– Her følte jeg meg som et menneske
Flere kjente fangstkvinner og -menn, som Hilmar Nøis, har bodd på Mushamna. Den siste som overvintret her var Linda Bakken, i 2008/09. Etter at hun dro, har stasjonen vært stengt. I dag disponeres den av Sysselmannen.
Les også: Ett år i ødemarken
De som har fangstet her, har også kunnet sanke dun og egg fra ærfugl og har med det hatt en ekstrainntekt, eller i det minste ferske egg til frokost.
 |
|
Mushamna fangststasjon ligger idyllisk til i Woodfjorden, nord på Spitsbergen. Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT |
Et fangstliv i endring
Nå er det bare fangststasjonen på Austfjordnes som lånes ut til fangst på Svalbard. I tillegg disponerer fangstmann Tommy Sandal et fangstterreng ved Akseløya, ikke langt fra Svea, der gruveselskapet Store Norske har det meste av sin virksomhet. Og Harald Soleim har bodd på Kapp Wijk i en årrekke.
Direktør ved Tromsø museum, Marit Anne Hauan, sier det er stor forskjell på de som fangstet her før andre verdenskrig, og de som har vært her i nyere tider. Av de vel 400 som man vet drev med fangst før krigen, var det bare 14 som hadde det som en livstidskarriere.
– For noen var det et eventyr i deres liv, men de fleste kom hit fordi det var få inntekter å hente på fastlandet. Fangstmann Ivar Knutsen fortalte at han hadde 5 000 kroner på bok etter fire år på fangst, så her var det penger å hente, sier Hauan.
En opplevelse for livet
Hun er derimot usikker på om de moderne fangstfolka, som har tatt et år eller to på fangst, har tjent økonomisk på det.
– De har investert i et fangstår som en opplevelse for livet, mer enn en investering for det daglige brød. Dette er mennesker som drar på fangst som et kontemplativt prosjekt, et ønske om å være alene, i askese, eller å få oppleve et eventyr, sier Hauan.
Der de tidligere fangsterne var totalt isolert, har moderne fangstfolk i dag snøskutere og kommunikasjonsutstyr som gjør at de kan få hjelp hvis det skulle skje en ulykke. Sysselmannen kommer på julebesøk med post og hilsener, og fastboende på Svalbard legger gjerne turen innom hvis de er ute i terrenget. Virkeligheten var en ganske annen i tidligere tider:
