Arktisk mørke gir lysende forskning

Forskning ved UiT Norges arktiske universitet viser at noen av dyphavets hemmeligheter også kan avdekkes i grunne farvann takket være den arktiske polarnatten.
Aarskog, Karine Nigar
Bilde av forfatter finnes ikke, dette er en placeholder
Tonje Engevik Eriksen
Published: 04.11.16 17:00 Updated: 04.11.16 17:13

Månelys i polarnatt i Ny-Ålesund.
Månelys i polarnatt i Ny-Ålesund. Foto: Geir Johnsen / NTNU, UNIS

Morild er kjent som lysende stier i vannet rundt ei åre eller bak en båt som glir gjennom sommernatten. Dette mystiske og fascinerende lyset er først og fremst et fenomen som finnes i dyphavet. I dypet, der mørket råder, er morild den viktigste lyskilden. Likevel er morild et relativt lite studert fenomen, rett og slett fordi det er vanskelig å forske på dypt vann. Nå kan forskerne ha funnet en ny måte å studere livet i dyphavet på. 

Et liv i mørke
Forskere ved UiT Norges arktiske universitet, NTNU og University of Delaware i USA har denne uka publisert et arbeid i tidsskriftet Scientific Reports, gjengitt i det prestisjetunge Science. Arbeidet er gjort i Kongsfjorden på Svalbard, og sammenligner livet i polarnatten med dyphavet.

– Mens dyr i grunne farvann som regel bare opplever mørket om natten, er dyr i dypet dømt til et liv i mørke hele døgnet. Polarnatten i Arktis kan på mange måter minne om dyphavet. I lange perioder vil solen være under horisonten, og jo lenger nord man kommer jo lenger varer polarnatten, sier professor ved Institutt for arktisk og marin biologi ved UiT, Jørgen Berge.

Morild.
Morild. Foto: Geir Johnsen

Måne, nordlys og bakgrunnsstråling fra solen er viktige lyskilder for dyr ned til cirka 20 meter under havoverflaten. Ved å bruke et nyutviklet instrument har forskernes undersøkelser på Svalbard vist at det allerede ved 20-40 meters dyp er morild som er den dominerende lyskilden. Den utgjør hele 85 prosent av lyset. Ved sørlige breddegrader skjer ikke dette før minst ti ganger så langt ned i vannsøylen.

Produserer eget lys
Forskningen gir et viktig bidrag til å forstå hvorfor det er et yrende liv i arktiske farvann i perioder med 24 timers mørke.

– På samme måte som i dyphavet, har en påfallende stor andel av dyrene man finner i polarnatten evne til å produsere lys, altså morild. Også her spiller disse biologiske lysglimtene en viktig rolle for livet i havet. Lyset brukes til jakt og forsvar, og ikke minst bruker dyr av samme art lyset til å kommunisere med hverandre, sier Berge. 

Jørgen Berge ved Kongsfjorden på Svalbard.
Jørgen Berge ved Kongsfjorden på Svalbard. Foto: Karine Nigar Aarskog

Den arktiske polarnatten fremstår derfor som et nytt og uutforsket naturlig laboratorium, der dyphavets hemmeligheter kan studeres i grunne farvann. Dette åpner opp for en rekke spennende forskningsspørsmål som kan lyse opp noen av de mørkeste hemmelighetene vi har på planeten vår, nemlig livet i dyphavet.

Aarskog, Karine Nigar
Bilde av forfatter finnes ikke, dette er en placeholder
Tonje Engevik Eriksen
Published: 04.11.16 17:00 Updated: 04.11.16 17:13