– Bare ull er godt nok under arktiske forhold

Sigmund Andersen, som er førstelektor og fagansvarlig for arktisk naturguide på Svalbard, har noen tips om bekledning til studentene som skal drifte Finnmarksløpets sjekkpunkter.

Bekledning kulde Svalbard
FLERE LAG: Førstelektor Sigmund Andersen anbefaler flere lag med ull innerst og understreker viktigheten av å beskytte bar hud dersom det er kulde i kombinasjon med vind. Foto: Privat/UiT
Portrettbilde av Kveseth, Magne
Kveseth, Magne magne.kveseth@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Publisert: 24.02.22 09:00 Oppdatert: 22.02.23 10:14
Arktis Bærekraft Idrett og friluftsliv Klima Om UiT Studentliv / Studier Alta Svalbard

Skiløpere pulk Svalbard
UTSTYR: På tur med studenter på Svalbard er det utstyret som avgjør om man holder varmen eller ikke. Foto: ANG/UiT

Skal du på tur, om det er på ski, med hund eller snøscooter så gjelder definitivt regelen om å kle seg etter forholdene. Førstelektor ved Idrettshøgskolen ved UiT, Sigmund Andersen som bor på Svalbard har noen enkle regler for hva som skal til for å unngå frostskader når man er ute på tur.

Vinden er hovedfienden

– Jeg bruker å si at hva man kler på seg om vinteren skal være avhengig av hvilken aktivitet man er med på. Og så kommer alt an på været, uansett om man går på ski, kjører hund eller er på scootertur. Det kan eksempelvis være beinkaldt, men ingen vind og små sjanser for å forfryse seg. Er det kaldt og vind, så er det å beskytte ansikt og hender kanskje det viktigste, for å unngå forfrysninger. Frostskader på bar hud er det man aller først må sikre seg mot – og da kan bruk av balaklava (Finlandshette) og skikkelige votter være forskjellen som avgjør om man får frostskader eller ikke, sier Andersen.

Utfordringer for enkelte

For noen av de internasjonale studentenes del, kan det være en del andre utfordringer enn når det gjelder nordiske borgere eller andre studenter som er vokst opp i kaldere klima.

Telt Svalbard påkledning
SIKRING: Naturguidestudentene på Svalbard må gjennom omfattende opplæring for å kunne bruke utstyret og bekledningen riktig. Foto: ANG/UiT

– Mange er kanskje ikke engang kjent med at ull stort sett er det eneste som er godt nok når man skal på tur i arktiske forhold. Jeg bruker si at man må starte med ull innerst og det må være ull, for blir man våt er bomullsklær svært lite brukbart fordi det tørker for seint. Jeg anbefaler alltid studentene våre å bruke flere lag med ull. På beina for eksempel starter man med et par tynne ullsokker innerste, deretter et par tykke utenpå der igjen. Og da er det selvfølgelig viktig at skoene er store nok for å gi plass til flere lag sokker, sier Andersen.

Flere lag gir isolasjon

På kroppen ellers er det samme regel som gjelder, gjerne flere lag med ull og kanskje en tykk ullgenser ytterst, før man bruker enten en fleecejakke, en skalljakke eller en tynn dunjakke utenpå der igjen. Bruker man en tynn stillongs innerst er det lurt med en tykkere og mer romslig bukse utenpå der igjen, før man avslutter med en vindtett bukse. Sørger man for at klærne er romslige, får man luftlag mellom klesplaggene og skaper på den måten isolasjon i form av luft mellom lagene.

Svalbard naturguide skredkurs
SØKESTENGER: Her gjennomgår Svalbardstudentene fra UiT et skredkurs som er obligatorisk i naturguidestudiet. Foto: ANG/UiT

Avhenger av aktivitetene

– Selv bruker jeg gjerne en bomullsanorakk på overkroppen ytterst, men har alltid en dunjakke i sekken for å kunne ta på hvis det blir for kaldt og litt avhengig av typen aktivitet man driver med, sier Sigmund Andersen.

Han er nøye på å understreke viktigheten av å unngå frostskader:

– Det gjelder for våre studenter her på Svalbard særlig under turer knyttet til undervisningen og når jeg forstår at de internasjonale studentene ved UiT-emnene FRI-1803 Winter Outdoor Activities og FRI-1460 Hundekjøring skal ut og drifte sjekkpunkt på Finnmarksløpet, er det av store betydning at de også får en grunnleggende kunnskap om hvordan de skal kle kulda ute. 

Nedkjøling kan være livsfarlig

Det er forbundet med potensiell livsfare å bli nedkjølt, kald og livløs. Finner man personer som er kald og livløs, skal disse personene alltid ha vanlig førstehjelp og varmes opp, aller helst på sykehus. 

Ifølge Store norske leksikon er vanlige årsaker til hypotermi ulykker hvor kroppen samtidig utsettes for kraftig nedkjøling. Eksempler på dette kan være fall og/eller hvor en person eksempelvis går gjennom isen og nær drukner i særdeles kaldt vann. Ikke overraskende er at fiskere er en særlig utsatt yrkesgruppe. Er man utsatt for en ulykke som fører til bevisstløshet utendørs, er riskoen tilstede for at kjernetemperaturen i kroppen faller raskt. Turer i fjellet uten tilstrekkelige gode klær og god nok planlegging kan føre til alvorlige situasjoner. Hvert år må mange reddes ut av fjellet av frivillige eller profesjonelle redningsmannskaper og nedkjøling eller hypotermi rammer for det meste folk som ikke har noen beskyttelse mot omgivelsene.

Bruker man  alkohol eller andre rusmidler som nedsetter kroppens evne til å registerer at man har blitt kald, er situasjonen ofte ekstra farlig. Det er fordi hjernen hemmes i å registrere at man blir kald og fordi man ikke for eksempel kler seg godt nok, skjer det en raskere nedkjøing av kroppen. En frostskade i fingre eller tær er en lokal skade, mens hypotermi er en av hele kroppen.

Hypotermi

  • Mild hypotermi (kroppstemperatur 35–33°C): Skjelving og økende sløvhet.
  • Moderat hypotermi (kroppstemperatur 32–29°C): Skjelving avtar, nedsatt bevissthet, eventuelt hallusinasjoner.
  • Alvorlig hypotermi (kroppstemperatur under 28°C): Skjelving opphørt, bevisstløs, langsom og svak pust, kan være i live og mistolkes som død. Hjerterytmeforandringer, eventuelt hjertestans.

Kveseth, Magne magne.kveseth@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Publisert: 24.02.22 09:00 Oppdatert: 22.02.23 10:14
Arktis Bærekraft Idrett og friluftsliv Klima Om UiT Studentliv / Studier Alta Svalbard
Vi anbefaler