Hva skal inn her?
ALFHEIM STADION: Eliteserien 2019 i fotball er i gang, med det også treningshverdagen til Tromsø Idrettslag (TIL). Mens spillerne varmer opp på gressmatta, gjør stipendiat Ivan Baptista ved Idrettshøgskolen UiT Norges arktiske universitet seg klar til å samle inn og analysere tallene fra dagens trening. For det er tre ting TIL har som kan hjelpe dem å analysere hver spiller ned på veldig detaljert nivå. Flere kameraer overvåker gressmatta, spillernes bevegelser og tempo måles av radiobølger og hver dag må de svare på sju spørsmål om dagsformen sin via en app. Disse elementene skal hjelpe TIL å optimalisere treningshverdagen.
Treenigheten video, radiomåling og app har flere funksjoner enn å gjøre treningshverdagen lettere og mer presis. Disse kan varsle om en spiller er på vei til å bli skadet. De to siste årene har også lagets medisinske team fått daglige rapporter om hver spillers tilstand for å begrense skader.
På treningsfeltet ligger en av spillerne nede etter en duell med lagkameraten. Han må ut på sidelinja og får hjelp av klubbens støtteapparat. Skulderen hans undersøkes nøye, og dagens trening blir erklært over for spilleren. Denne typen skade er vanskelig å forutse, men teknologien TIL bruker kan advare mot belastnings- og overtreningsskader. Skader som er svært vanlige i fotball.
– Slik jeg ser det kan du forutse skader. Du kan ikke hindre alle typer skader, men du kan gi deg selv større sjanse for å ha en frisk spiller oftere på banen, sier hovedtrener i TIL, Simo Valakari.
Dette er et tema som har vært et viktig utgangspunkt i utviklingen av systemet, og som sterkt engasjerer en av utviklerne, professor ved Institutt for informatikk, Dag Johansen.
– For å bruke et mye omtalt eksempel, så var det flere år der Arsenal gjennomførte svært belastende fysisk oppkjøring til sesongstarten. De hadde mange skader i stallen allerede før sesongen var i gang fordi treneren kjørte alle spillerne gjennom det samme programmet. Om du ødelegger startelleveren din før sesongen i det hele tatt har begynt, er det klart noe er galt. Dette ser vi i klubber over hele verden, du må kunne tilpasse treningene, sier han.
Simo Valakari tenker tilbake til en hendelse i fjor. En spiller hadde en kamp med mange intensive løp, mer enn han hadde løpt hele sesongen. Spilleren følte seg bra, og fikk ikke lettere trening uka etterpå.
– Hva skjedde neste kamp? Hamstringsskade. Det er en overtreningsskade, og det var min feil. Sånne kan vi unngå med å være bedre til å lese tallene, slik vi er på det nå ville vi visst dette. Ofte lærer du mer av feilene dine, dessverre.
Samtidig kan det være vanskelig å overbevise en spiller om at det er lurt å ta det rolig. Han har spilt bra, føler seg bra og vil trene. Kanskje til og med trene enda mer siden han var så god forrige kamp.
– Tallene gir oss mulighet og grunn til å si imot spilleren. Det er fakta som viser hvorfor treninga burde være lettere. Samtidig er det vår jobb å skape kultur og atmosfære i spillergruppa sånn at de er så ærlige som mulig. Du får ikke straff om du sier du er trøtt, det er motsatt. Vi må sørge for at de skjønner at vi gjør dette for at hver enkelt spiller skal prestere sitt beste. Rapporterer han at han er trett er det fordi det er noe som gjør at han trenger hvile. Da må vi være kloke nok til å gi han den hvilen, slår hovedtreneren fast.
– Får du denne ødeleggende hamstringsskaden så er det kanskje snakk om at utøveren går glipp av flere måneder med effektiv fotballtrening og kamper, legger Dag Johansen til.
Treningen er over og spillerne har samlet seg i kantina på Alfheim for felles lunsj. Blant dem er det en som prater og ler litt høyere enn de andre. Han har lang fartstid som fotballspiller, og vært med på den teknologiske utviklingen til klubben. Morten Gamst Pedersen (37) hadde sine første sesonger i TIL 2000-2004, før han gikk til Premiere League-klubben Blackburn Rovers i England. Senere har han vært innom tyrkiske Karabükspor og Rosenborg, før han returnerte til Tromsø og Alfheim i 2016.
– Det er ganske annerledes nå enn da jeg kom til TIL første gang. På 2000-tallet det ble et skifte og fotballen ble mer seriøs, eller det har jo alltid vært seriøst, men noe endret seg da, sier han.
Samarbeidet mellom idrettslaget og universitetet startet i 2001, men ble mer formalisert under Per-Mathias Høgmos tid som trener, fra 2008 til 2012. På denne tiden levde unge Gamst Pedersen proff-drømmen i England.
– Der var teknologien på plass. Kameraer, GPS og hele pakka. Den største forskjellen er nok at i Blackburn var det 15 stykker som jobbet i Sports Science-gruppa, mens her er det en. Da blir det annerledes, sier han og fortsetter:
– Men klart, da Per-Mathias (Høgmo) kom til TIL og vi fikk denne nærheten til universitetet så ble det mer og mer forskning. Det er ikke alle i Norge som har det utstyret vi har engang, det er vel de færreste.
I Premiere League var det en egen fyr i Sports Science som lagde shaker til utøverne, en annen som fikk dem til å rapportere dagsformen. Her er de overlatt til å ordne dette selv, og da mener Pedersen det er viktig å være ærlig.
– Det er et fint instrument for å se hvordan du har det, for det kan det være du ikke tenker så mye over selv. Jeg er i alle fall ærlig når jeg svarer i appen, kanskje kan det at du har sovet dårlig denne uka være grunnen til at du ikke presterer så bra på trening.
Et annet viktig aspekt Gamst Pedersen peker på er skadebegrensningen.
– Slitasjeskader er det største problemet. Har du sovet dårlig og er ufokusert gjør du kanskje flere feil. Det kommer som regel som en forplantning av flere ting. Det er en fin måte å gi og få informasjon på. Det er godt innarbeidet i rutinene våre. Det er en app på telefonen og et belte rundt livet, ikke noe vi tenker spesielt over.
Kaptein på laget, Simen Wangberg (28), er i sin sjette sesong for fotballklubben. Han er opptatt av å få fram at jobben fortsatt må gjøres, teknologien gjør den ikke for deg.
– Jeg tenker det kan brukes som et supplement for å optimalisere prestasjoner, samtidig tror jeg det er skummelt å bruke teknologi og tro at det er på bekostning av noe annet. Du må gjøre jobben selv om du har teknologiske hjelpemidler. Vi er i en bransje med små marginer, da kan det gi oss noen forsprang på andre lag.
Dette sier Gamst Pedersen seg enig i.
– Jeg har brukt mye tid på kroppen min, og det er jeg stolt av å si. Det å jobbe skadeforebyggende, spise og sove bra og ikke henge på byen er nok grunnen til at jeg fortsatt kan spille. Jeg tror det er mange som har potensiale til å bli like god som meg, og bedre. Jeg har hatt god fotballforståelse og hatt noen ekstremkunnskaper jeg har jobbet hardt for å få, men jeg har også ofret det som trengs for å få det til, sier han.
Wangberg tror ikke teknologien har kommet dit at det spiller inn på klubbvalg hos fotballspillere.
– De fleste klubber har vel noen form for systemer som sier noe om hvordan du trener, og det vi har er vel noe av det bedre. Likevel tror jeg ikke at det har nok å si til at du vurderer klubbskifte. På sikt, om man utvikler teknologi som kan være med på å optimalisere enda mer, kan det sikkert bli et lokkemiddel for å tiltrekke seg spillere, sier kapteinen.
Det finnes mange stereotyper om livet i en «guttegarderobe», med skitten snakk og machokultur. Hvordan er det da med en gruppe menn som hver dag må ta stilling til hvordan de har det?
– Det er et interessant spørsmål. Det er ofte et tema rundt frokostbordet her om vi har sovet godt og hvordan vi har det. Så det kan hende at det åpner opp for at vi kan snakke mer åpent om hvordan vi har det, det har jeg faktisk ikke tenkt på, sier Wangberg og smiler.
– Jeg tror det er viktig at vi bruker ting riktig også. Det er viktig at vi er ærlige når vi bruker disse hjelpemidlene. Jeg tenker at det er lett, spesielt for unge spillere kanskje, å være redd for å si ifra om du er sliten og kanskje burde redusere treningsbelastningen. Du er redd for hva treneren vil si, eller at du ikke vil bli benyttet på lik linje med de andre. Der føler jeg vi har fått en kultur hvor vi kan være ærlige og si at «jeg må redusere litt for å unngå skader». Det har i alle fall hjulpet til at vi kan være ærlige med oss selv og få litt tilpassing.
Når Dag Johansen og kollega Svein Arne Pettersen, førsteamanuensis idrett og forskningsleder ved Idrettshøgskolen, får høre dette lyser begge opp.
– Det er jo en helt fantastisk bivirkning vi ikke har tenk over. Det er jo helt supert om det virker på den måten også, sier de.
Simo Valakari er enig med spillerne sine når de sier teknologien ikke tar over for treninga.
– Som fotballfan er din jobb å nyte kampen. Kampen på søndag er produktet vårt, og så kan man kritisere den. Men fotball er mye mer enn det, det skjer mye i kulissene. Noen tror det er en time trening om dagen og så er resten damer og champagne. Dessverre tror også noen spillere det er slik – men de blir aldri proffe. De blir aldri best. Tror du det er du ute. Dette er en 24/7-jobb, sier han.
Simo Valakari kom til Tromsø fra Helsinki for halvannet år siden og har siden da lagt store planer for TIL sin fremtid i Europa. Og veien til Europa går via UiT.
– Etter at jeg kom til Tromsø fikk jeg raskt høre om samarbeidet mellom UiT og klubben. Da jeg traff utviklerne av systemet ble jeg så begeistret for mulighetene for hva vi kan gjøre med det. Dette er bedre enn det lagene i Premier League har, hevder Valakari, og legger til:
– Det eneste som skiller oss fra dem er at de har mer penger, og dermed flere ansatte til å jobbe med teknologien og dataen.
Nå treffer han utviklerne av systemet nesten hver dag.
– Jeg ville vært dum om jeg ikke benyttet meg av disse mulighetene. I løpet av dette halvannet året har vi snakket nesten daglig om hvordan vi kan gjøre det bedre. Spillerne har gjort det til en del av deres rutine å bruke appen. De store ligaene betaler millioner av kroner for slike systemer! Vi har det her, og dette er nesten skreddersydd for oss og våre behov. Det blir viktigere og viktigere i utviklingen av fotball, vi må kunne analysere. Det er det lille ekstra vi har for å spille i Europa i fremtiden, sier Valakari.
Dag Johansen er også leder ved senteret Corpore Sano som driver grunnforskning i informatikk, idrettsvitenskap, medisin, helseteknologi og ernæringsvitenskap. Systemet TIL bruker er utviklet i et samarbeid på tvers av ekspertise, med Dag Johansen på teknologi og Svein Arne Pettersen i idrettsvitenskap. Sentralt i samarbeidet finner vi også professor Pål Halvorsen fra Simula Research Lab på IT-Fornebu.
– Og vår PhD-stipendiat, Ivan Baptista, lager rapporter. Sprintdata, akselerasjonsdata, bevegelsesdata, ja alt mulig. Vi kan måle meter og se hvor mange meter hver enkelt spiller sprinter. Vi oppdaget for eksempel at i løpet av uka hadde noen spillere null meter med sprint, så nå kan vi si til den spilleren «du mangler 200 meter med høyintensitetsløping». Så kan Simo putte det inn i treningen, sier Johansen
Med mange spillere blir det også mange tall. Derfor er Valakari avhengig av at Baptista samler dataene og presenterer dem for han på en enkel måte.
– Vi må ha riktig informasjon om tallene, hvis ikke så er det bare tall. Jeg må vite hva de betyr. Når jeg ser kamp eller trening ser jeg bare det øynene mine kan se, men fordi fotballen er i endring må vi kunne bruke fakta og tall også. Med dem kan jeg si at en spiller burde gjøre det og det ekstra, og at en annen burde ha en lettere dag. Det er ikke nok å se en spiller i øynene for å vite hvordan han har det. Vi trenger tall vi kan stole på, og vi må kunne bruke dem riktig. Dette systemet er ikke det viktigste, men et viktig verktøy for å gjøre ting riktig, sier Valakari.
For Dag Johansen og Svein Arne Pettersen er ikke video-overvåking, dagsform-app og radiobølge-sporing nok.
– Vi stopper ikke. Gapet mellom de midterste i Europa og de øverste blir bare større. Vi må ha et bevegelig mål sånn at vi kan gå på jobb i morgen og lage et nytt system. Vi jobber alltid for å være først ute internasjonalt med noe nytt, det er det vi som forskere vil, sier Johansen.
– Vi utvikler oss hele tiden. Nå snakker vi for eksempel om akselerometer til bena, sånn at vi kan se hvor mange touch spillerne har på ballen i sanntid, uten å manuelt gå gjennom videoopptak i etterkant, forteller Pettersen.
Den svært teknologiinteresserte Johansen er opptatt av mønster og detaljer.
–Alt ligger i detaljer. Det er det jeg liker med fotball, det er nesten som å se på sjakk. Taktikk, og så finne ut hvordan gjøre det bedre neste gang.
