30 års innovasjon
.JPG "IMG_3063 (2).JPG")
– Det har vært som da man som lite barn skulle klatre opp den lange akebakken. Det var tungt og bratt, men underveis fikk man gjentatte små dytt av de større ungene, og til slutt nådde man opp, beskriver Ánde Somby, førsteamanuensis ved Det juridiske fakultetet.
– Sterk pionérånd og entusiasme, sier universitetslektor Kristin Solberg, en av de første som begynte å undervise i juss på UiT.
– Innovasjon fra A til Å, synes Svein Kristian Arntzen, som var student på det aller første kullet som gikk ut i 1989, og som i dag er førsteamanuensis.
– Dugnadsånd og fellesskapsfølelse, mener Trude Haugli, avtroppende dekan og den aller først tilsatte på jussfaget da det først startet opp på UiT i 1984.
– Som å dra seg selv etter håret, smiler tidligere dekan og professor Hege Brækhus.
– Det har vært en gave å være med på reisa, sier Somby.
Fikk sysselsettingsmidler
Det var i 1984 at Universitetet i Tromsø for første gang kunne tilby første året av jusstudiet, på det som den gang het Institutt for fiskerifag.
Midlene til å opprette studiet, var såkalte Rettedalsmidler – opprettet av arbeids- og kommunalminister Arne Rettedal, med formål økt sysselsetting. Med høy arbeidsledighet og juristmangel i landsdelen, var håpet at unge nordlendinger skulle skape juristjobber.
I 1987 ble juss en egen enhet – Institutt for rettsvitenskap. I 1997 ble rettsvitenskap et selvstendig fakultet, slik det er i dag.
I 2017 kan fakultetet altså feire 30 år som egen enhet. Jubileet har i desember blitt feiret internt for alle ansatte, og skal markeres litt mer som en del av UiTs 50-års jubileum til neste år.
«Ad.hoc.» oppstart
Men la oss ta et tilbakeblikk til 1984, og oppstarten av 1. avdeling i juss ved UiT.
– Da de første studentene hadde startet på studiet, forlangte de etterhvert å få full 6-årig jussutdanning. Og det fikk de, forteller professor Hege Brækhus.
Brækhus, Trude Haugli, Kristin Solberg og Inge Unneberg var de første som ble ansatte til å undervise på det ferske jusstudiet.
– I starten var alt veldig «ad. hoc.» hos oss. I motsetning til medisinstudiet, der de hadde planlagt alt på forhånd, før de begynte å ta inn studenter. Med oss ble det omvendt. Vi fikk først studenter, siden bygget vi ut studiet og fagmiljøet, forteller Haugli.
– Lenge var vi jo nærmest jevngamle med studentene, smiler Haugli, som var helt nyutdannet jurist da hun startet å undervise.
«Klompen»
Det – den gang – åpne studiet ble raskt populært. Det var de ansatte ikke helt forberedt på.
– Vi fikk uhyrlig mange studenter, forteller Solberg. På grunn av den store pågangen, ble studiet lukket noen år etter, i 1990. Året før, våren 1989, begynte 350 studenter på 1. avdeling – med få lærerkrefter.
– De var så mange at vi kalte dem bare «Klompen» da de kom gående gjennom gangene til forelesning, ler Brækhus.
– Men vi var veldig sårbare, og tålte ikke at ansatte slutta. Men det gjorde de jo, forteller Haugli.
– Vi har heldigvis alltid hatt en sterk og god administrasjon – den bare måtte være kjempegod for å håndtere situasjonen, mener Brækhus.
– Og alle lærerne måtte undervise i alt, tilføyer Haugli.
Sterk vilje og støtte
– Det var en veldig sterk vilje til å få det til, og vi fikk veldig mye støtte fra hele juristprofesjonen. Hun forteller at De juridiske fakultetene i Oslo og i Bergen har vært veldig støttende og bidratt med råd og samarbeid helt fra starten av, forklarer Haugli.
I starten ble jusstudiet i Tromsø samme studiemodell som i Bergen. Det var ikke tilfeldig, men en sikkerhetsventil for studentene. Dersom de ikke klarte å bygge ut studiet i Tromsø, skulle studentene ha muligheten til å fortsette studiene i Bergen.
Heldigvis ble studiet bygget ut, og fakultetet i Tromsø fikk i 1988 vedtatt sin egen studiemodell.
Kjøpte inn de beste
– Og kvaliteten på det vi har tilbudt har vært like god, om ikke bedre enn det de hadde i Oslo, tilføyer Arntzen, som selv tok de to første årene av studiet i Oslo. Han viser til at i Oslo var de gjerne 800 studenter på forelesning i Klingenberg kino.
– Vi manglet lærere, og derfor inviterte vi de beste fra Oslo og Bergen for å forelese her, forteller Haugli.
Det var blant annet kjente jusprofessorer som Carsten Smith, Sjur Brækhus, Nils Nygård, Tore Bråthen og Dag Michalsen. De to sistnevnte ble ansatt som professor 2 ved fakultetet, og det har de fortsatt med fram til i dag.
– Og så hadde vi jo Jens Edvin da - jeg husker at dine forelesninger i tingrett var utrolig gode! utbryter Arntzen, henvendt til Skoghøy.
Jens Edvin Skoghøy underviste ved studiet ved siden av jobben som advokat. Han ble etter hvert ansatt på fulltid og ble UiTs første jussprofessor. Siden skulle han bli utnevnt til Høyesterettsdommer, før han etter 19 år kom «hjem» til UiT igjen, i februar 2017.
På parti med studentene
– Noe av vår styrke har alltid vært at vi har hatt kort avstand mellom de ansatte og studentene, mener Skoghøy.
– Studentenes stilling har vært sterk, og vi har alltid hatt dialog med dem. Vi var underbemannet, men de fikk i alle fall være med å bestemme, forteller professor Gunnar Eriksen, som begynte som student på det andre kullet i 1985, og siden ble ansatt fakultetet.
– Vi åpnet tidlig opp for dialog, i ei tid da undervisningskulturen var monologbasert, mener Ande Somby. Han tok selv sin jussutdanning ved Universitetet i Oslo og sammenligner med en gang han stilte et spørsmål under en forelesning der:
– Foreleseren ble synlig irritert, og etter han hadde svart på spørsmålet mitt sa han: «Hvor var jeg nå før du avbrøt meg?» humrer Somby.
– Vi har alltid vært på parti med studentene. Det tror jeg har gjort at både studenter og uteksaminerte jurister har blitt glade i fakultetet. Vi opplever at vi får gode tilbakemeldinger og blir møtt med vennlig stemning blant jurister, sier Haugli.
Noe som inspirerer Somby til å dele ett av sine mange visdomsord:
– «Hvis kyllingene blir behandlet ordentlig, får du ørner til venner!»
Realistisk rollespill
Studiet har alltid lagt mye vekt på praktisk retta undervisning, både med å gi alle studenter praksisplass i fire uker, og med rollespill med reelle problemstillinger
– Jeg husker at Trude og jeg spilte et ektepar som skulle skilles. Da ble Trude sint på ordentlig, ler Eriksen.
– Ja, det er sant, jeg levde meg veldig inn i det, ler Haugli.
– Men jeg var kanskje også god på å spille drittsekk, innrømmer Eriksen.
Eneste studie med egen rettssal
I 2004 kunne fakultetet flytte inn i nytt, eget bygg i Teorifagbygget.
Da hadde de mulighet til å utforme bygget mest mulig hensiktsmessig, med blant annet egen rettssal som er flittig i bruk, i tråd med fakultetets filosofi om mye praktisk og muntlig trening.
Jusstudiet i Tromsø er det eneste i landet som kan skilte med spesialbygd rettssal.
Tidlig strategi om same- og havrett
Hvordan har det nordligste jusstudiet i landet ellers skilt seg ut?
– Vi er det eneste jusstudiet i landet som kan tilby obligatorisk praksisplass, sier Eriksen.
– Vi la tidlig en strategi for å satse på hav- og fiskerirett og same- og urfolksrett, forteller Haugli.
KG Jebsen-senter for havrett ser de på som en stor seier. Det ble opprettet i 2013, i skarp konkurranse med de juridiske fakultetene i Bergen og Oslo, og har siden vokst seg til en tung aktør innen internasjonal havrett.
Satsningen på det samiske var det en del uenighet rundt på UiT i tida rundt 1990. UiT ble kritisert for å ikke ta samisk kultur på alvor, og det ble oppvaskmøter.
– Jeg husker at rektor Ole D. Mjøs sa: «Me må skjerpa oss», sier Somby.
Da ILO-konvensjonen om urfolk ble vedtatt i 1990, ble samerett eget fag på Jurfak.
Ønsker ro
Hvilke drømmer har jus-gründerne for fagmiljøet i framtida?
– Vi må jobbe hardt med å skaffe ekstern finansiering, og fortsette med forskningen på våre viktige felter, sier Haugli.
– Og selvfølgelig ønsker vi å fortsette som fakultet og få ro rundt organisasjonsformen, sier Eriksen og viser til at forslag om sammenslåing med andre fakulteter har vært oppe i universitetsstyret hele tre ganger i fakultetets historie.
– Vi vil jo gjerne konsentrere oss om de viktige tingene, og håper vi får utvikle fakultetet i mange år framover, sier Skoghøy med samtykke fra de andre.
– Det er også viktig for oss å dele og bidra internt på UiT, og det er noe vi vil fortsette med. De siste årene har vi blant annet delt av våre erfaringer rundt vårt fyrtårnprosjekt på studiekvalitet, og vi har hjulpet andre fagmiljøer i gang med en ordning med studentmentorer for førsteårsstudenter som vi har hatt i mange år, og som nå brer om seg på UiT. Det synes vi er viktig og meningsfullt, sier Haugli.
Bleiebarn eller ung voksen?
Hvor gammelt er 30 år hvis man sammenligner med andre juridiske fakulteter i verden?
Det juridiske fakultet i Bergen er 48 år gammelt, Det juridiske fakultet i Oslo er 206 år gammelt, Faculty of Law i Oxford er over 800år gammelt og Scuola di Giurisprudenza i Bologna er 929 år gammelt.
På UiT er vi fortsatt på bleiestadiet, med andre ord? Men et nokså robust og viljesterkt barn kan man vel si at «Jurfak» har vært.
– Nei, et barn kalte vi oss ved 10-årsjubileet. I dag foretrekker jeg å se oss som en ung voksen; en sterk vital 30-åring, avslutter Hege Brækhus.
Oslo og Bergen om TromsøDet fins tre juridiske fakulteter i Norge. Hva tenker de to andre fakultetene i Norge om det yngste og nordligste juridiske fakultetet? Dag Michalsen, dekan ved det juridiske fakultet ved UiO og professor 2 ved UiT: «For meg personlig har jo fakultetet i Tromsø vært mitt andre hjem, noen ganger første, har det kjent som. Jeg har fått muligheten til å undervise i juridiske metodefag og har fått erfare gjennom årene betydningen av å legge stort trykk på metodefaget - som det gjøres i Tromsø. Da jeg startet i Tromsø satt folk på noen få kontorer på Driftssentralen og jeg kjente alle veldig godt. Nå er fakultetet blitt et stort fakultet. Men det som kjennetegner fakultetet er at det har tatt vare på de kvalitetene som skapte det - med faglige prioriteringer som formes av fakultetets plassering, som hav og samerett; men samtidig ha stort trykk på alle de tradisjonelle rettsvitenskapelige fagene. Samlet har dette gjort at kandidatene fra Tromsø er etterspurt over alt. En bedre attest for å ha lykkes er det ikke mulig å få. Etter mitt skjønn har Tromsø-fakultetet funnet frem det beste formatet på undervisning. Balansen mellom forelesninger og kurs, satsningen på praksis, nærhet mellom lærere og studenter, et skikkelig og virksomt opplegg for evaluering av undervisning osv osv - i alt dette er Tromsø uslåelig. For forskningen har jeg allerede svart - det er evnen til å balansere mellom Tromsø-fakultetets spesialiteter og samtidig satse på den tradisjonelle rettsvitenskapen som skaper det unike i Tromsø. Å kjempe for Tromsøs fakultetsstatus er noe av de viktigste jeg har gjort som dekan i Oslo. Å kjenne de andre fakultetene godt er en styrke i mitt arbeid. Vi må se sammen, stå sammen og jobbe sammen. Rettsforskningen i Norge er liten og vi må samarbeide og styrke hverandre så godt vi kan.»
Karl Harald Søvig, dekan ved Det juridiske fakultet ved UiB: «På samme måte som Det juridiske fakultet i Tromsø er fakultet i Bergen et knoppskudd, hvor vi var helt avhengige av eksterne lærekrefter i oppbyggingsfasen. Flere av våre lærere har fartstid fra Tromsø, og etterhvert har lærerutvekslingen gått begge veier. Tromsø og Bergen hadde lenge et samarbeid om eksamen. Første gangen jeg møtte Skoghøy var da jeg var studentrepresentant i oppgaveutvalget, og han møtte som representant for Tromsø i utvalget. Fakultetet i Tromsø har vært gjennom en rivende utvikling. Jeg husker ennå da dere var det eneste fakultetet med én professor, mens dere nå har kapasiteter innen en lang rekke fagområder. Vi er nå også konkurrenter. Da KG Jebsens senter for havrett skulle opprettes, utkonkurrerte dere oss. Likevel er vi først og fremst samarbeidspartnere, som deler de samme utfordringer og som jobber sammen overfor besluttende myndigheter. Når det gjelder forskning, kjenner jeg for egen del særlig barneretten. Her har Tromsø har bygget opp et fagmiljø som er blant de aller fremste i Norden.» |
