatte.

Hvorfor samarbeider vi?

Hva forsker du på?

Hvorfor lar vi tankene vandre?

Hva forsker du på?
Jeg bruker hjernestimulering for å forske på oppmerksomhet. Forskningen min går ut på å kartlegge hvorfor og hvordan fokuset vårt flytter seg fra en oppgave til noe helt annet, som å planlegge middag eller tenke på noe vi har sett på sosiale media.

Hvorfor vil du forske på dette? 

Oppmerksomheten vår og hva slags informasjon vi velger å fokusere på er en sentral del av livet. Den påvirker alt vi gjør og har stor betydning for valgene vi tar. I dagens samfunn er oppmerksomhet en verdifull ressurs, og store selskaper investerer betydelige summer for å finne de mest effektive måtene å fange vår oppmerksomhet på. Jeg forsker på mekanismene bak hvordan og hvorfor vi flytter oppmerksomheten, slik at vi kan få bedre kontroll over hva vi velger å rette vår oppmerksomhet mot. Målet er at denne kunnskapen en dag kan hjelpe personer med psykiske lidelser som angst og depresjon, eller gjøre oss bedre rustet til å motstå reklame og politisk påvirkning.

Hva fikk deg til å bli interessert i akkurat dette fagfeltet?

Da jeg studerte bachelor i fornybar energi, innså jeg at all verdens teknologi kun har verdi hvis personer med makt velger å ta den i bruk. Alle fagfelt har en fellesnevner: De brukes, opereres og styres av menneskelige valg. Dette vekket min interesse for mennesker og det psykososiale, og jeg ble nysgjerrig på hvorfor vi tar de valgene vi tar, siden de har konsekvenser for alle andre fagfelt innenfor vitenskapen.

Hvorfor har vi så mange ulike legemiddellister?

Hva forsker du på?
Jeg forsker på legemiddellister, og hvor mange ulike legemiddellister én pasient kan ha rundt omkring i helsetjenesten. Listene stemmer ikke nødvendigvis overens, fordi de digitale systemene ikke er koblet sammen og må oppdateres manuelt. I tillegg er det mange papirutgaver av legemiddellisten. Utfordringen blir dermed å sikre at alle har den siste oppdaterte utgaven. Jeg har fulgt legemiddellisten rundt omkring i helsetjenesten for å finne ut hva som faktisk skjer med den. 

Hvorfor vil du forske på dette?

Korrekte og oppdaterte legemiddellister er viktige for pasientsikkerheten. Legemiddelfeil fører til unødvendige innleggelser på sykehus og i noen tilfeller dødsfall. Jeg vil bidra til at min bestefar møter en helsetjeneste som har de beste forutsetningene til å behandle han riktig. 

Hva fikk deg til å bli interessert i akkurat dette fagfeltet?

Det var min veileder Kari Dyb som åpnet øynene mine for dette fagfeltet, og viste meg hvor spennende og viktig det er. I tillegg helte min kollega Unn Manskow bensin på bålet ved å fortelle om forskningen hun allerede har gjort. 

Ny sjømat – nye bærekraftige muligheter

Hva forsker du på?

Jeg forsker på sjømat som blåskjell, sjøpølser og alger, og undersøker hvor miljøvennlig artene langt nede i økosystemet er.

Hvorfor vil du forske på dette?

Jeg er svært interessert i nye matalternativer som vi kan bruke for å skape et større matfat, og for å dekke våre behov for næringsstoffer og kalorier. Under utdanningen fant jeg ut at vi manglet mye kunnskap om de nye matalternativene, og om de faktisk er mer bærekraftige enn dagens alternativer. Jeg har derfor lyst til å finne ut hvilke og hvor store miljøavtrykk det er i sjømat.

Hva fikk deg til å bli interessert i akkurat dette fagfeltet?

Før jeg begynte som doktorgradsstudent jobbet jeg som faglært kokk. Jeg syntes det var utrolig givende, men savnet mer kunnskap rundt sjømat. Jeg tok derfor både en bachelor og master i faget og fant ut at det er mange ting vi ikke vet om sjømat og mat generelt. Jeg brenner derfor ekstra for å finne svarene på disse spørsmålene.

Algae under the Arctic sea ice

What is your field of research?

I study tiny algae in the Barents Sea. Just like the terrestrial plants we might be familiar with, algae do photosynthesis and capture carbon from their environment to grow. They are eaten by other creatures in the ocean, and their carbon makes its way from small crustaceans to polar bears and people. They sustain most of the ecosystem with their activity!

In my PhD work, I measure how active these algae are during the year, from the slow, dark and stormy winter to the blooming spring and the long, sunny summer.

What is your motivation to do this research?

I originally came to Tromsø because I was deeply curious about the Arctic and its extreme seasonal swings. When I got here, I was immediately confronted by a heavily impacted and shifting ecosystem, and sea ice and the life associated with it grabbed my attention and my heart. The fact that it is a rapidly changing environment spurs me into sharing its beauty with people.

Is there a specific experience or inspiration that made you interested in the field?

I would like to look back into my life and see it as a straight line that brought me where I am, with a clear beginning and ending. In reality, it has rather been a collection of meandering twists and turns. It is true that I was in love with the ocean as a child, but I also loved fossils, Belgian comics and goat cheese. I genuinely feel that I could have pursued a career in any direction curiosity took me! I can, however, remember the seed of my fascination with the Arctic: when I was six, I read the book series His dark materials by Philip Pullman, and decided I would one day see Svalbard with my own eyes. I have been privileged enough to do so, and new inspiration continues to unfold ahead.