Hjerteforskningspris for viktig og samfunnsnyttig forskning

I dag fikk hjerteforsker Kaare Harald Bønaa Hjerteforskningspris fra Nasjonalforeningen for folkehelsen. Utdeler var HM Kong Harald.
Øvreberg, Elisabeth
Published: 06.02.18 07:00 Updated: 06.02.18 07:55
Tromsø

Prisvinner Kaare Bønaa
Professor Kaare Harald Bønaa fikk den nasjonale Hjerteforkningsprisen 6. februar 2018. Foto: St. Olavs Hospital/Frode Nikolaisen

– Denne prisen gis ikke for en enkelt hjertestudie, men for hele min forskerkarriere, sier professor Kaare Harald Bønaa, som i dag møtte HM Kong Harald og fikk Hjerteforskningspris fra Nasjonalforeningen for folkehelsen. 

Bønaa gikk på det første medisinkullet ved Universitetet i Tromsø i 1973, og doktorgraden ved Institutt for samfunnsmedisin endte med patentering av legemiddelet Omacor™ – det første norskutviklete legemiddel til bruk hos mennesker. 

Viktig forskning på utblokking av blodårer

Når det gjelder forskningen han har gjort de seneste årene, ble det store overskrifter da hans forskningsprosjekt avslørte at sykehus i hele verden kan spare millioner på behandling av pasienter med tette blodårer, uten at det går ut over livskvalitet og leveår. Funnet var nemlig at ved utblokking av blodårer, så trenger man ikke å bruke en dyr medikament-stent. Man kan heller bruke en langt  billigere metall-stent (se illustrasjon lenger nede på siden).

Forsker med nysgjerrighet

­– Det morsomme med å få denne Hjerteprisen, er at i komiteen sitter norske hjerteforskere. Prisen gis av kolleger, sier Bønaa, som er klar på hvorfor han begynte å forske, og hva som får ham til å fortsette.

– Årsaken er blant annet nysgjerrighet og et ønske om å finne svar. Forskning gir stor glede. Det har vært et privilegium å ha tid, frihet og uavhengighet til å kunne stille spørsmål – også kritiske spørsmål. For forskning handler på den ene siden om skepsis og nøkternhet. Men i enda større grad handler god forskning om fantasi og kreativitet.  Og sist, men ikke minst, så er forskning utrolig spennende.

Fem hovedfunn

Bønaa, som i dag er overlege i kardiologi og professor ved NTNU og UiT, har listet opp fem av sine viktigste funn som hjerteforsker:

  1. Metall-stenter og medikament-stenter er omtrent like gode. NORSTENT.
  2. Ekstra tilskudd med omega-3 fettsyrer – fiskeolje – endrer fettinnholdet i blodet og senker blodtrykket. Disse resultatene førte til patentering av legemiddelet Omacor™ – det første norskutviklete legemiddel til bruk hos mennesker.
  3. B-vitaminer beskytter ikke mot hjerteinfarkt eller hjerneslag. Det trodde mange inntil Bønaas forskning ble publisert.
  4. Det har vært en kraftig nedgang i dødelighet av hjerteinfarkt i Norge de siste 40 år. Forskningen som Bønaa har utført tyder på at dette skyldes at færre personer får hjerteinfarkt, og at dette igjen skyldes endringer i livsstil. Det er gode nyheter for alle som driver med forebygging.
  5. Sammenlignet med menn, er kvinner beskyttet mot hjerteinfarkt gjennom hele livet – selv blant 90-åringer har kvinner lavere risiko enn menn.

stent åpner blodårer
En stent brukes for å hjelpe tette blodårer rundt hjertet å holde seg åpne. Når stenten settes inn, blåses blodåra opp med en ballong først, før en metallstent eller en medikamentstent settes inn Foto: colourbox.com

Skal forske mer på kjønnsforskjeller

Selv om Bønaa har forsket på hjertet i flere tiår, er det ett tema som fremdeles fascinerer: Hva er det som beskytter kvinner mot hjerteinfarkt? 

– Kvinner og hjerteinfarkt er en spennende tematikk, sier han og utdyper at kjønnsforskjellen er kanskje det mest slående ved forekomst av hjerteinfarkt.

­– I alle land og i alle kulturer finner vi at menn har omtrent dobbelt så stor risiko som kvinner. Men til tross for hundretusener av vitenskapelige artikler, vet vi fremdeles ikke hvorfor kvinner er så overlegne, sier han.

Lenge trodde man at østrogen var årsaken, med det er det ikke. Da ville kvinner etter overgangsalder være like utsatt som menn.

– Vi har noen teorier på hvorfor kvinner har lavere risiko, og disse skal vi nå undersøke nærmere, sier Bønaa hemmelighetsfullt. 

Les også: Høy smerteterskel kan skjule hjerteinfarkt

Øvreberg, Elisabeth
Published: 06.02.18 07:00 Updated: 06.02.18 07:55
Tromsø