Bruker sommerferien på å lære norsk
 |
|
Det er ikke bare norske ungdommer som får være russ. De amerikanske ungdommene ønsker også å oppleve russetid. Foto: privat |
På 1800-tallet utvandret om lag 800 000 nordmenn til USA. Mange generasjoner senere har etterkommernes kjennskap til Norge forandret seg betydelig. Likevel er det fremdeles mange av dem som enda føler en viss tilknytning til gamlelandet, og for mange er det svært viktig å beholde og forfriske kontakten med alt som er norsk. I tillegg er Norge et land som utpeker seg internasjonalt med alt fra Ylvis til en sjeldent høy levestandard, og mange amerikanere har blitt inspirert til å finne ut av dette lille landet vårt.
Concordia Language Villages (CLV) i Minnesota er et faglig grensesprengende språkprogram der ca. 10.000 deltakere hvert år kommer for å lære et eller flere av de 15 forskjellige språkene (og deres kulturer) som CLV tilbyr på deres «language villages». Siden 1963 har norsk vært ett av dem. Den norske villagen heter Skogfjorden, og hver sommer blir den fylt opp av lærevillige barn og ungdommer som ønsker å lære litt om Norge og norsk hverdagsliv. I løpet av årene har mange UiT-studenter blitt inspirert til å bruke sommeren som leirleder ved Skogfjorden.
Startet som leirdeltager
Professor i psykologi ved UiT, Tove Irene Dahl, er født i Norge, men 16 måneder gammel ble hun med på flyttelasset da foreldrene hennes skulle bo i USA et år eller to. Som kjent forandrer planer seg gjerne underveis, og familien ble værende i USA og engelsk ble Dahls morsmål. Det var sånn eventyret med Skogfjorden startet. Det var viktig for familien at datteren beholdt kontakten med det norske språket, så hennes første møte med Skogfjorden var som deltager, eller «villager» som CLV-elevene kalles for. Siden ble hun leder, og de siste 32 årene har hun vært dean, eller rektor, ved den norske sommerleiren.
 |
|
TIL-suppertere finner man også i USA. |
Utnevnt til ridder
Faktisk var hun så engasjert i arbeidet sitt der at når hun ble tilbudt jobb ved UiT, så sa hun ja kun under forutsetning av at hun kunne beholde denne jobben som en bistilling.
– Jeg er utrolig glad for at dette ble møtt med positivitet og støtte. Dette mener jeg har ført til en faglig berikende situasjon både for Skogfjorden og det jeg yter til daglig både i min undervisning og forskning ved UiT, sier hun.
Arbeidet hun gjør ved Skogfjorden har utmerket seg i så stor grad at hun i 2008 ble slått til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden.
Norsk hverdagsliv
Elevene ved Skogfjorden er fra seks til atten år, og hver sommer bruker de alt fra fire dager til fire uker på å lære seg norsk. Språkundervisningen foregår ikke med pugging i et klasserom, men ved at elevene lever en pedagogisk hybrid av et vanlig norsk hverdagsliv. Deltakerne lærer i et tilpasset norsk språkbad hvor erfaringsbasert læring står sentralt. De får velge seg et norsk navn, spise norsk mat, og betale for Kvikklunsjen sin på kiosken med norske kroner. De lærer norske sanger, får prøve seg som russ, og lærer om norsk friluftsliv ved å nyte naturen på norsk vis. De får til og med oppleve norske hendelser eller begivenheter som Altasaken, Ibsenåret, TIFF og Norway Cup, som om de var der, for så å reflektere både over det de selv opplevde under simuleringen, og det som faktisk skjedde eller skjer i Norge i dag. Det norske språket står sentralt i alt de gjør.
– Mestring og mestringsfølelsene for ungdommene fra Skogfjorden er mange, og det blir stas både personlig og språkmessig. Det gjør at mange kaster seg inn i programmet rimelig helhjertet der og da og over mange år, forteller Dahl.
Fingeren på pulsen
Dahl har ansvaret for de pedagogiske prinsippene programmet blir bygget rundt.
– Med Ph.D i pedagogisk psykologi har jeg alltid fingeren på pulsen for hva det er som fremmer læring på gode og effektive måter. Vi får teste disse teoriene ut hver sommer. Det jeg lærer av resultatene bruker jeg igjen i forskningen og undervisningen på UiT hver dag. På grunn av fagbakgrunnen min, er jeg også mye brukt som konsulent og veileder for de andre programmene ved Concordia Language Villages, og deres pedagogiske opplegg, sier hun.
Hun forteller at Skogfjorden fungerer som et ekte laboratorium for henne som fagperson. Dahl forsker mye på hvordan interesser kan vekkes, ivaretas og opprettholdes for å fremme læring effektivt, først ved hjelp av andre og senere på egen hånd.
 |
|
En av kokkene tilbereder dagens måltid. |
Givende og viktig
– Mestring av språk og kultur er ikke hele målet med programmet. Språkbeherskelse og kulturforståelse er midler som kan brukes mot oppnåelse av større personlige og samfunnsrettede mål som fremmer CLV sitt hovedmål om å «prepare young people for responsible global citizenship». På så måte gjør vi mye mer enn å lære bort språk og kultur. Dette opplever jeg naturlig nok som svært givende og viktig. Å ha et fag som kan bidra direkte til slik positiv vekst gir faget mitt mening, forteller Dahl.
Mange av deltagerne vender tilbake hvert eneste år, men når sommeren er over er det ikke så mange anledninger til å praktisere det de har lært. – Hvis vi på Skogfjorden kan vekke deltagernes interesse nok til at de vil fortsette med norsken sin på egen hånd – i løpet av året og påfølgende somre – så gjør vi dem en stor tjeneste hvis vi også ruster dem med kompetansen de trenger for å fortsette på egen hånd. Det jeg forsker på kan så brukes til å gjøre arbeidet på Skogfjorden mer effektivt – både mens vi er sammen og også etter at deltakerne har reist hjem, sier Dahl.
Mange av leirdeltagerne har blitt så hekta på den norske opplevelsen, at de senere har valgt å bli studere i Norge, noen av dem her ved UiT.
Les også: UiT-amanuensis utnevnt til ridder
Les også: Amerikanske medisinstudenter til Tromsø
