Når dommeren blir en algoritme
Hett tema
Digitalisering av domstolene var et hett tema på konferansen «Det 14. Nordiske prosessrettsmøte» der rundt 90 akademikere, advokater og dommere fra hele Norden var samlet på Det juridiske fakultet ved UiT, i slutten av august.
Mer effektivt
I Danmark foregår all kommunikasjon med det offentlige digitalt, og alle innbyggere må ha en digital postkasse. Også i møte med domstolene. Dette kunne Elisabeth Michelsen, dommer i Lyngby i Danmark, fortelle mer om på konferansen på UiT.
– Digitaliseringen har gjort kommunikasjonen mer effektiv, praktisk og brukervennlig, mente Michelsen, og fortalte om kortere saksbehandlingstid, med blant annet påminnelsessystemer for saker som nærmet seg tidsfristen og en vitne-app som forklarer vitner hva som forventes av dem. Hun mente digitaliseringen kun er et verktøy, og at man fortsatt har fysiske møter og telefonsamtaler med partene.
Noe går tapt
Eva Storskrubb, advokat og forsker fra Uppsala Universitet, holdt også innlegg på konferansen. Hun mente medaljen også har en bakside:
– Noe går tapt når det menneskelige forsvinner. Dette vet vi ikke så mye om enda. Vi behøver debatt, slik at prosessens karakter ikke endres. Digital kommunikasjon i domstolene blir ikke det samme som når det gjelder for eksempel skatt. I rettssystemet skal partene få saken sin hørt. Spørsmålet er om de underliggende prinsippene endres ved digitalisering, mente Storskrubb.
Hun kom med et eksempel:
Stevning på Ølhallen
Hva om du sitter på et utested, for eksempel Ølhallen i Tromsø; du har tatt noen pils, og ser at det har kommet elektronisk post inn på mobilen. Du åpner den, og det er en stevning til retten. Det er litt annerledes enn å åpne et brev hjemme hos deg selv ved kjøkkenbordet, mente Storskrubb.
– I Australia sender domstolene faktisk ut meldinger via Facebook, med beskjed om at man skal vitne i retten om to uker, la UiT-professor Anna Nylund til.
.jpg "Anna Nylund 2018 (2).jpg")
Hva innebærer digitalisering?
Nylund er jusprofessor ved UiT, og ansvarlig for konferansen. I etterkant av konferansen forklarer hun litt mer om hva digitalisering av domstolene innebærer.
– I snever forstand betyr digitalisering at domstolene arbeider stort sett på samme måte som tidligere, men at sakspapirene leveres inn og behandles elektronisk. Eventuelt kan vitner og parter delta i rettergangen gjennom videolink eller tilsvarende teknologi, innleder Nylund.
Kunstig intelligens
Men digitalisering kan gå lengre enn bare å gjelde saksdokumentene.
– Det kan også bety at man kobler på artifisiell intelligens eller automatisert behandling. Det vil si at et program lager utkast til avgjørelser i enkle saker, eller finner frem tidligere saker som minner om den aktuelle saken, sier Nylund.
Algoritme i stedet for dommer
I videste forstand betyr digitalisering at hele prosessen er digital, ifølge Nylund.
For eksempel har eBay og andre nettbutikker slike løsninger. All saksbehandling skjer digitalt på nettet og et program foreslår at partene forhandler om en løsning eller foreslår løsninger til partene. En algoritme kan regne ut hvilken løsning som passer i den aktuelle saken basert på tidligere avgjørelser. Det finnes altså ikke dommere, bare et program.
Rasistisk
Nylund forteller at enkelte domstoler i USA har tatt i bruk et system for å regne ut sannsynligheten for at en tiltalt kommer til å gjøre nye kriminelle handlinger, og foreslår en straff ut fra en slik vurdering.
– Problemet er at algoritmen er rasistisk, altså strengere med svarte personer enn med hvite. Grunnen til dette er at dommere som har avsagt tidligere avgjørelser også – ofte ubevisst – er rasistiske, sier Nylund.
Mange etiske spørsmål
– Det er mange etiske og psykologiske spørsmål knyttet til digitalisering. Er det lettere å lyve til et kamera enn en dommer? Hva hvis algoritmen leder til skjeve resultater? Kan vi forsikre oss om at ingen går inn i systemet og endrer dokumentene? spør jusprofessoren.
Filmopptak i rettssalen
Sverige og Finland ligger litt foran Norge når det gjelder digitalisering av domstolene. Der har lydopptak i rettssalene vært normen i over ti år, og de fleste rettssaler har også utstyr for å filme rettssaker og avhør. I Norge blir dette også mer og mer vanlig.
Praktisk med film
– Det er jo veldig praktisk å ha alt på film. Man kan alltid gå tilbake og kikke på hva som egentlig ble sagt, sier Nylund.
Hun mener det gir store muligheter i områder som Nord-Norge der vi har så store avstander.
– I stedet for å reise for eksempel fra Kirkenes til Tromsø for en rettssak, så kan du være med på videokonferanse.
Dilemmaer
Men så er en del dilemmaer. For eksempel:
– Avgir folk lik forklaring til et videokamera som de gjør ved et personlig oppmøte i en rettssal, foran en dommer? spør Nylund.
Og, siden dommeren er den som har ansvaret for kameraer og mikrofoner i rettssalen:
– Klarer dommeren å følge like godt med på saken samtidig som hun styrer teknikken? undrer Nylund.
Må samarbeide
Nylund mener det er mange fordeler med digitalisering av domstolene, men at et samarbeid mellom eksperter både innen IT, psykologi og prosessrett må til for å finne gode løsninger.
|
Hva er prosessrett?
Kilde: Wikipedia. |
