Plutselig voksen – ungdom i barnevernet trenger bedre ettervern

Voksenlivet kan komme brått på ungdom som er på vei ut av barnevernet. Ny forskning viser at det er behov for større innsats for å hjelpe dem til å stå på egne ben.

Rolland, Tomas
Publisert: 12.06.20 10:27 Oppdatert: 12.06.20 12:13
Harstad

Overgangen til voksenlivets krav kan være tøff og ungdom får ofte hjelp og støtte hjemmefra inntil de klarer å stå på egne ben. For de ungdommene som har fått hjelp fra barnevernet kan denne overgangen oppleves som enda tøffere, da de ofte mangler noen å støtte seg til i familie og øvrig nettverk.

Forskning viser at ungdom som har vært i barnevernet har større risiko for å falle utenfor i voksenlivet. Dette handler om fullføring av skolegang eller utdanning og å få innpass i arbeidslivet. Flere ungdommer med barnevernerfaring mottar sosialhjelp og andre trygdeytelser og har vanskelig økonomi.

For å gi bistand i denne overgangen er det etablert det som kalles for ettervern. Dette innebærer at tiltak satt i verk av barnevernet før ungdommen er fylt 18 år, ved behov og med ungdommens samtykke, kan videreføres eller erstattes av andre tiltak frem til den unge fyller 23 år.

Slike tiltak kan for eksempel være praktisk hjelp når det gjelder bolig, utdannelse, jobb, økonomi og sosialt nettverk eller psykososial støtte.

Tall fra Helsetilsynet viser at det i 2018 var 4425 unge som mottok slikt ettervern fra barnevernet.

Bare 20 prosent får ettervern

UiT Norges arktiske universitet har deltatt i et prosjekt ledet av NTNU Samfunnsforskning, der oppdraget har vært å undersøke hvordan ettervernstilbudet fungerer. Prosjektet er bestilt av Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet (Bufdir) og funnene oppsummeres i rapporten «Ettervern – en god overgang til voksenlivet» 

Portrett
Stipendiat Anne Riise, ved Institutt for barnevern og sosialt arbeid, skriver doktorgrad på ungdoms medvirkning i ettervern. Foto: Tomas Rolland, UiT

– Våre funn viser at kun 20 prosent av ungdommene som potensielt kan få ettervern, får det. I tillegg er det store variasjoner i kvaliteten på tiltakene, sier Anne Riise. Hun er stipendiat ved Institutt for barnevern og sosialt arbeid ved UiT i Harstad og har representert UiT i dette arbeidet.

Hun peker på at det er ulike grunner til at det er så få som mottar ettervern, og at dette hovedsakelig skyldes nedprioritering av ettervern og tidspress i barnevernet.

I tillegg tyder forskningen på at hjelpen i mange tilfeller avsluttes for tidlig.

– Ettervernet skal avsluttes med begrunnelse i barnets eller ungdommens beste, men det vi ser er at det ofte avsluttes uten grundig nok vurdering og at det kan være andre grunner til at det avsluttes tidligere. Dette kan for eksempel være at de overføres til voksentjenester, som for eksempel NAV eller rehabiliteringstjenesten, sier Riise.

Ungdommens motivasjon for ettervern er tosidig

Ungdom som har vært i barnevernet skal få tilbud om ettervern, og de må selv samtykke til videre hjelp. Selv om ungdommen ikke ser behovet eller ikke er motivert for hjelp på det tidspunktet det tilbys, skal det være mulig å ombestemme seg.

Forberedelsene til ettervern starter før ungdommene fyller 18 år og er prosesser som trenger tid for å modnes hos ungdommen. Det kan være vanskelig for ungdommen å se så langt frem i tid. Dette krever en langsiktig tankegang og noen som kan støtte dem og bistå dem i tankene.

– For mange kan det være skummelt og vanskelig å tenke så langt frem i tid. Barnevernet har ofte ikke hatt mulighet til å jobbe tett nok med ungdommene og skape motivasjon hos dem for ettervern. Ofte er tilbudet heller ikke godt nok tilpasset ungdommenes behov, sier Riise.

Hun tror det kan være nyttig å fastsette at ettervern er noe ungdommen har rett på, slik at de skjønner at dette ikke bare er et tilbud de får fordi de vurderes å ha ekstra behov.

Ungdommene trenger voksenpersoner

Rapporten peker på at støtten ungdommene har behov for naturlig nok ligner på den støtten foreldre vanligvis gir egne ungdommer i overgangen til voksenlivet. Dette behovet opphører ikke når ungdommene er 18, 20 eller 23 år – men strekker seg lenger inn i voksenlivet.

– Det handler om å ha personer som er tilgjengelige og bryr seg. De tiltakene som er mest brukt i ettervernet er bolig med oppfølging og økonomisk støtte. Det ungdommene selv sier de trenger er emosjonell støtte. Ungdommene trenger voksenpersoner som stiller opp for dem, også etter kl. 16 og i helga, hvis de trenger noen å snakke med, sier Riise.

Ettervern må prioriteres

I tillegg viser undersøkelsene at ettervern som tiltak nedprioriteres av barnevernet, på bekostning av andre oppgaver.

– Barnevernet har utfordringer med å prioritere dette, og sier at de ofte må prioritere de yngre barna, siden disse saken fremstår som mer prekære, sier Riise.

Hun påpeker at det også kan handle om manglende kompetanse på å jobbe med unge voksne i denne aldersgruppen.

Forskningen viser at de kommunene som jobber godt med ettervern, ofte har politisk enighet om å prioritere unge voksne og at det jobbes tverretatlig i kommunen for ungdom helt ned i tidlig ungdomsalder. Riise tror en nasjonal plan kan bidra til at dette prioriteres høyere i flere kommuner.

– Vi mener det bør utarbeides en nasjonal plan for ettervernsarbeidet, og at dette kan føre til at ettervern blir prioritert på en annen måte enn i dag, sier Riise.

En slik politisk prioritering vil kunne føre til at dette arbeidet organiseres på en annen måte.

– Vi ser at organisering i ungdomsteam også har mye å si for ivaretakelsen av ungdommene. De som jobber med oppfølging av ungdom blir gode på dette, får kompetanse på ordningene som ungdom omfattes av og opparbeider nettverk som er nødvendig for å hjelpe ungdommene, sier Riise.

Riise mener det er mye å hente på å se på organiseringen av arbeidet innad i enkelte kommuner, og at det kan vurderes å gi et tverretatlig tilbud basert på samarbeid mellom barnevernet og andre instanser, som utekontakten, rusomsorg og NAV.

Ikke bare et samfunnsøkonomisk spørsmål

Både tidligere forskning og denne forskningsrapporten viser at ettervern kan fungere og at ungdommer får hjelp gjennom ettervern.

– Forskningen indikerer at ettervern på lengre sikt kan bidra til at det er mindre risiko for at ungdom havner utenfor utdanning og arbeidsliv, sier Riise.

Hun peker på at ettervern er viktig for å sikre at ungdom ikke faller mellom stoler i overgangen til voksenlivet. I en fase av livet der det ofte er flere parallelle overganger og mange ungdommer står overfor viktige valg for framtida, kan ettervern bidra til gjennomføring av videregående skole og nødvendig praktisk og sosial støtte slik at unge føler seg klar for å stå på egne ben.

Gi ungdommene forlenget støtte

I forbindelse med ny barnevernlov har regjeringen foreslått å heve aldersgrensa for ettervern fra 23 til 25 år.

– Vi tror dette er et riktig tiltak og at det vil lønne seg å gi ungdommene forlenget støtte og mer tid i denne fasen av livet, sier Riise.

I rapporten foreslås det at «det offentliges foreldreansvar» må styrkes, der barnevernets arbeid med ungdom i ettervern i større grad må anses som prosesser.

– Som en del av ettervernet bør det tilrettelegges for at ungdommene skal få bo hjemme så lenge de ønsker det, få praktisk, økonomisk og sosial støtte, på lik linje med ungdom uten barnevernerfaring, sier Riise.

I tillegg anbefaler rapporten at ettervernet må ta hensyn til ungdommenes behov for fleksibilitet, medvirkning og framtidsfokus.

– Ungdommenes behov for emosjonell støtte må imøtekommes ved at det legges til rette for langvarige relasjoner som kan være en støtte for ungdommene inn i voksenlivet, sier Riise, som i en forlengelse av dette forskningsprosjektet skriver sin doktorgrad på ungdoms medvirkning i ettervern.

Resultatene underbygges av en rapport fra Helsetilsynet som ble utgitt samtidig, der det har vært et landsomfattende tilsyn med ettervernsordningen. Det ble påpekt lovbrudd i 22 av de til sammen 33 tilsynene. 

Les mer

Les ellers om et UiT-ledet nasjonalt forskningsprosjekt på barnevernets undersøkelsesarbeid viser mange utfordringer: mangel på samtaler med barn, lite planmessighet og mangel på dokumentasjon er noen av dem. 

Rolland, Tomas
Publisert: 12.06.20 10:27 Oppdatert: 12.06.20 12:13
Harstad
Vi anbefaler