– Inspirerende og kunnskapsrikt
 |
| Inghild Karlsen er tekstilkunstner, billedhugger og scenograf. Foto/ video/ redigering: Karine Nigar Aarskog |
– Så vakkert! Det er som et speil. Det er helt som et speil, utbryter Inghild Karlsen.
Hun står om bord på UiTs forskningsfartøy Helmer Hanssen, som ligger ved Kongsbreen i Kongsfjorden på Svalbard. Fotoapparatet hennes går varmt, hun finner motiver overalt.
– Det er så flott med de varme fargene i fjellet mot alt det blå, sier hun med et beundrende sukk.
Mer enn man kan drømme om
Inghild Karlsen er norsk tekstilkunstner, billedhugger og scenograf. Nå står hun midt i naturens eget maleri, der en turkisblå brefront er omkranset av flytende isfjell og rødbrunt landskap.
– Se, en sel!
Båten passerer en storkobbe som ligger på et isflak rett ved baugen.
– Den ligger bare og sover og bryr seg ikke om båten i det hele tatt, sier Karlsen.
Hun er deltaker på årets Outreach-tokt og omtaler seg selv som et ”nordmenneske”.
– Å få lov å komme så langt nord, er nesten mer enn man kan drømme om, sier hun.
Les alt om årets Outreach-tokt her!
Og det er ikke bare dyrelivet og naturen som inspirerer henne.
– Å se hvordan mannskapet om bord og forskerne jobber har gitt inspirasjon til mange installasjoner, sier Karlsen.
Dyreliv og politikk
For det er ikke første gang kunstneren er på Svalbard og samler inspirasjon. Forrige gang var i 1989, da det noen år tidligere var innført moratorium, et forbud mot kommersiell fangst, på hval og sel. Det ga grunnlag for flere utstillinger med nettopp hval og sel som tema, der Karlsen blant annet brukte bein og avstøpninger til å lage installasjoner. Blant dem en utstilling hun hadde på Festspillene i Harstad året etter.
– Jeg ble veldig opptatt av moratoriet og av hvor følsomt det var med sel- og hvalfangst, sier Karlsen.
Hun opplevde at det var vanskelig å sende kunstverkene til andre land, selv om noen av dem inneholdt bare avstøpninger av bein fra sel og hval. Hun tror det rådet en politisk frykt i Norge for at det ville bli tatt ille opp internasjonalt at en norsk kunstner lagde kunst basert på dyrearter det ikke var lov å fangste.
Trives med forskerne
Som kunstner har det vært helt nødvendig for henne å få kunnskap om andre fagområder. Spesielt fordi det tidligere ikke fantes noen kunstutdannelse i Nord-Norge:
Inghild Karlsen har samarbeidet med forskere på flere av sine prosjekter. Sist da hun lagde boka og utstillingen Kristians hus, der hun inviterte forskere til å skrive tekster.
– Jeg liker godt å være sammen med forskere. Å være med på tokt som dette er en måte å få kunnskap på, hvis man ikke er et bokmenneske som sitter i ro. Så jeg føler rett og slett at jeg går i skole på denne måten, sier Karlsen.
Hun forteller at årets Outreach-tokt har gitt henne mye kunnskap om nordområdene og at det var sterkt å komme tilbake til Ny-Ålesund, der hun også var i 1989.
– Jeg tror denne breen har smeltet ganske mye. Da jeg tok foto av den i 1989, så den ikke sånn ut. Og det er kommet så mange nye hus at det nesten ikke var gjenkjennelig, samtidig som det gamle selvfølgelig var der fortsatt, påpeker hun.
Bankboks med bilder
Hun har også fått en ny innsikt i hvordan de ulike samfunnene på Svalbard fungerer. Og hun ser ikke bort fra at hun vil lage nye installasjoner med utgangspunkt i bein fra sel og hval etter denne turen:
– De har utrolige skulpturale muligheter, og jeg vil gjerne fortsette med det jeg holder på med. I tillegg fotograferer jeg mye og kommer hjem med en liten bankboks etter dette toktet. Så det skal være merkelig om det ikke kommer noe ordentlig ut av det dette, smiler hun.
Og kanskje dukker noen av motivene også opp som trykk. De fem siste årene har hun drevet med dyptrykk i Spania:
– Jeg vil kanskje tro at noe fra denne turen vil komme til uttrykk i et trykk der nede. Hvem vet?
