Limt fast på Svalbard!
Ribbemaneten Euplokamis sp har to lange tentakler som er utstyrt med noen ”knopper” som er en spiraltråd som skytes ut i vannet i nærvær av byttedyr. Foto: Geir Johnsen NTNU/UNIS. |
De siste årene har Berge og Johnsen gjennomført undersøkelser i fjordene rundt Svalbard, både vinter og sommer. Spesielt de siste ti årene har de registrert at en rekke nye arter har etablert seg – de nevner blåskjell, sild, atlantisk torsk og makrell. I år har de også sett noen nykommere, eller i alle fall noen arter som svært sjelden har vært observert på Svalbard tidligere. Denne gangen dreier det seg om en dyregruppe som på norsk omtales for ”ribbemaneter”, og som ofte forveksles med vanlige maneter. Men mens en vanlig manet tilhører en gruppe som heter ”nesledyr” og som er kjennetegnes ved at de har giftkjertler som bedøver eller dreper byttedyret ved kontakt (med en gift som ikke er ulikt den som brenner deg på fingrene når du tar på en brennesle), har ribbemanetene utviklet en helt annen strategi – de bruker lim.
På bildet ser vi en slik ribbemanet – i dette tilfellet en art tilhørende en slekt som heter Euplokamis – og som i liten grad har vært dokumentert fra våre farvann. Nå er riktignok dette mest sannsynlig et resultat av at den er feil-identifisert, og dermed ikke en ny art, men den har definitivt blitt mye mer vanlig de siste årene. Og enda viktigere, den føyer seg inn i rekken av spennende observasjoner fra polarnatten. Mens andre rovdyr bokstavelig talt må lete i mulm og mørke for å kunne se sine byttedyr, svever denne ribbemaneten rolig rundt i vannmassene med sine lange tentakler hengende ut – og med ladede limpistoler klare til angrep. Hver av de runde små klumpene som vi kan se på bildet er en slik limpistol, ladet og klar til angrep. Når et intetanende byttedyr tilfeldigvis kommer i nærheten av tentaklene, skyter så disse limpistolene ut en liten limpinne som fester seg til byttedyret. Ikke ulikt slik en frosk fanger en flue med sin lange tunge. På bildet ser vi noen av disse limpistolene som akkurat er avfyrt i form av en sik-sak tråd. Limpinnen sitter helt ytterst.