UiT-professor invitert som ekspert til Nobel Peace Prize Forum
Professor Øyvind Ravna fra Det juridiske fakultet ved UiT blitt invitert inn som ekspert i panelet i Nobel Peace Prize Forum, som samler 500 deltakere – blant dem tidligere nobelprisvinnere, representanter for regjeringer, næringsliv, ledere, aktivister og journalister fra hele verden.
Forumet startet opp i 2016 som et supplement til den årlige fredsprisfeiringen, og finner sted den 11. desember, dagen etter Nobelprisutdelingen.
I år er temaet for forumet urbefolkningers rettigheter i en kontekst av sosial rettferdighet og miljøvern. Bakgrunnen er at det er 10-årsjubileum for vedtaket av FNS erklæring om urfolks rettigheter, og det er også 25 år siden Dr. Rigoberta Menchú Tums tildelelse av Nobels Fredspris for hennes arbeid for urbefolkningers rettigheter.
Kontroversielt tema
Jusprofessor Ravna fikk en e-post fra direktøren ved Det norske Nobelinstituttet der han ble bedt å sitte i panelet som juridisk ekspert med kompetanse både på samerettigheter og urfolkenes rettslige stilling i tilsvarende konflikter i Nord-Amerika.
– Jeg ble overrasket og beæret over å bli spurt. Jeg synes også at det er prisverdig og modig av Nobel-komiteen å sette fokus på dette temaet, som er kontroversielt med tanke på at vi har en konflikt gående i Norge om dette, sier Ravna og sikter til striden i Finnmark om den planlagte kobbergruvedriften i Kvalsund.
Livsgrunnlaget utfordres
Konflikten i Kvalsund er en av to konflikter som deltakerne skal ta for seg på forumet. Den andre er Standing Rock-konflikten i USA, der amerikansk oljeindustri og energiselskaper utfordrer livsgrunnlaget og rettighetene til lakota-folket i Nord- og Sør-Dakota ved å legge en stor oljeledning på deres tradisjonelle territorium.
Vitne
Ravna har innsikt i begge konflikter, og da spesielt den amerikanske, da han tilbrakte deler av fjoråret nettopp i Dakota og fulgte konflikten der på nært hold som forsker.
I Dakota ble Ravna blant annet vitne til, og gjorde et unikt filmopptak av, amerikanske myndigheters bruk av voldelige virkemidler mot demonstranter, urfolk og vannbeskyttere.
– Oljeledningen er bygget på land som tilhører lakotaene, og er en av mange annekteringer myndighetene har gjort av et landområde og som engang dekket et areal større enn Norge, fast avgrenset gjennom en avtale ratifisert av USA fra 1868, forteller Ravna.
Ravna beskriver også forholdene i indianerreservatene som lite hyggelige.
– Det er skammelig for et land som USA, som har en velstand lik øvrige vestlige land, at det kan fortsette å ha «øyer» hvor folk lever i fattigdom lik den man kjenner fra den tredje verden. Mange bor i trailere og husvogner, en del mangler innlagt vann og de husene som er bygget, er ikke akkurat varme; dette i et område med et klima som vinterstid er like kaldt som i Norge. Kriminalitets- og sykdomsstatistikkene her de høyeste i USA og drapsraten konkurrer med storbyer som Chicago og Detroit, forteller Ravna.
Arrangerer temakveld om Standing Rock
Vil du vite mer om Standing Rock og situasjonen til urfolket der, så har du snart muligheten til det. Ravna arrangerer nemlig temakvelden Amerikanske urfolks kamp for natur, rettigheter og rent vann 7. desember, der han blant annet viser filmen han har laget fra demonstrasjonene ved Standing Rock i november i fjor.
Ravna har også skrevet mange blogginnlegg fra sitt opphold i USA i avisa Nordlys, med sterke skildringer av urbefolkningens situasjon.
Om Nobel Peace Prize Forum:
|