Samhold gjennom 60 år
Denne uka besøkte lærerstudentkullet fra 1959 lærerutdanningen ved UiT. Det ble mange gode møter.
Foreløpig er det stille i kantina i lærerskolen på Mellomveien i Tromsø. De tre lærerstudentene Daniel Hansen Masvik, Marius Wittwer Norbye og Paul Nordaune er blant de få som befinner seg i lokalet. Men om ikke lenge venter de selebert besøk på lærerskolen.
– Det blir spennende å snakke med dem, for lærerutdanningen har forandret seg mye. Vi har nok mye å lære av hverandre, sier Hansen Masvik.
Inn døra kommer gjengen han og de to andre venter på. Ti tidligere lærerstudenter som gikk ut fra lærerskolen i 1959.
– Jeg gleder meg til å høre hva de har erfart og hva de opplevde i klasserommet, sier Hansen Masvik.
Elsa Melvær kommer mot ham og tar ham i hånda.
– Du må gjerne komme og sitte her hos oss, smiler Hansen Masvik.
– Er dere studenter, spør Melvær, før hun fortsetter:
– Ja, det var vi også, for 60 år siden.
Mange gode minner
– Denne salen har jammen utvidet seg, er det en som utbryter og ser seg rundt i kantina.
– Her er det mange gode minner, sier en annen.
Av de 30 som gikk ut av lærerskolen i Tromsø i 1959 lever fortsatt 20. Ti av dem hadde muligheten til å komme denne dagen. Det er tydelig at de kjenner hverandre godt. Noen av dem har med ektefelle, og skravla går rundt de to kaffebordene.
– Vi har klart å holde kontakten. Hvert år gir vi ut en årsrapport som vi kaller Råttstokken, der alle bidrar med å fortelle hva som har skjedd det siste året, forteller Helge Stangnes.
I en årrekke arbeidet Stangnes som lærer ved Tromsø-skoler, og han har også vært ansatt ved UiT. For mange er han likevel mest kjent som lyriker. Han mener det sosiale samholdet under studiene er grunnen til at de fortsatt har kontakt med hverandre.
– Alt det sosiale foregikk her på skolen. Vi hadde blant annet elevlag, idrettslag, kor og litteraturring, forteller han.
Bygde gode relasjoner
Instituttleder ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk ved UiT, Odd Arne Thunberg, har tatt med noen gamle avisutklipp, bilder og bøker som han legger utover bordene. Alt studeres med stor interesse.
– Det er fantastisk å koble sammen de som studerte her for 60 år siden med de som studerer nå og snart skal ut i arbeidslivet som lærere. Jeg er imponert over samholdet til kullet fra 1959. Jeg tror det er veldig verdifullt å bygge gode relasjoner i studietida også for det man gjør senere i arbeidslivet, sier Thunberg.
Randi Skaare, som i dag bor i Asker, utbryter hvor forandret Tromsø er blitt siden hun studerte her.
– Storgata er nesten ikke til å kjenne igjen. Men jeg er født her, og Tromsø ligger fortsatt hjertet mitt nært, smiler hun.
Sammen med Torgunn Gimse og Ellen Riesto er Elsa Melvær i full gang med å gi de tre unge lærerstudentene noen gode råd på veien.
– Det må være plass til å kjenne på følelsene sine og tid til å snakke om dem ansikt til ansikt med elevene, sier Melvær.
– Det er viktig å se hver elev og finne den rette måten å håndtere hver enkelt på, supplerer Gimse.
– Det viktigste er å ta imot elevene på en vennlig og åpen måte, sier Riesto.
Odd Arne Thunberg bryter inn i samtalen. På den andre siden av rommet har det satt seg en flokk andreårsstudenter som Thunberg henvender seg til.
– Se godt på denne gjengen, sier han og peker på jubilantene.
– Om 60 år er det dere, smiler han, til applaus fra andreårsstudentene.
Til ære for de som har gått foran.
I år er siste gang det blir markert et studentjubileum i lokalene på Mellomveien. Til våren flytter lærerutdanningen ved UiT inn i nytt bygg på campus i Breivika.
– Jeg er spent på om vi kommer til å klare å bevare samholdet og identiteten når vi ikke lenger skal ha vår egen kantine eller vårt eget bibliotek. Samtidig er det positivt å bli en del av et større miljø, sier Paul Nordaune.
Hansen Masvik er enig.
– Det er sunt for lærerstudentene å bli koblet på hovedåren i Breivika, sier han.
Selve meningen
Jubilantene har drukket opp kaffen og går i samlet flokk opp til hovedinngangen. De skal videre på busstur til Kvaløya.
– Velkommen tilbake, sier Thunberg.
– Takk for det, men da har dere flyttet, smiler Torgunn Gimse.
– Ja, da får dere komme til Breivika, svarer Thunberg.
Idet de ti tidligere lærerstudentene skal til å sette seg i bussen, kommer det en fjerdeklasse fra Gyllenborg skole forbi. Jubilantene bryter ut i spontan applaus for barna.
– Det er jo de som er livet, slår en av jubilantene fast.
– Selve meningen.
