Statsbudsjettet 2018: – Som forventet

Regjeringen fortsetter satsinga si på forskning og utdanning i tråd med signalene som er gitt tidligere. – For oss er budsjettet som forventet og en videreføring av fjorårets aktivitetsnivå, sier UiT-rektor Anne Husebekk.  
Aarskog, Karine Nigar
Bilde av forfatter finnes ikke, dette er en placeholder
Karine Nigar Aarskog, Mathilde Torsøe og Randi Solhaug
Published: 12.10.17 13:00 Updated: 13.10.17 09:16

De internasjonale studentene Albert Palomino (t.v.) og Sara Atienza fikk båtis og lakrisbåter av dekan Edel Elvevoll og professor Marit Reigstad.
GOD STEMNING: De internasjonale fiskeristudentene Albert Palomino (t.v.) og Sara Atienza fikk båtis og lakrisbåter av dekan Edel Elvevoll og professor Marit Reigstad da statsbudsjett-nyheten kom. Fakultetet var spesielt fornøyd med at regjeringa bevilger penger til videre drift av forskningsskipet "FF Helmer Hanssen".  Foto: Mathilde Torsøe

Neste års statsbudsjett ble lagt fram torsdag formiddag. I budsjettet foreslår regjeringen en totalbevilgning til UiT Norges arktiske universitet på 3,17 milliarder kroner. Det er drøyt 114 millioner kroner mindre enn i fjor og en reduksjon på 3,5 prosent.

Reduksjonen skyldes i hovedsak at UiT i fjor fikk 236,8 millioner kroner i inventar til det nye Medisin- og helsebygget MH2, som ikke ligger inne i årets budsjett. 

– Budsjettet viser at regjeringen fortsetter sin satsing på forskning og utdanning i tråd med tidligere signaler. Det er som forventet, sier UiT-rektor Anne Husebekk. 

Stort forskningsprosjekt

I årets budsjett foreslår regjeringen blant annet å øke bevilgningen til forskningsprosjektet «Arven etter Nansen» med 20 millioner kroner, noe Kunnskapsdepartementet avslørte for noen uker siden. 

Rektor Anne Husebekk mener budsjettet for 2018 er som forventet.
INGEN OVERRASKELSER: Rektor ved UiT Norges arktiske universitet Anne Husebekk mener budsjettet for 2018 er som forventet. Foto: Tommy Hansen

Prosjektet eies av UiT, og er et samarbeid med ni andre statlige institusjoner i Norge. Det skal bidra til økt vitenskapelig forståelse av det nordlige Barentshavet og er planlagt å gå over seks år med oppstart i 2017. «Arven etter Nansen» medvirker til at det nye isgående forskningsfartøyet «FF Kronprins Haakon», som blir klart til seiling i 2018, kan brukes til forskning av god kvalitet fra starten av. 

Regjeringen foreslår også å bevilge 20 millioner kroner til oppgradering av UiT sitt forskningsskip «FF Helmer Hanssen».

– Vi er veldig fornøyde med signalene i statsbudsjettet. Vi har fått flere gode nyheter i dag. Budsjettet viser at videre drift av «Helmer Hanssen» er viktig for utviklingen innen hav- og polarforskning, sier Edel Elvevoll, dekan for Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi ved UiT Norges arktiske universitet. 

Tokt i Antarktis

UiT vil ha et stort behov for denne forskningsbåten i framtida, til tross for det nye forskningsfartøyet «Kronprins Haakon»

– I statsbudsjettet er det også bevilget penger til tokt til Antarktis, og det er klart et slikt tokt vil ta tid. Hvis «Kronprins Haakon» blir brukt til Antarktis er det behov for «Helmer Hanssen» i Tromsø i den perioden. Skipet brukes aktivt i undervisning, av oss, Universitetssenteret på Svalbard og Havforskningsinstituttet. Så det er en viktig båt for forskningen, sier Elvevoll

– Jeg er glad for at regjeringen ser at vi trenger en oppgradering av «Helmer Hanssen». Vi tolker det i retning av at skipet holdes i drift en stund, sier UiT-rektor Anne Husebekk. 

Regjeringen foreslår også å bevilge fem millioner kroner til et nytt kompetansesenter for hav og arktiske spørsmål. 

Les også: – Viktig med et nasjonalt havsenter

Båtis og lakrisbåter

Edel Elvevoll og professor Marit Reigstad, prosjektleder for «Arven etter Nansen», delte ut båtis og lakrisbåter til fiskeristudenter på skolen da nyheten om statsbudsjettet kom. 

– Disse studentene er framtida i fiskerinæringa, så det er klart vi må feire sammen med dem, sier Elvevoll og smiler. 

Regjeringen har imidlertid ikke foreslått noen bevilgning til flere studieplasser innen fiskeri- og havbruk, noe rektor Anne Husebekk er skuffet over. 

UiT har hatt stor pågang på studieplasser innen disse fagene, og vi hadde et håp om at regjeringen ville øke antallet studieplasser for å støtte en næring som er viktig i det grønne skiftet, sier hun.

– Selvfølgelig skulle vi gjerne også fått finansiering til marine studieplasser, det har vi jobbet for i flere år. Det er behov for å få flere ungdommer inn i de marine næringene, som også kan jobbe langs kysten og utvikle kysten vår, supplerer Elvevoll. 

Regjeringen har heller ikke foreslått flere studieplasser i sykepleie. 

– Behovet for flere sykepleiere er åpenbart, så vi er overrasket over at regjeringen ikke legger inn flere studieplasser innenfor sykepleie, sier Husebekk. 

I statsbudsjettet kommer det også fram at Statsbygg vil jobbe videre med å prosjektere nybygget for Tromsø Museum - Universitetsmuseet, og regjeringa foreslår å gi 19 millioner kroner til dette. Det nye museet skal som kjent bygges på Mack-tomta i Tromsø sentrum, og skal bli 19.700 kvadratmeter stort.

God studentproduksjon

Regjeringen innførte i fjor et nytt finansieringssystem for universiteter og høyskoler for å stimulere til høyere kvalitet og samarbeidsevne. Årets budsjett viser at det nye systemet samlet sett gir god utelling for UiT, som har høy produksjon av både studiepoeng og kandidater. 

I gjennomsnitt har alle universitetene en nominell økning på 3,7 prosent, mens UiT har en reduksjon på 3,5 prosent. Årsaken til dette var at UiT i 2017 mottok en engangsbevilgning til utstyr og inventar til MH2 (det nye medisin- og helsefagbygget) på 236,8 millioner kroner.

Styrker langtidsplanen med 600 millioner

I 2014 la regjeringa fram Norges første langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Den staker ut kursen fram mot 2024, og for 2018 foreslår regjeringa å bevilge 600 millioner kroner mer til langtidsplanen.

I neste års statsbudsjett foreslås det blant annet å bevilge 50 millioner kroner til FriPro Toppforsk, et av de viktigste virkemidlene for å bedre kvaliteten og gjennomslagskraften i norsk forskning.

En av de langsiktige prioriteringene til regjeringa er å utvikle flere verdensledende fagmiljø i Norge. Den foreslår derfor å styrke ordningen Senter for fremragende forskning (SFF) med 45 millioner kroner i løpet av 2018. SFF er en av de mest prestisjefylte finansieringsordningene for grunnleggende forskning i Norge.

Det endelige statsbudsjettet vedtas av Stortinget i desember. 

Aarskog, Karine Nigar
Bilde av forfatter finnes ikke, dette er en placeholder
Karine Nigar Aarskog, Mathilde Torsøe og Randi Solhaug
Published: 12.10.17 13:00 Updated: 13.10.17 09:16