Sjekkpunkt Levajok inspirerer til lagarbeid

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.

De tyske studentene som tok i mot UiT-ledelsen hadde akkurat gjort seg ferdige med sitt sekstimers skift på det sjekkpunktet som beskrives som det mest travle av alle i Finnmarksløpet. Rektor ville vite hva de kunne lære ute i felt som de ikke kunne få i teorien på campus.

rektor studenter Levajok — BEGEISTRING: De tyske studentene svarte villig vekk på rektors mange spørsmål om praksis ved sjekkpunktet Levajok. Foto: Christian Halvorsen/UiTT

Allsidig læring

Aller først slo de fast at var det fantastisk å være med på starten Finnmarksløpet i Alta sentrum. Dernest kom det helt konkrete svar på hva de lærer. Teamwork, organisering og lederskap mente de tyske studentene var noe av det viktigste de lærer når de gjennomfører praksis under ledelse av universitetslektor Ingvild Lakseide Fossøy.

– Mange av oss har ikke all verdens erfaring med hund, men når kjørerne kommer inn til sjekkpunktet og vi tar oss av hundene og får dem på plass der de skal hvile, da må vi gjøre som vi har full kontroll, for kjørerne stoler fullt og fast på oss når de trekker seg tilbake for å hvile. Når det kommer til couching, så lærer vi det også, fortalte studentene.

En blandet gruppe

UiT-studentene på sjekkpunktet er en internasjonalt sammensatt gruppe. De fleste norske, men mange fra Tyskland, Finland og til og med en fra Frankrike. Læreren deres på hundekjøringsemnet ved UiT, Ingvild Lakseide Fossøy forteller at de forsøker å blande studentgruppen slik at alle skal få maksimal læring ut av sin praksis. På sett og vis blir dette eksperimentell læring, hvor man plutselig står oppe i situasjoner som skal løses og det viser seg at jo mindre man kan og vet, desto viktigere bir det å kunne jobbe i team, fungere som et lag.

Selv forteller studentene fra Tyskland at man gjennom et slikt praksisopplegg lærer alle i gruppa å kjenne og man lærer å ta hensyn til hverandre. De mener det å lære av hverandre er nyttig også med tanke på fremtidig yrkesliv og seinere kunne sette seg inn i de mange ulike kodene som skal knekkes på en arbeidsplass.

Tveiterås og tysk student — PROREKTOR: Kathrine Tveiterås hadde mange spørsmål om undervisningen for deltakerne på hundekjøringsemnet. Foto: Christian Halvorsen/UiT

Mange emner om forskning

Rektor ville vite om studentene også får den akademiske siden av studiet dekket gjennom en slik praksis. Og universitetslektor Ingvild kunne berolige med at de gjør det også, selv om den akademiske delen av studiet ikke er særlig synlig når studentene arbeider med mottak og registrering av de mange hundespannene ved sjekkpunktet.

– Her gjør de en kjempegod jobb og så er det fokus på hvordan forskningen ser på hundekjøring når vi arrangerer de ulike seminarene tilbake på campus, sier Ingvild Lakseide Fossøy.

Hun fortalte om de ulike studieretningene som studentene kommer fra, noen fra UiT Idrettshøgskolen og andre fra reiselivsstudiet ved Institutt for reiseliv og nordlige studier.

Brukes i bacheloroppgaven

En av de norske studentene, Ina, som studerer friluftsliv og holder på med bacheloroppgave fikk spørsmål fra prorektor for undervisning, Kathrine Tveiterås, om hun kan bruke noen erfaringer fra praksis inn i oppgaven.

Hun fortalte hvordan de organiserte mottaket av hundene på sjekkpunktet hvor det til tider e svært travelt, sier både 1200-klassen og 600-klassen i Finnmarksløpet alle skal innom dette sjekkpunktet. Hennes fokus var mye på sikkerhet og hun fortalte at hun ser på hva kjørerne gjør om de gjør ting forskjellig, blant annet. Noe hun vil presentere i sin bacheloroppgave.

En av de finske studentene understreket samarbeidet mellom studentene som et viktig læringspunkt.

Kveseth, Magne magne.kveseth@uit.no Kommunikasjonsrådgiver

Publisert: 14.03.22 10:01 Oppdatert: 14.03.22 10:03

Arktis Helse og velferd Idrett og friluftsliv Om UiT Reiseliv Studentliv / Studier Alta