Mot mer politisk relevant økologi
Dette er hovedtema på NØF 2019, norsk økologisk forenings konferanse som organiseres den 11-13 februar på UiT Norges Arktiske Universitet i Breivika, Tromsø, i samarbeid med norske havforskeres forening. Konferansen med 230 påmeldte deltakere retter seg til forskere og folk som jobber innen forvaltning, men også til media og alminneligheten.
På tirsdag er det åpen dag og alle interesserte ønskes velkommen til å følge foredrag og paneldebatter om hvordan økologisk kunnskap kan gjøres mer tilgjengelig og samfunnsnyttig. Programmet og annen informasjon finnes her.
Presset på naturlige økosystemer over hele verden og i Norge øker. Kunnskap basert på økologisk vitenskap kan informere beslutningsprosesser samt forbedre politiske prosesser slik at presset modereres, men hvor ofte brukes denne kunnskapen? Og, krever grunnlovens §122, Grunnlovens miljøparagraf, fra 2014 en ny standard for miljøvitenskap og bruken av denne?
Grunnlovens §112:
Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.
Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd.
Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.
Av den tre dager lange konferansen vil hele tirsdagen omhandle koblingen mellom forskning og samfunnets behov for kunnskap, mens mandagen og onsdagen blir brukt til presentasjoner og workshops om aktuelle temaer innen økologisk forskning. Tirsdagen er delt opp i to deler, der den første går på norsk og den andre går på engelsk:
Del I: Hvordan kan forskere gjøre økologi mer politisk relevant?
Hvorfor ender to av tre rapporter som svar på regjeringens krav om å adressere økosystemtilstanden i Norge med å henvise til utilstrekkelige data og metoder? Vi ser etter ett svar i praksis med systematiske vurderinger, hvor kunnskap på tvers av studier og rapporter – og mangel på sådan – kombineres for å styrke beslutningsgrunnlaget. Deretter åpner vi for en debatt om hva som er konstruktive tilnærminger fra oss.
Del II: Hvordan inviterer samfunnet inn økologiske perspektiver og har det endret seg?
Har regjeringen gjort omorganisering som fører til at miljøperspektivene blir nedprioritert? Hvordan kan forskere samhandle med andre som er involvert i politisk utforming? Og hvordan kan vi sikre at Norge tar i bruk den beste og tilgjengelige miljøkunnskapen i utviklingen av et bærekraftig samfunn?
Kontaktpersoner:
Kari Anne Bråthen, leder norsk økologisk forening og professor, Institutt for arktisk og marin biologi, UiT Norges arktiske universitet, 45 02 87 54/776 46 629, kari.brathen@uit.no.
Christian Jørgensen, leder norske havforskeres forening og professor, Institutt for biovitenskap, Universitetet i Bergen, 418 09 327/55 58 46 18, christian.jorgensen@uib.no.
