UiT-forsker vinner av den første Fægriprisen


Er det mulig å formidle populasjonssykluser hos bjørkemålere på en levende måte? Spørsmålet førte til at UiT-forsker Ole Petter Laksforsmo Vindstad ble historiens første vinner av Fægriprisen.

Bjørkemålere på bjørkegrein med blad
Artikkelen «Populasjonssykluser hos bjørkemålere – små dyr med enorme svingninger» er skrevet av UiT-forsker Ole Petter Laksforsmo Vindstad og kollega Jane Uhd Jepsen fra Norsk institutt for naturforskning. Artikkelen beskriver de komplekse populasjonssyklusene til nattsommerfuglene fjellbjørkemåler og liten frostmåler. (Foto: Moritz Klinghardt)
Sammen med kollega Jane Uhd Jepsen fra Norsk institutt for naturforskning, er Vindstad vinner av den aller første Fægriprisen, en fersk forfatterpris opprettet av Universitetet i Bergen og tidsskriftet Naturen. Fægriprisen deles ut for beste populærvitenskapelige artikkel i tidsskriftet, som er Norges eldste i sin sjanger, grunnlagt i 1877.
Ole Petter Laksforsmo Vindstad
Ole Petter Laksforsmo Vindstad. Foto: Privat

Vinnerartikkelen er plukket ut blant artikler som har stått på trykk i tidsskriftet mellom september 2018 og august 2019.

Små dyr – store svingninger

Vindstad er til daglig forsker på Institutt for arktisk og marin biologi ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi, UiT Norges arktiske universitet. Sammen med Jepsen har han skrevet artikkelen «Populasjonssykluser hos bjørkemålere – små dyr med enorme svingninger». Artikkelen beskriver de komplekse populasjonssyklusene til nattsommerfuglene fjellbjørkemåler og liten frostmåler.

Ekte formidlerglede

– For oss forskere gir tidsskriftet Naturen en kjærkommen mulighet til å gi utløp for litt ekte formidlerglede. Artikkelen om bjørkemålere var en glede for oss å skrive, og det er flott å se at vi klarte å formidle vår entusiasme på en så god måte at artikkelen ble prisvinner. Å bli tildelt Fægriprisen gir selvsagt inspirasjon til å fortsette med popularisert formidling, sier Vindstad og Jepsen i forbindelse med tildelingen.

Artikkelen om bjørkemålere var en glede for oss å skrive

Ifølge vinnerne er Naturen et av de få norskspråklige tidsskriftene som har en popularisert form, men som samtidig publiserer artikler som er lange nok til å gå i dybden på sammensatte vitenskapelige temaer.

Jane Uhd Jepsen
Jane Uhd Jepsen. Foto: Privat

– Naturen formidler kunnskap i en form som er lett forståelig, men samtidig nyansert, noe som er viktig for å imøtegå en overforenklet og polarisert fremstilling av samfunnsaktuelle vitenskapelige problemstillinger, sier Vindstad og Jepsen.

Velskrevet og lettfattelig

Om vinnerartikkelen har juryen, som har bestått av Naturens redaksjon, uttalt følgende: «Velskrevet og lettfattelig gjennomgang av tre teorier for populasjonssvingninger hos bjørkemålere. Samtidig som de går gjennom teoriene, så bruker de også det som skjer når klimaet nå har blitt varmere og forklarer litt rundt oppmerksomheten «invasjonen» av disse artene har fått i media de siste årene. De bruker også forskjeller mellom de to artene dette dreier seg om på en god måte.»

Hovedprisen er på 10 000 kroner. I tillegg deles det ut en studentpris på 5000 kroner. Den går til Audun Rugstad, tidligere bachelorstudent i biologi ved Universitetet i Oslo, for artikkelen «På sporet av de mystiske ediacara-skapningenes tapte tid».
Vinnerartiklene ligger åpent tilgjengelig på nett i perioden 10.–24. desember 2019.

Dette er Fægriprisen

«Fægris minnepris for populærvitenskapelig formidling i tidsskriftet Naturen», forkortet til Fægriprisen, deles i år ut for første gang. Prisen er en forfatterpris opprettet av Universitetet i Bergen og tidsskriftet Naturen, for å hedre og oppmuntre til god, skriftlig populærvitenskapelig formidling innenfor naturvitenskapene. 

Prisen er oppkalt etter Knut Fægri (sr.), professor i botanikk og paleoøkologi ved UiB, og ansett for å være en av Norges aller fremste botanikere gjennom tidene. Fægri var redaktør i Norges eldste populærvitenskapelige tidsskrift, Naturen, i mer enn 30 år (1947–1978).

På Twitter   #norgesarktiske