Hva skal inn her?
Med helt spesielle toner og frekvenser synger knølhvaloksen i en stille natt i en fjord i Nord-Norge. Men hvilken sang synger han? Og hvem kommuniserer han med?
Det skal vår marinbiolog Sofia finne ut mer om, i et samarbeidsprosjekt mellom UiT og Havforskningsinstituttet.
Det er bare hannen, eller oksen som den kalles, som synger. Lyden lages med strupehodet og kan høres over en avstand på minst 30 kilometer.
Siden lyd bærer svært godt i vann kan knølhvalen kommunisere med infralyd, en lavfrekvent lyd som kan høres over enorme distanser, kanskje over flere hundre kilometer.
Her kan du høre knølhvalens helt spesielle sang:
Sofia har altså lyst til å finne ut hvordan den norske sangen ut og hva som er spesielt med den.
Når hun får alle detaljene på plass kan hun sammenligne sangen med knølhval fra andre geografiske områder, se på hvor hvalene vandrer og hvordan de utveksler informasjon via denne spesielle kommunikasjonsmetoden.
En masterstudent skal hjelpe henne med dette møysommelige arbeidet fra høsten av.
Forskeren forteller at knølhval ikke er lett å forske på fordi de lever langt ut på havet, og de er vanskelige å følge fordi de vandrer over store områder.
I tillegg er det vanskelig å se om dyrene er okse eller ku. Det er selvfølgelig lettere hvis de har en kalv med seg, da vet man at det er en hvalku.
Det fins en del ulike teorier om hvorfor hannen synger som han gjør.
Tidligere trodde man at hannen bare sang for å lokke til seg knølhvalkua på paringsområdene i Karibia eller andre sørlige breddegrader, men de siste 5 årene har man funnet ut at hvalen synger også her i nord.
Til norskekysten kommer de i hovedsak for å spise. Men kanskje synger knølhvalen også når han svømmer rundt i Barentshavet?
Dette vet forskerne foreløpig lite om. Men andre forskningsstudier har funnet ut at når hannen synger, så tiltrekker han seg faktisk flere okser enn kuer.
Sangen til knølhvalen har antageligvis vært viktig for evolusjonen av dyret.
Det foregår mye kommunikasjon mellom de store dyrene. Sofia forteller at knølhvalene ikke har det som trengs rent fysiologisk for å bruke en slags sonar, sånn som flaggermus og spermhval kan gjøre. Men de bruker lyder for å finne mat, for å finne partnere, for å navigere, og for å skremme andre dyr.
Hvalene er veldig sosiale dyr og det er via lyder de får kontakt med hverandre. Mest sannsynlig kommuniserer de noe kulturelt og noe som har med forhold hvaler i mellom å gjøre.
Lydene hvalene lager øker rett og slett sjansene bestanden har for å overleve.
Etter at knølhvalen har spist seg mett og god i norske fjorder, så setter han kursen mot Karibia og mens andre hanner reiser til Kapp Verde.
Sofia forteller at sangen kan endre seg etter hvor oksen drar for å pare seg. Oksen som drar til Karibia synger annerledes enn oksen som drar til Kapp Verde.
Et interessant spørsmål er om han tar med seg en sang fra paringsområdet og endrer til en fellessang ved beiteområdet, eller om han faktisk kommer til paringsområdet med en unike sang og forlater Karibia med en felles sang som alle oksene synger.
Sofia forteller at fra år til år så endrer hvalsangen seg litt. Så plutselig skjer det en slags sang-revolusjon, der sangen endrer seg totalt.
Dette har forskere observert blant annet i Antarktis. Men det er noe forskerne enda ikke har observert i våre farvann.
Det blir spennende å følge med på hvordan knølhvalens sang utvikler seg langs norskekysten i tiden fremover.
Sofia lover å holde oss oppdatert.
