Polarforskere ved UiT i verdenstoppen
Det fremkommer av rapporten «Norwegian Polar Research – An Evaluation», publisert av Forskningsrådet tidligere i september.
– Norsk polarforskning er av høy kvalitet og bedre enn gjennomsnittet i verden, sier prorektor for forskning og utvikling Kenneth Ruud ved UiT Norges arktiske universitet.
Polarforskning får stadig økende internasjonal interesse på grunn av store miljøendringer i polare strøk. Som kjent spiller polare områder en stor rolle i globale klimaprosesser, med betydelige samfunnsmessige konsekvenser. Derfor prioriteres polarforskning høyt i Norge med offentlig finansiering, dels fra departementene, Norges forskningsråd og EU.
Les også: Skal bli verdensledende i Arktis
Holistisk bidrag
Direktør i Forskningsrådet John-Arne Røttingen mener evalueringen bekjentgjør kvaliteten i den norske polarforskningen og at det er gode grunner til å være stolte av norsk polarforskning og av polarforskerne i Norge. Denne forskningen rommer svært mange fagområder. Evalueringskomiteen trekker frem følgende fagområder, som norske polarforskere er ledende innenfor; det arktiske klimasystemet, arktiske økosystem, det biogeokjemiske miljøet i Arktis, det industrialiserte/kommersielle Arktis, glasiologi, isdynamikk og marine økosystemer i Antarktis, øvre atmosfære og havbunnsgeofysikk og glasiologi, isdynamikk og marine økosystemer i Antarktis.
– Rapporten viser også at UiT Norges arktiske universitet er den største produsenten av artikler som omhandler polarforskning. Ikke bare i antall artikler, men også bredden innen disse artiklene, påpeker prorektor Ruud.
Les mer: Størst på polarforskning
Støtter revidering
Forskningsrådet skriver at evalueringen handler om hvordan vi finansierer, koordinerer og prioriterer polarforskningen i Norge og hvordan disse mekanismene kan organiseres slik at det kan bidra til bedre kvalitet og betydning av forskningen. Siden det også avdekkes at samordningen av forskningen har forbedringspotensial, understreker Ruud at universitetsledelsen ved UiT støtter opp om en revidering av hvordan polarforskning bør koordineres, kommuniseres og finansieres.
– Forskning tilknyttet Svalbard kommer dårligere ut enn annen forskning innen beslektede fagområder. Det er i økende grad behov for å sette polarforskning inn i en internasjonal kontekst. For å få til dette, må det god samhandling til blant store internasjonale aktører.
Hva kan økt forståelse for endringene i polare strøk ha å si for folk flest?
– Klimaendringene er aller størst i nord. Vi vil i større grad enn andre områder i verden påvirkes av endringene og derfor er dette et godt sted å observere forandringene. Dette berører spørsmål som kan påvirke befolkningen direkte; hvordan bør vi bygge i fremtiden? Og hvordan bør vi forvalte våre naturressurser? spør Ruud.
Les også: Arven etter Nansen er sikret
Les om det nasjonale forskningsprosjektet Arven etter Nansen
