Få utskriftsvennlig versjon ved å trykke på denne

Kirka - sannhet og forsoning

Sannhet- og forsoningskommisjonen vil komme med sine vurderinger av den rollen kirke og misjon har hatt i fornorskingen.  Kommisjonsleder Dagfinn Høybråten mener det ikke kan erstatte selvransakingen og erkjennelsen som må komme fra Den norske kirke.

FORSONING: Leder Dagfinn Høybråten deltok på kveldsgudstjenesten i forbindelse med Den norske kirkes forsoningskonferanse. Foto: Trefoldighetskirken

Av leder i Sannhets- og forsoningskommisjonen, Dagfinn Høybråten

Nylig inviterte Samisk kirkeråd, Kirkerådet og Bispemøtet i samarbeid med KUN/VID Tromsø til Forsoningskonferanse i Oslo. Sannhets- og forsoningskommisjonen var på programmet, og det var fint å benytte muligheten til å reflektere rundt hva forsoning innebærer for oss i Norge. Dette sett i lys av den fornorskingspolitikk og urett som kommisjonen gransker, og som Den norske kirke både var forkjemper og motstander av. Kommisjonen synes det er positivt at Den norske kirke på denne måten tar ansvar for å løfte mellomfolkelig forsoning, samtidig er selvransakelse viktig også for kirken.

Sannhet og forsoning er store ord. Det oppdraget Sannhets- og forsoningskommisjonen er gitt er formidabelt. Vi skal granske historien om fornorsking av samer, kvener, norskfinner og skogfinner og konsekvensene av denne frem til vår egen tid. Vi skal gjøre det ved å hente fram alt relevant kildemateriale, og høre folks egne fortellinger om urett.

Det blir ingen forsoning uten sannhet, og ingen sannhet uten ransakelse, erkjennelse og anerkjennelse av uretten og dens negative konsekvenser. Forsoningen i Norge må bygge på dette - erkjennelse av og oppgjør med uretten. Men også erkjennelse av hva majoritetsbefolkningen har tapt av kunnskap og kulturell rikdom.

Sannhets- og forsoningskommisjonen kan legge til rette for og fremme forsoning. Men verken kommisjonen eller Stortinget kan vedta en tilstand av forsoning. Det er en samfunnsprosess som vil ta lang tid. Få har illustrert dette bedre enn Svenska kyrkan gjennom sin hvitbok over de historiske relasjonene mellom Svenska kyrkan og samene, og sitt oppgjør med og bekjennelse av ansvar - og gjennom sin unnskyldning. En unnskyldning til Samene i Sverige som ikke var generell, men konkret og direkte, punkt for punkt, med kirkens biskoper og erkebiskop på kne foran representantene for dem uretten ble begått mot. Og så legger den samme kirken til rette for en tiårig forsoningsprosess. Dette er spennende og løfterikt. Vi håper at det inspirere kirken i Norge til, ut fra sin historie, å ransake, erkjenne, anerkjenne og ta sin del av ansvaret for den videre forsoningsprosessen.

Sannhet- og forsoningskommisjonen vil komme med sine vurderinger av den rollen kirke og misjon har hatt i fornorskingen. Men det kan ikke erstatte selvransakingen og erkjennelsen som må komme innenfra.

Kommisjonen har tatt imot og anerkjent mange hundre personlige historier som er sterke personlige vitnesbyrd om fornorsking. Granskningen har berørt oss dypt, og vi har blitt overrasket over hvordan fornorskingen har kastet lange skygger inn i vår egen tid. Sannheten gjør vondt. Samfunnet har nå en gylden anledning til erkjennelse og oppgjør med urett. Kommisjonen vil gjøre sin del av jobben for at dette skal lede til fortsatt forsoning.

På veien skal kommisjonen levere en grundig rapport som viser fornorskingens mange sider, formidle denne kunnskapen, og få frem hvordan den har påvirket og fortsatt påvirker menneskers liv. Fremover er det viktig at en enda større del av samfunnet tar del i forsoningsprosessen, gjennom å få mulighet til å ta fornorskingshistorien og konsekvensene av den innover seg. At vi setter oss inn i den, vet om den, og tar bedre valg for fremtiden. At vi alle sammen lar oss berøre, og velger å se mot et mer forsonet samfunn.

Stortinget og styringsverk må gjøre sin del, men også samfunnet ellers med sivilsamfunn og kirke må ta nye og nødvendige skritt på den veien som heter forsoning. Da kan vi oppleve at sannheten som gjør vondt, kan bli sannheten som setter fri.



Page administrator: Inger Elin Kristina Utsi
Last updated: 16.05.2022 13:40

    Postadresse

  • Sannhets- og forsoningskommisjonen
  • Handelshøgskolen
  • Postboks 6050 Langnes
  • 9037 Tromsø