Reisebrev fra klimatoppmøtet COP23: Et bærekraftig Arktis krever mer samarbeid og lydhøre politikere

Under åpningsdagen av FNs klimakonferanse møttes forskere, representanter fra interesseorganisasjoner og publikum for å høre om fremtidens Arktis. Professor Paul Wassmann hadde et klart mål med sin deltakelse – å nå ut med den forskningsbaserte kunnskapen til politikerne.
Larsen, Anett Kristin
Bilde av forfatter finnes ikke, dette er en placeholder
Anett Kristin Larsen
Published: 20.11.17 00:00 Updated: 01.12.17 13:19

Selv om Arktis ligger fjernt fra de fleste og huser et mindretall av verdens beboere, kan endringen vi ser her ha stor betydning for mange. I sesjonen som ble arrangert av Arktisk råd ble den nyeste kunnskapen om klimaendringenes effekter lagt frem. Et ekspertpanel bestående av verdensledende forskere fortalte hvordan endrede forhold i Arktis kan påvirke forekomsten av uvær og stormer i hele Europa, Nord-Amerika og Asia, og hvordan smelting av is i Arktis, spesielt Grønlandsisen, medvirker til å øke det globale havnivået. 

The outcome of COP is important to all the people who live on the planet, it is our habitat and our existence. The planet itself will go on long after we are gone as a species. David Barber, University of Manitoba, Canada.

– Det er ytterst viktig at vi forstår hvor sammensatt disse problemstillingene er og jeg håper at den forskningen som gjøres i Arktis kan hjelpe oss med å forstå hvordan resten av verden påvirkes, forteller professor David Barber fra Universitetet i Manitoba.

– Det kreves et flernasjonalt forskningssamarbeid for å finne gode svar på hvordan Arktis vil påvirkes av klimaendringene og hvordan et Arktis i forandring vil påvirke resten av verden. Vi må bringe sammen de sirkumpolare nasjonene for å forstå forandringene og utfordringene de skaper både på et lokalt plan, men også på et hemisfærisk plan, utdyper han. 

Paul Wassmann bidro med forskningsbaserte råd om Arktiske økosystemer på klimatoppmøtets åpningsdag. Foto: Jørn Berger Nyvoll

Et sterkt ønske om bedre informasjonsflyt

Å vurdere hvordan de arktiske områdene på best mulig måte bør forvaltes i fremtiden er komplisert og sammensatt. For å skape balanse mellom ønsket om å utnytte nye ressurser i tidligere utilgjengelige områder og en fornuftig forvaltning av disse ressursene må vi ha mer kunnskap. En bærekraftig forvaltning krever økt samarbeid og de politiske beslutninger som tas må være basert på ny og relevant kunnskap. I Bonn, som på mange andre større konferanser som kombinerer vitenskap og politikk, er politikernes møtearena adskilt i tid og sted fra den forskningsbaserte kunnskapsdelen. Dette gjør god informasjonsflyt vanskelig.

– Det er viktig at politikerne tenker i et lengre tidsperspektiv enn kun frem til neste valg, sier professor Paul Wassmann fra UiT Norges arktiske universitet.

Forvaltning av marine økosystem krever fremtidsrettet planlegging for de neste 20 – 30 år.  

Politikerne som forvalter vår fremtid må skaffe seg nødvendige kunnskap for å ta gode og balanserte beslutninger. Denne kunnskapen er det vi forskerne som kan levere og det er viktig at vi stiller vår kunnskap til rådighet, sier Paul Wassmann.

Primus motor for økt samarbeid

Wassmann leder forskningsmiljøet Arctic Size som er opprettet ved UiT Norges arktiske universitet. De er verdensledende innen forskning på arktisk økologi. Sammen med sine kolleger studerer han hva klimaendringene gjør med den marginale issonen og hva som kan bli konsekvensene for livet i Polhavet. Wassmann og Barber har hatt samarbeidsprosjekter som spenner over både den europeiske og den amerikanske delen av Arktis de siste 20 årene. Mens Barber har sin ekspertise innen isens fysikk, har Wassmann sin kompetanse innenfor arktisk marin systemøkologi hvor både bakterier, plankton, bunndyr, fisk og fugler inngår. Dette er to temaer som er veldig tett knyttet sammen siden forandringene som foregår i sjøisen påvirker hele det marine økosystemet.

– Men det er fremdeles store kunnskapshull om Arktis, og for å finne svar på disse må forskningssamarbeidene bli flere og større, påpeker Wassmann.

Isen smelter, det klarer vi ikke å forandre. Den største trusselen for Arktis er at vi vet alt for lite og at utviklingen går så fort. Vi kommer halsende etter, forklarer Paul Wassmann.

Reduksjon av havisen viser klare effekter på ringselen, en nøkkelart i den arktiske marine næringskjeden. Foto: Kit M. Kovacs/Christian Lydersen, Norsk Polarinstitutt

For Polhavet er verdens minst undersøkte hav. Det er derfor et stort behov for mer kunnskap om iskantsonen og områdene nord for denne.

– Vi har faktisk startet opp med det kunnskapsarbeidet som vi trenger, kan Wassmann fortelle.

Det nye nasjonale forskningsprogrammet Arven etter Nansen, som ledes fra UiT, er et godt eksempel på hva arktiske kyststater bør bidra med for å kartlegge kunnskapshullene vi har i dag. Her samarbeider ti norske institusjoner med sterk tverrfaglig og komplementær forskningskompetanse for å forstå hva som skjer i Arktis som følge av naturlig og menneskelig påvirkning. Ved å inkludere hele spekteret fra meteorologer og geologer til biologer, statistikere og samfunnsvitere vil dette arktiske landslaget skape en mer helhetlig forståelse av det nordlige Barentshavet og Polhavet. 

Kunnskapshull kan gi uventede utfordringer

– Det er viktig å forstå hva som skjer med sjøisen i de arktiske områdene, for uten bakgrunnskunnskap kan vi trekke helt feil slutninger, forteller Barber.

Tap av is kan føre til komplekse og uventede problemstillinger i Arktis, men også i områder utenfor. I videointervjuet forteller han hvordan et forskningstokt i Canada plutselig ble til et redningstokt fordi de møtte på store mengder sjøis mye lengre sør enn forventet. Hva skyldes dette og hvorfor dukker det plutselig opp mer is når isen egentlig smelter?

Dette er bare en av mange historier som beviser at vi behøver mer kunnskap for å være forberedt til å ta de korrekte beslutningene om Arktisk forvaltning.

Fornybare ressurser må prioriteres

De siste tre tiårene har ikke forskerne vært i tvil om sammenhengen mellom bruk av fossil energi og utslippsrelaterte klimaendringer. Det er derfor et paradoks at Norge, som på mange områder ønsker å være et foregangsland, fremdeles satser på å øke produksjonen av olje og gass. Dette synliggjøres også i disse dager med den historiske klimarettssaken. Flere miljøorganisasjoner har saksøkt den norske stat for brudd på grunnloven ved å tildele utvinningslisenser i nye områder i Barentshavet. Norge ble på årets klimakonferanse også tildelt den ikke så prestisjefylte prisen Fossil of the Day av Climate Action Network (CAN), en paraplyorganisasjon for 1200 klima- og miljøorganisasjoner, for sin oljepolitikk. Norge har en økonomisk kapasitet som tilsier at vi kan satse aggressivt på fornybar energi og bør være sin rolle bevisst. 

We need to reduce our reliance on fossil fuels. It is essential for the security and safety of our habitat. I hope the science we do in the Arctic can shed light over what is coming to the rest of the planet. David Barber.

Berit Kristoffersen (nr 2 fra høyre) i panelet under pressekonferansen om forvaltning av fossil energi. Foto: Hannah McKinnon

– De norske deltakerne under klimatoppmøtet fikk mange spørsmål om den pågående rettssaken, forteller førsteamanuensis og samfunnsgeograf Berit Kristoffersen, som deltok under hele toppmøtet som observatør for UiT.

Det at CAN utpekte Norge til dagens fossil var nok på mange måter en solidaritetserklæring til de norske miljøorganisasjonene.

Kristoffersen var selv med på en lengre pressekonferanse hvor ny forskning ble lagt frem om hvordan tilførsel/produksjon av fossil energi burde inngå i Parisavtalen, når den nå skal strammes inn både i forhold til mål og virkemidler. Her var også flere av de små øystatene, som regnes som de mest ambisiøse og progressive i klimaforhandlingene, representert i panelet. De ba de rike landene om å gå foran og la sine fossile ressurser bli liggende i bakken, slik at de også har en bakke å stå på.

Dette toppmøtet ble referert til som ”the fossil fuel COP” og her ble Norge ved flere anledninger trukket frem som et land med historisk ansvar og økonomisk kapasitet til å bidra til en omstilling fra fossil til fornybar energi, sier Kristoffersen. 

Tidligere president for Kirabati, Anote Tong (til høyre) med Lofotendeklarasjonen. Foto: Hannah McKinnon

Filosof og førsteamanuesis Øyvind Stokke fra UiT var observatør under den siste uken av klimaforhandlingene og trekker frem de overordnede aspektene ved et slikt fokus.

– Moralsk læring i klimadebatten skjer ikke minst gjennom å være et godt eksempel. Og da snakker vi ikke bare om planetens tålegrense, men det å ta ansvar for at noe faktisk blir gjort, forteller han.

Anote Tong, tidligere president i øyriket Kirabati, trakk under pressekonferansen frem at man i stedet for å tenke på neste valg, må tenke på neste generasjon. Dette gjenspeiles også i de underliggende diskusjonene i klimarettsaken.

Tong dro nylig selv til Svalbard fordi han ville se isbjørnene som folk var mer opptatt av å redde enn hans eget folk, forteller Øyvind Stokke.

Fiji var vertskap for årets klimatoppmøte (COP23) som ble avholdt i Bonn. Foto: Jørn Berger Nyvoll
Saken ble også omtalt på TV2 Nyhetskanalen.
Larsen, Anett Kristin
Bilde av forfatter finnes ikke, dette er en placeholder
Anett Kristin Larsen
Published: 20.11.17 00:00 Updated: 01.12.17 13:19