Hva skal inn her?
Og nå spør du deg kanskje med en gang: vet vi ikke hvor skipene er – eller hvor de skal, og hva de er lastet med?
Jo da, i hvert fall til en viss grad. I dag følges store lasteskip på ferden over verdenshavene ved bruk av såkalte AIS-data. Forkortelsen står for Automated Identification System data.
AIS`en gir deg skipets posisjon via signaler som kan plukkes opp av målestasjoner og satellitter.
Men – og her er et stort men:
AIS-data er ufullstendige, og havet er stort. Og man kan faktisk lure systemet ved å slå av AIS-senderen. Signalene sier heller ingen ting om hva slags last som er om bord.
UiT-forskere skal nå bidra til å gjøre sporingen av skip og lasten om bord mye bedre, i samarbeid med andre forskere og bedrifter som jobber med skip.
Dette gjør de ved hjelp av såkalt optiske satellittdata, det vil si bilder av jordens overflate. De skal også bruke satellitt-radardata, som måler avstanden til objekter på jordens overflate, akkurat slik en bil kan måler avstand til objekter rundt den.
Et lite eksempel: De optiske dataene kan brukes til å finne ut hvilke råvarer som ligger lagret på havneterminaler rundt om i verden. Det igjen kan brukes til å bestemme hvilken type last som tas om bord eller losses fra et skip.
I tillegg kan man over tid regne ut volumet av de lagrede haugene av for eksempel jernmalm i en havn. På den måten kan man danne seg et bilde av hvor mange som ønsker å få tak i jernmalm og hvor mye det finnes av akkurat den råvaren.
– Dataene vi får fra AIS i dag, sier ingen ting om verken hvilken type eller hvor mye last skip et skip har, sier Pål Gunnar Ellingsen.
Han forklarer at vi også mangler informasjon om hvor mye som lagres i de enkelte havnene.
– Alt dette er utfordringer vi vil forsøke å løse, sier han.
Ellingsen forsker på satellitteknologi, jordovervåking og satellitt-databehandling ved UiT.
Han fortsetter:
– Målet vårt er å utvikle bidra til mer nøyaktig informasjon om skip og sporing av last.
Ved å slå sammen AIS-systemet med de nye satellittdataene, så vil det bli mye mer presist.
Dersom forskerne lykkes, hva sitter vi da igjen med?
– Da har vi blant annet et verktøy som bidrar til å gjøre en vare mer synlig i fraktmarkedet. Blir en vare mer synlig der, bidrar det til en mer smidig fordeling av varen blant annet fordi vi fjerner en del usikkerhet i planleggingen av etterfylling, sier Ellingsen.
I tillegg vil de norske bedriftene som er med i prosjektet kunne få et bedre produkt. En av bedriftene selger en tjeneste for å overvåke skip, de andre lever av å frakte varer rundt i verden.
– Et annet viktig poeng er at en forbedret skipssporing også vil gi en mer sikker og effektiv transport og dermed kunne bidra til å forebygge mulige ulovlige og skadelige aktiviteter, avslutter Pål Gunnar Ellingsen.
Prosjektet SHIPTRACK er et samarbeid mellom UiT Norges arktiske universitet i Narvik, Norges Handelshøyskole i Bergen, Vake.ai, rederiene Western Bulk og Utkilen, og Bergens Rederiforening.