DNA i gjørme kan gi svar om fremtiden


Innsjøer i Arktis inneholder et DNA-arkiv over fortiden og kan gi svar på hva som skjer når temperaturen på kloden stiger. Science har nylig omtalt forskningen, der også UiT-forskere er sitert. 

Arten Juncus arcticus lever blant annet på på Svalbard.
Arten Juncus arcticus lever blant annet på på Svalbard. Foto: Inger Greve Alsos

DNA-funnene blir denne uka presentert på det årlige møtet til American Geophysical Union i San Fransisco og er omtalt i en artikkel i Science.

– Det er veldig stort for oss at dette blir omtalt i Science. Metoder for studier av urgammelt DNA er i rasende utvikling, og spesielt godt egnet til å studere effekter av klimaendringer i Arktis, sier botanikkprofessor ved Norges arktiske universitetsmuseum, Inger Greve Alsos.

Les også: Svalbard-planter tåler moderate klimaendringer

nger Greve Alsos er professor i botanikk ved Norges arktiske universitetsmuseum.
Inger Greve Alsos er professor i botanikk ved Norges arktiske universitetsmuseum. Foto: privat

Ifølge artikkelen fungerer arktiske innsjøer som et arkiv over hele økosystemer fra fortiden, helt tilbake til en periode for 125 000 år siden, da Arktis var varmere enn i dag. Forskerne finner nemlig konservert DNA fra både planter, blader, gjørme og andre organismer som har bodd rundt innsjøen og som har havnet i vannet. 

Et unikt bibliotek

– Det er en utrolig komplisert blanding av DNA, sier førsteamanuensis ved Norges arktiske universitetsmuseum Peter Heintzman til Science.

For å identifisere artene bruker forskerne egne teknikker og sammenligner det de finner med DNA i eksisterende databaser. Disse er imidlertid ikke alltid pålitelige nok, ifølge Alsos.

Derfor har hun og forskerkollegene hennes laget et referansebibliotek kalt PhyloNorway, som inneholder 2000 arktiske plantearter. Videre har Alsos og hennes samarbeidspartnere samlet DNA fra en rekke innsjøer i Nord-Norge og Alpene og studert hvordan planter spredte seg over tundraen ved slutten av den siste istid. 

– I PhyloNorway-prosjektet har vi brukt herbariet vårt til å lage ett DNA-referansebibliotek av alle arter som vokser i Norge og polare strøk. Når vi finner DNA i mange tusen år gamle innsjøsedimenter, kan vi sammenligne med biblioteket for å finne ut hvilken art som har vokst hvor og når. Det blir nesten som fingeravtrykk fra fortiden, forklarer Alsos.

Les hele artikkelen i Science her! 

Peter Heintzman er førsteamanuensis ved Norges arktiske universitetsmuseum.
Peter Heintzman er førsteamanuensis ved Norges arktiske universitetsmuseum. Foto: Inger Greve Alsos
På Twitter   #norgesarktiske