Trusselen fra sør
 |
|
Jørgen Berge og Svetlana Pekkoeva sorterer fangsten fra trålen. Foto/ video/ redigering: Karine Nigar Aarskog |
– Her har vi en polartorsk. Og det er denne arten vi virkelig hadde forventet å finne mange av her i Billefjorden, sier biologiprofessor Jørgen Berge ved UiT.
Han står med en liten fisk i hånda, som nettopp er blitt tatt opp med trål. Berge er om bord på UiTs forskningsfartøy Helmer Hanssen, på tokt på vestsiden av Svalbard. Han er også veileder for Svetlana Pekkoeva, som er med for å studere fiskearten langebarn. Den trives også godt i det kalde, arktiske vannet som Billefjorden består av.
– Det spesielle med denne arten, er at ungene bruker fra fire til sju år på å bli voksne. Før de blir det, lever de i vannmassene, og de har et spesielt karaktertrekk som gjør dem til en viktig og verdifull næringskilde for fugler og annen fisk, sier Berge.
Varme havstrømmer
De har nemlig en egen lipidsekk i buken der de oppkonsentrerer lipid, eller fett. Når de blir voksne, migrerer de ned mot havbunnen, der de graver seg ned i små hull i sedimentene.
– De har veldig ulik livsstrategi som unger og som voksne, sier Berge.
Men det er polartorsken som har vært dominerende her de siste 15 årene.
– Billefjorden har alltid vært et slags reservoar for å finne polartorsk, fordi den er en terskelfjord med arktisk vann, adskilt fra Isfjorden, forklarer Berge.
I tråltrekket som han og Svetlana har gjort denne dagen, er det likevel ikke flest polartorsk. Derimot er det en innflytter fra sør de får mest av i garnet.
– I fjor og i år har vi funnet mye sild, og i dag var den dominerende. At det er mer sild enn polartorsk, er litt spesielt, sier Berge.
Årsaken er at havet blir stadig varmere lenger nord, og at disse havstrømmene bringer med seg sørlige arter:
Berge forteller at silda de finner alltid er fra samme årsklasse.
– De vi fant i dag har enten vært her hele vinteren eller migrert opp nå. Men det karakteristiske er at de er homogene, forklarer han.
Han så sild på Svalbard for første gang i 2012. Den var større enn den de har fått i garnet i dag, men også de var fra samme årsklasse. Og på høsten finner forskerne årets yngel.
Gigantisk laboratorium
Blant de nyankomne artene, er også en annen atlantisk torsk. Den konkurrerer ikke om maten med polartorsken. Den spiser den.
– Den er et rovdyr, mens silda og polartorsken spiser omtrent det samme, og konkurrerer om matfatet, sier Berge.
Han beskriver Svalbard som et gigantisk klimaobservatorium, med ulike fjorder som har ulikt vann i seg.
– Havstrømmene bringer med seg et utall av forskjellige organismer. Dette er et område der vi kan se og observere direkte, lokale resultater av klimaendringer, basert på for eksempel artssammensetningen av fisker. Å være her og jobbe i et så stort naturlig klimalaboratorium, er en drøm for en biolog, sier Berge.
Se hvorfor biologen også mener at tråling er vakkert:
(Musikk fra Musopen)
