Forskere oppfordres til delingskultur
Et arktisk eventyr
Outreach-toktet er et årlig tokt som arrangeres i samarbeid mellom UiT Norges arktiske universitet og UNIS. Deltakerne i år var sentrale forskningsledere og beslutningstakere fra Tyskland, Danmark/Grønland, USA og Canada. Fra institusjoner som fordeler forskningsmidler var både EU og Norges forskningsråd med.
- Vi ønsker å gi deltakerne en personlig erfaring fra Arktis. Det er viktig med forståelse for hva man forvalter og hva det forskes på, forteller toktleder og marinbiolog ved UiT Norges arktiske universitet Paul Wassmann.
Forskningsfartøyet RV Helmer Hanssen brakte deltakerne med på en uforglemmelig reise fra Longyearbyen og opp til iskanten 81 nord for Svalbard. Helt fra ombordstigningen i Longyearbyen utviklet deltakerne et fellesskap. De besøkte forskningssamfunnet Ny-Ålesund, iskanten, den tidligere hvalfangsstasjonen Smeerenburg, Gravneset i Magdalenafjorden og gruvebyene Barentsburg og Pyramiden. Museumsdirektør Lena Aarekol fortalte gripende historier om fangstfolk og gruvearbeidere som drømte om bedre tider og dermed søkte lykken på Svalbard. Ikledd tykke kjeldresser i den sure vinden kunne toktdeltakerne bare forsøke å forestille seg hvor mye fangstmennene må ha fråsset der de levde i øde landskap omkranset av tundra, snaufjell og isbreer.
Deling av forskningsdata
- Nå som polhavet blir isfritt om sommeren er det viktig at vi får til et internasjonalt arktisk samarbeid. En forutsetning for dette samarbeidet er utveksling av forskningsdata, sier Wassmann.
En helhetlig tilnærming til arktisk forskning krever at data deles og publiseres åpent for alle. Slik har det historisk sett ikke vært, men vi ser et paradigmeskifte hvor stadig flere sørger for at deres data gjøres fritt tilgengelig.
– Oppmerksomheten er rettet mot deling av forskningsdata, og vi er i ferd med å innarbeide gode rutiner for å få det til, sier prodekan for forskning ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE) Jørgen Berge. - Vi bruker mer tid og ressurser på å strømlinjeforme og kvalitetssikre data, slik at de blir brukbare for andre. I fremtiden vil ganske sikkert god og riktig tilgjengeliggjøring av data bli minst like viktig som publisering av data i anerkjente tidsskrifter, sier han.
Norges forskningsråd har utformet retningslinjer for tilgjengeliggjøring av alle forskningsdata. Disse gjelder for data i alle prosjekter som er finansiert av NFR med noen få unntak, og bygger under regjeringens nasjonale strategi for tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata (2018-2021). I likhet med NFR krever også EU offentlig tilgjengeliggjøring av forskningsdata for at forskningsprosjekter skal tildeles midler, og de har helt klare retningslinjer for dette. Også ved UiT er god forvaltning og deling av forskningsdata et viktig prinsipp. Dette slutter seg til Forskningsrådet og EUs prinsipper for forvaltning av forskningsdata. Forskere skal gjøre forskningsdata åpent tilgjengelig for videre bruk, så fremst det ikke foreligger spesielle grunner til ikke å gjøre det.
- Om 100 år er det våre forskningsdata som er vår virkelige arv til kommende generasjoner av forskere, ikke de analysene vi gjør, sier Berge.
Økt samarbeid og nye prosjekter
I farvannene nord for Svalbard ble en spire sådd for et nytt prosjektsamarbeid mellom Norge og Grønland. Deltakere fra UNIS, UiT, NTNU, Aarhus Universitet og den norske ambassaden i Danmark satt i de sene nattetimer for å skissere et felles prosjekt som initieres allerede til høsten.
- Visjonen for dette prosjektet, omtalt som “den polare drømmen” er å lage et observasjonssystem som i sann-tid kan gjøre sammenliknbare målinger av atmosfære, havis og havmiljø på tvers av hele polhavet, forteller toktdeltaker og professor ved NTNU, Asgeir Sørensen. Et slikt klimaobservasjonssystem skal hjelpe forskerne å forstå hvordan de globale klimaendringene påvirker det arktiske systemet og hvordan endringer i det arktiske systemet påvirker Nord-Atlanteren.
Prosjektet skal bygge en bro mellom forskning og teknologi, og deltakerne skal samarbeide om deling av data, infrastruktur, ny utvikling og utdanning. Gjennom bruk av ny teknologi skal man skape en bedre forståelse av havet og nordområdene. Det legges opp til systematiske målinger mellom Grønland, Svalbard og Norge. Dette omfatter marine økosystemer, oseanografi og marin geovitenskap.
– "Den polare drømmen" vil være et samarbeid mellom norske, danske og grønlandske forskere i første omgang, men vi håper at samarbeidspartnere fra mange flere land vil delta i fremtiden, sier rektor ved UiT Norges arktiske universitet Anne Husebekk.
Se video: UiT inngår avtale om internasjonalt forskningssamarbeid
