Hva skjer med maten i havet?
Fiskerier i Barentshavet representerer en betydelig del av den norske økonomien. Rundt 15 millioner fiskemåltider per dag stammer fra Barentshavet. Viktige arter er torsk, lodde, reker og snøkrabbe, og det landes cirka en million tonn per år. Den årlige ilandføringsverdien fra den norske sektor til Barentshavet er cirka 15 milliarder kroner. Sammenligner man dette beløpet med utgifter til Norges største marinøkologiske forskningsprosjekt (Arven etter Nansen), som skal sørge for en bærekraftig utnyttelse av de hittil islagte områder i det nordlige Barentshavet og nord for Svalbard, er kostnaden for det offentlige mindre enn en prosent av det Norge tjener gjennom fiskerier. Videre salg av fiskeressurser fører til at beløpet som er nødvending for en bærekraftig ressurs- og økosystemforvaltning i det Høye Nord blir langt mindre.
Har man råd til å la være å forske i det nordlige Barentshavet og nord for Svalbard dersom man satser på langsiktighet og bærekraft?
Vi er vitne til at sydlige arter, som makrell, nå sprer seg inn Barentshavet og Svalbard. Samtidig har torsken spredd seg nordover i Barentshavet og nord for Svalbard. Hva dette betyr for en bærekraftig økosystemforvaltning på sikt er uklart, men må tolkes i lys av dages klimatiske oppvarming av Arktis. Modellarbeid utført av SINTEF og UiT viser at oppvarmingen fører til en reduksjon i dagens høye primærproduksjon på 20-40 prosent i de mest produktive deler av det sentrale og sørlige Barentshavet. Samtidig øker dagens lave primærproduksjon nord for Svalbard med opp til 100 prosent. Den største økningen av primærproduksjon finner sted i den østlige delen av Barentshavet og særlig i Karahavet.
Hvilke kommersielt interessante ressurser denne økningen støtter opp under kan man bare spekulere i.
Vi er vitne til en forflytning av varmekjære arter fra sydvest til nordøst i Barentshavet, det vil si mot Karahavet og russiske områder. Prosessen beskrives som atlantifisering. De fleste kommersielt interessante artene er knyttet til kontinentalsokkelen, og dersom oppvarmingen fortsetter, er det før eller siden bare den ugjestmilde sibirske sokkelen og det dype Polhav igjen. Det kan føre til begrensninger for kommersielt interessante arter, som torsk, lodde, reker og snøkrabbe.
Akkurat nå ser det ut til at Norge taper produktivitet i sydvest, men vinner i nord og nordøst, noe som betyr at den totale produktiviteten i Barentshavet og nord for Svalbard er uforandret.