Et undersjøisk landskap
– Dette er et topografisk kart over havbunnen i Kongsfjorden på Svalbard. Datagrunnlaget blir bedre og bedre, slik at man kan se flere detaljer som ligger skjult under fjordens overflate, sier instituttleder ved Institutt for geologi ved UiT, Matthias Forwick.
Dette ses ved striper som går parallelt med fjordaksen.
Størst for 150 år siden
Instituttlederen er på Outreach-toktet til UiT, Universitetssenteret på Svalbard og Havforskningsinstituttet med FF ”Helmer Hanssen”, og båten ligger i Kongsfjorden utenfor Ny-Ålesund, vest på Spitsbergen. Denne fjorden er blant flere fjorder på Svalbard der geologer fra Institutt for geologi har undersøkt havbunnen. Målet er å forstå hvordan breene har oppført seg i fortida.
– De fleste breene hadde sin største utbredelse siden siste istid for omtrent 150 år siden. Siden har de blitt stadig mindre, med unntak av gjentatte, kortvarige framrykk, såkalte bresurge.
Her spiller ”Helmer Hanssen” en nøkkelrolle, fordi båten har mange nødvendige, moderne instrumenter. Geologene bruker blant annet et flerstråleekkolodd som er fastinstallert i båtens skrog. Ekkoloddet har over 400 stråler som går i en vifteform på tvers av båtens kjøreretning. Et annet instrument er et penetrasjonsekkolodd, som gjør det mulig å se opptil 100 meter inn i fjordbunnen.
Må forstå fortida
Etter siste istid var breene relativt små. Så begynte de å vokse, og fikk sin største utbredelse for omtrent 150 år siden.
– Havbunnskartene forteller oss hva som skjedde mot slutten av siste istid og de siste 150 årene, men ikke så mye om det i mellomtiden. Årsaken er at når breene har rykket fram i moderne tid, har de fjernet sporene fra denne perioden, sier Forwick.
– For bedre å kunne forutsi endringer i framtida, er det nødvendig med en forståelse av fortida, avslutter Forwick.
