Minoriteten blir mer synlig
16. mars er kvenfolkets dag. Kvenene er en av fem nasjonale minoriteter i Norge. Ved UiT drives det ulike typer forskning knyttet til det kvenske språk, historie og kultur.
De fire andre nasjonale minoritetene i tillegg til kvener/norskfinner, er jøder, skogfinner, rom og romanifolket/tatere. Norge har ratifisert Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter og Minoritetsspråkpakten slik at gruppene skal kunne utvikle sin kultur og identitet. Norge ratifiserte avtalen i 1999.
Historiske artikler gjort tilgjengelig
Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL-fakultetet) og Universitetsbiblioteket (UB) ved UiT Norges arktiske universitet ønsker å markere kvenfolkets dag med offisiell lansering av tidsskriftet Arina som åpent tilgjengelig nettutgave.
Tidsskriftet Arina: Nordisk tidsskrift for kvensk forskning / Pohjoismainen kveenitutkimuksen aikakausjulkaisu ble i fjor digitalisert og er nå åpent tilgjengelig gjennom UiTs publiseringstjeneste Septentrio Academic Publishing. Mellom 2002 og 2010 publiserte tidsskriftet fem utgaver med innhold om forskning relatert til kvener og det kvenske. Redaktører for tidsskriftet var Anitta Viinikka-Kallinen (Universitetet i Tromsø) og Egil W. Sundelin (Høgskolen i Finnmark). I alt ble det publisert rundt 30 artikler. Alle artiklene er publisert på to språk; norsk eller svensk og finsk. Noen få tekster er på kvensk. Artiklene favner flere emner som kulturhistorie, litteraturvitenskap, samfunnsvitenskap og språkvitenskap. Artikkelforfatterne kommer fra Norge, Finland, Sverige og Russland, og representerer framstående minoritetsforsking innenfor de ulike fagområdene. Mange av artiklene formidler kunnskap og forskingsresultater som kom med nye perspektiver den gang artiklene kom ut, og som fremdeles i dag er aktuelle.
Det er Arina-redaktør Anitta Viinikka-Kallinen, førsteamanuensis i finsk og kvensk kultur og litteratur på Institutt for språk og kultur, og Philipp Conzett, fagansvarlig for finsk og kvensk ved Universitetsbiblioteket, som har initiert og holdt i trådene for digitaliseringsprosjektet. De har kontaktet over 40 forfattere og oversettere for å få deres samtykke til å dele Arina-artiklane på nett med åpen tilgang («Open Access»).
Det overordnede målet med digitaliseringsprosjektet har vært å gjøre kunnskap om kvensk forskning mer tilgjengelig, også utover akademia, og dermed å bidra til den pågående revitaliseringa av kvensk språk og kultur. Selv om artiklene er mer enn ti år gamle, står innholdet seg godt, og den kvenske forskningen som har blitt publisert i Arina når nå bredere ut enn noen gang.
Dekan ved HSL-fakultet Sonni Olsen og UB-direktør Johanne Raade er svært glade for at Arina nå har blitt tilgjengelig for et større publikum. UiT er den eneste høyere utdannings- og forskingsinstitusjonen som har kvensk i fagkretsen og derfor har et særlig ansvar for kvensk. Det å gjøre kunnskap om kvensk åpent tilgjengelig er et viktig samfunnsbidrag fra UiT.
Forskning og samhandling
En egen forskergruppe ved UiT leder arbeidet med et større prosjekt kalt IMMKven. Prosjektet ble til ut fra et ønske om å finne ut mer om prosessene som er i gang for å aktivisere og vise fram den kvenske kulturarven i samtida. Feltarbeid som ble gjennomført viste klart at den kvenske kulturarven er aktuell på mange måter og har en langt større aktivitet enn hva forskerne hadde ventet.
«Den nye synliggjøringen av kvensk kulturarv som fanget vår oppmerksomhet ble spesielt tydelig på noen nye arenaer. Dette gjaldt særlig festivaler og forskjellige offentlige kulturarrangement, men også forskjellige kulturnæringer basert på kvensk kultur, innenfor alt fra turisme, teater, og til ølbrygging», skriver forskergruppen i sin blogg.
Nå skal forskerteamet med UiT-professorene Kjell Olsen, Trine Kvidal-Røvik, Stein Roar Mathisen og doktorgradsstipendiat Gyrid Øyen sammen med Nicolaysen Film AS og Vadsø museum – Ruija kvenmuseum lage en større vandreutstilling.
Forskningen er forankret i forskningsgruppa Narrating the Postcolonial North ved UiT og har en totalramme på litt over 7,8 millioner kroner. Prosjektet skulle egentlig avsluttes i 2020, men er forlenget ett år på grunn av korona. Vandreutstillingen vil ikke være klar før 2022. Prosjektet har en referansegruppe bestående av Ihana, Vadsø museum - Ruija kvenmuseum, Halti kvenkultursenter IKS, Egil Sundelin og Hilja L. Huru. I tillegg involverer prosjektet en internasjonal faggruppe som består av professorene Peter I. Crawford (Aarhus University), Mara K. Berkland (North Central College) og Lisa A. Flores (University of Colorado at Boulder).
Innsyn i forskningsprosessen
Professor Trine Kvidal Røvik forteller at vandreutstillingen er ment å være en lettreist utstilling, hvor publikum blir invitert til opplevelser og interaktivitet, framfor teksttung utstilling.
– Det vi gjør er å bringe inn utvalgte temaer, tekst, foto gjenstander og filmmateriale. Alt vil være inspirert av de ulike lokalitetene hvor forskningen i prosjektet har foregått. Altså vil vi la besøkende få innsyn i forskningsprosessen og hvordan de ulike miljøene har delt av sin tid og sine erfaringer med oss, har latt seg intervjue og har latt oss observere og dokumentere, forklarer Trine Kvidal-Røvik.
Utstillinga, som er finansiert av Norges forskningsråd, har fått navnet «Siemen – frø» og baserer seg på arbeid fra forskningsprosjektet IMMkven, og ledes av Kristin Nicolaysen.
De ulike institusjonene som skal samarbeide med UiT om vandreutstillingen er Vadsø museum – Ruija kvenmuseum, Kvensk institutt i Børselv, Verdensarvsenteret for bergkunst i Alta, Nord-Troms museum og Halti Kvenkultursenter, og Norges arktiske universitetsmuseum.
Dette skjer på kvenfolkets dag
Den kvenske avisa Ruijan-Kaiku har lagd en sammenstilling av ulike arrangementer som forskjellige kvenske miljø arrangerer på kvenfolkets dag.
Digitaalinen – digitalt
Stortingspresident Tone Wilhelmsen møter elever ved Børselv skole på Teams klokken 09.
Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto (NKF-RK) arrangerer digital feiring av dagen som streames på Facebook Live klokken 18–19.
Hansinkenttä – Storslett
Halti kvenkultursenter IKS – Haltiin kväänisentteri arrangerer popup-utstilling i sine lokaler på Storslett. Klokken 15 kommer Hanne Jorunn Woldstad som har illustrert tegningene i utstillingen og til boken Varis ja harakka (Kråka og sjura).
Alattio – Alta
Alta museum og Alta kvenforening arrangerer språkkafé på museet med John Andersen og Håkan Funck som vil snakke om fiske i sjøen, i elva og i fiskevannene våre på kvensk. Arrangementet starter klokken 18 og krever påmelding.
Porsanki – Porsanger
Porsanger kvenske språksenter har et eget opplegg for ungdommene i den kvenske og finske klassen ved Lakselv ungdomsskole som skal få besøke språksenteret og høre foredrag fra Hilde Skanke og se film.
I tillegg vil ungene fra Bærtua og Østerbotn barnehage og fra Lakselv barneskole få ha et eget opplegg ute. Her skal de få kjøre hest og slede i Lakselv sentrum, og få servert kake, boller og saft.
Horten
På biblioteket i Horten blir det utstilling av kvensk litteratur, en utstilling som Unni Elisabeth Eriksen har ansvaret for. Utstillingen vil være å se hele tirsdagen.
-
Fiskeri- og havbruksvitenskap - bachelor
Varighet: 3 År -
Fiskeri- og havbruksvitenskap - master
Varighet: 2 År -
Master of Philosophy in Visual Anthropology
Varighet: 2 År -
Sosialantropologi - master
Varighet: 2 År -
Arkeologi - master
Varighet: 2 År -
Instrument 2
Varighet: 2 Semestre -
Hørelæredidaktikk - master
Varighet: 2 År -
Peace and Conflict Transformation - master
Varighet: 2 År -
Indigenous Studies - master
Varighet: 2 År -
Human Rights Policy and Practice - master
Varighet: 2 År -
Geosciences - master
Varighet: 2 År -
Biology - master
Varighet: 2 År -
Technology and Safety in the High North - master
Varighet: 2 År -
Law of the Sea - master
Varighet: 3 Semestre -
Biologi - bachelor
Varighet: 3 År -
Sosiologi - master
Varighet: 2 År -
Strategisk ledelse og økonomi - erfaringsbasert master
Varighet: 5 Semestre -
Samfunnsplanlegging og kulturforståelse - bachelor
Varighet: 3 År -
Sosiologi - bachelor
Varighet: 3 År -
Arkeologi - bachelor
Varighet: 3 År -
Spansk - årsstudium
Varighet: 1 År -
Statsvitenskap - bachelor
Varighet: 3 År -
Pedagogikk - master
Varighet: 2 År -
Religionsvitenskap - bachelor
Varighet: 3 År -
Likestilling og kjønn - årsstudium
Varighet: 1 År -
Historie - bachelor
Varighet: 3 År -
Religionsvitenskap - master
Varighet: 2 År -
Geologi - bachelor
Varighet: 3 År -
Samfunnsplanlegging og kulturforståelse - master
Varighet: 2 År -
Kjemi - bachelor
Varighet: 3 År -
Økonomi og administrasjon - bachelor
Varighet: 3 År -
Samfunnssikkerhet og miljø - bachelor
Varighet: 3 År -
Økonomi og administrasjon, siviløkonom - master
Varighet: 2 År -
Ledelse, innovasjon og marked - bachelor
Varighet: 3 År -
Ergoterapi - bachelor
Varighet: 3 År -
Grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn - master
Varighet: 5 År -
Russlandsstudier - bachelor
Varighet: 3 År -
Grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn - master
Varighet: 5 År -
Samfunnssikkerhet - master
Varighet: 2 År -
Kunst - bachelor
Varighet: 3 År -
Kunsthistorie - master
Varighet: 2 År -
Musikkutøving - bachelor
Varighet: 4 År -
Musikkutøving - master
Varighet: 2 År -
Religionsvitenskap - årsstudium
Varighet: 1 År -
Russisk - årsstudium
Varighet: 1 År -
Romfysikk, sivilingeniør - master
Varighet: 5 År -
Klima og miljøovervåkning, sivilingeniør - master
Varighet: 5 År -
Samfunnsøkonomi med datavitenskap - bachelor
Varighet: 3 År -
Sosialantropologi - bachelor
Varighet: 3 År -
Organisasjonsdesign og ledelse - master
Varighet: 2 År