Bedre søvn uten medisiner
Hvordan kan man forbedre søvn og søvnhygiene hos psykisk syke og rusavhengige, uten medisiner? Det har noen av sykepleiestudentene i Hammerfest undersøkt. Prosjektet ble nylig presentert på en studentkonferanse.
Studentene i prosjektet de har kalt «Hvordan kan man forbedre søvn og søvnhygiene hos psykisk syke og avhengige, ikke-medikamentelt?» peker på en rekke årsaker til at folk sover dårlig og flere mulige løsninger for å bedre pasienters søvn. Eksempelvis bør man ikke ta opp vanskelige tema i samtalene på dagtid, hvis man mistenker at dette påvirker evnen til å få en skikkelig god natts søvn.
Studentene slår fast at angst, depresjoner og utrygghet kan være årsaker til søvnproblemer. For å sikre en bedre kvalitet uten medisiner, mener de at fravær av skjermduppeditter, fastlagte tidspunkt for når TV-en skal slås av, litt fysisk aktivitet og lette måltider kan bidra til mindre bruk av sovemidler. Studentene mener endringene enkelt kan gjøres i de ulike insitusjonene.
Sov godt – drøm søtt
Prosjektet ble kåret til det beste prosjektet under studentkonferansen «– Fordi vi bryr oss», som ble arrangert i Hammerfest denne uka. Åtte studentgrupper hadde laget hver sin plakat, og holdt en presentasjon av sitt valgte tema. Juryen valgte til slutt plakaten med den samiske teksten for uttrykket «Sov godt – drøm søtt» som den beste. Og selv om juryformann, viserektor ved UiT, Sveinung Eikeland, understreker at man neppe skulle legge opp til et maskeradeball, så falt juryen for denne gruppa, som for anledningen hadde ikledd seg nattdrakter, morgenkåper og tøfler.
Gruppa avsluttet sin presentasjon med å ønske godnatt, eller «Sov godt – drøm søtt», på somalisk, på tigrinja som er et av de to offisielle språkene i Eritrea, og til slutt på samisk og norsk.
Alle sykepleiestudentene i Hammerfest har gjennom sin praksisperiode arbeidet med et bestemt tema og arrangerte nylig sin studentkonferanse, der de fokuserte på helsefremmende arbeid og konkurrerte om beste plakat og fremføring. Fagutvikling var sentralt i studentenes svar.
– Alle de åtte plakatene var gode, interessante, strukturerte og fine, inkludert presentasjonene som også var veldig fine. Men den ene gruppa var bitte lite grann bedre enn de andre. Det var en enstemmig jury som mener gruppa som jobba med søvn var best, sier Sveinung Eikeland.
Løsninger for mange utfordringer
De andre temaene som ble presentert var:
* Hvordan kan sosial deltakelse virke helsefremmende? Mariell, Mia, Patricia, Tina og Vebjørn har en klar mening om at ulike typer tilrettelagte aktiviteter for eldre eller syke har positiv effekt på pasientenes helsetilstand, enten de er på institusjon eller får oppfølging hjemme.
* Hvilke verktøy kan sykepleiere bruke for å gi en bedre hverdag for ensomme eldre? Det vil Ellen, Laila, Line, Meron og Najma vite. Svaret er ikke uventet at aktivitet og omgang med andre mennesker kan sikre at folk ikke blir syke av ensomhet. Når nære familiemedlemmer dør, kan det føre til ensomhet og depresjoner.
* Hvordan oppnå økt fokus på tillitsskapende arbeid? Anders, Emely, Emma, Inger og Ingvild N. har vært utplassert dels i psykiatrien, dels i eldreomsorgen og har laget seg en liste på ti punkter som kan bidra til å skape tillit mellom sykepleier og pasient. Fokus her er å være tilstede for pasientene, og ikke bruke nettbrett og mobiler i stedet for å snakke med dem. Gruppa mener også man må være veldig bevisst på eget kroppsspråk og tørre å tenke nytt.
* Hvordan kan helsepersonell bidra til økt fysisk aktivitet? Bendik, Lilia, Melissa, Shilan og Veronica foreslår blant annet å lage egne planer for hver enkelt pasient, men uten å kreve store endringer som gjør pasientene unødig stresset.
* Dina, Maren og Monica valgte å reise til Danmark på utvekslingsopphold og fortalte om sitt opphold ved tre ulike psykiatriske institusjoner på ulikt nivå. Studentene snakket om måten teori blir knyttet til de praktiske løsningene for pasienter i psykiatrien.
* Hvordan kan hjemmesykepleien legge til rette for ivaretakelsen av god håndhygiene? Anneli, Ingvild S, Merete, Natalie og Oskar hadde en gjennomgang av hvem som skal sørge for håndsprit, håndsåpe og tørkepapir hjemme hos dem som får besøk av hjemmesykepleien, og når skal man bruke hansker? Disse viktige spørsmålene har gruppa drøftet omfattende både med bakgrunn i praksis fra enkelte kommuner og hva lovverket sier om håndhygiene i henhold til helseforskrifter.
* Hvordan kan helsepersonell tilrettelegge for personsentrert fysisk aktivitet? Presentasjonen ble fremført av Camilla, Ingvild H, Ingvild M Sarah og Therese. Ikke alle eldre i institusjonene er bekvem med å trene sammen med andre. Det er en kjensgjerning at fysisk aktivitet er helsefremmende, og trening i egen regi kan bety mye hvis det blir lagt til rette for det.
Enstemmig jury
– Dere bidrar til å utvikle sykepleierfaget, dere reflekterer rundt metoden dere har benyttet for å komme frem til løsninger, og det er slik jeg ser det kjempeflott når man snakker om hvordan dette skal brukes i praksis, sier Eikeland om innsatsen til studentene.
Han trekker blant annet fram gruppa som har vært i Danmark.
– Utreisende studenter er viktig, og vi forsøker å øke antallet som reiser ut, for generelt ved universitetene er dette for lavt, og hos oss er det svært få som reiser ut en periode i studiet. Det er nesten så vi må vurdere å sende dere ut for å fortelle om erfaringene deres, sier Eikeland.
Han understreker at han ikke er sykepleier og heller ikke sykepleierkyndig.
– Men som sosiolog synes jeg temaene dere har valgt er sentrale og vesentlige når det handler om fellesskap og sosialitet, noe jeg synes dere dekker veldig godt og bredt. Når vi har gått gjennom plakatene deres ser vi at dere er innom de sentrale begrepene sosial deltakelse, ensomhet, tillit, motivasjon, innovasjon, normer, restitusjon og fellesskapet og forholdet mellom person og fellesskap. Alt dette er sentrale ting som det er skrevet mye bra om i deres fag, sier Eikeland.
