UiT-forskning kan redde liv


Nesten tre ganger så mange barn og seks ganger så mange mødre dør i forbindelse med graviditet og fødsel i Georgia som i Norge. Et forskningsprosjekt ved UiT bidrar til å senke tallene.

Babyhånd
Forskere ved UiT skal bruke fødselsregisteret som er bygget opp i Georgia til å forske på hvorfor mange barn og mødre dør i forbindelse med svangerskap og fødsel. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Førsteamanuensis i samfunnsmedisin ved UiT, Erik Anda, ledet for noen år siden arbeidet med å bygge opp et digitalt fødselsregister i Georgia, på oppdrag fra UNICEF. Registeret er viktig i innsatsen for å få ned barne- og mødredødeligheten i landet.

– Vi sitter nå på et komplett digitalt fødselsregister i et utviklingsland, noe som er unikt. Det er et arbeidsverktøy for sykehusene i landet, og ved hjelp av rapporteringen kan myndighetene få beskjed når ting går galt ved fødsel eller keisersnitt og eventuelt sette inn tiltak, sier Anda.

Les også: UiT bak oppbyggingen av et fødselsregister i Georgia

Så ingen sammenheng

I Georgia er den perinatale dødeligheten, som er dødsfall mellom uke 22 i svangerskapet og én uke etter fødsel 12,9 barn per 1000. I Norge er tallet 4,5 barn per 1000. Samtidig dør det hvert år 30 mødre per 100 000 i Georgia, mot bare seks per 100 000 i Norge i forbindelse med graviditeten. Anda mener fødselsregisteret er en viktig kilde til informasjon for å kunne forske på hvorfor dødsfallene skjer.

Erik Anda er førsteamanuensis ved UiT.
Erik Anda er førsteamanuensis ved UiT. Foto: Karine Nigar Aarskog

– Tidligere rapporterte man også om selve dødsfallene, men fordi det ikke fantes noe register, var det vanskelig å forske på sammenhenger mellom dem. Nå har vi etter hvert fått mange og store tall, som vi ønsker å se på gjennom en forskers øyne, forklarer Anda.

Fødselsregisteret omfatter i dag 99,8 prosent av alle fødsler i landet og har til nå registrert over 200 000 fødsler. Et fødselsregister er imidlertid ikke nok i seg selv, for det kreves riktig kompetanse for å tolke informasjonen som ligger der. En stor utfordring er at denne kompetansen er mangelvare i Georgia. Derfor har et samarbeid med UiT vært avgjørende for å komme videre. Folkehelsesamarbeidet med Georgia, som ble initiert av professor emeritus ved UiT, Toralf Hasvold, for over 20 år siden, innebærer både forskning og utveksling av studenter. 

Les også: Toralf Hasvold utnevnt til æresdoktor i Georgia

Et av prosjektene er det som heter GeNoC-PH.

– Gjennom det prosjektet har vi hatt utveksling av master- og PhD-studenter og arrangert utallige kurs og konferanser, forteller Anda.

Mange tar keisersnitt

Tre PhD-studenter ved UiT har så langt jobbet med å tolke tallene i registeret. En av dem har sett på det store antallet keisersnitt i Georgia, som er opp mot 45 prosent.

– Mødrene vil ha det, mennene vil ha det, og sykehusene vil ha det. Det er en ukultur, sier Anda.

Unødvendige keisersnitt kan ha flere negative konsekvenser spesielt for barnet, som ikke blir eksponert for morens bakterieflora under fødselen. Videre kan det være vanskelig å få i gang ammingen. Mange av mødrene som dør i Georgia, dør av blødninger i forbindelse med keisersnitt, og dette kan være en medvirkende årsak til at det dør flere mødre der enn i Norge.

– Dette vet vi ikke, fordi vi ikke har forsket på det. Men det kan være en sammenheng, påpeker Anda.

Anne Husebekk deltok tidligere i høst på en konferanse i Georgia sammen med blant andre Erik Anda, der samarbeidet ble diskutert.
UiT-rektor Anne Husebekk deltok tidligere i høst på en konferanse i Georgia sammen med blant andre Erik Anda, der samarbeidet ble diskutert. Foto: Tinatin Manjavidze

Rektor ved UiT, Anne Husebekk, synes det er imponerende å se hvordan forskere og studenter ved UiT har vært med på å bidra til kvalitetsheving i helsevesenet i Georgia.

– Registre er grunnleggende i helsesammenheng, og fødselsregisteret i Georgia har avdekket muligheter for betydelig forbedring i helsetilbudet til kvinner og barn, sier Husebekk.

Det store bildet

Nå har Anda og forskningsgruppa Systemepidemiologi ved Institutt for samfunnsmedisin ved UiT fått støtte til å videreutvikle og styrke det vitenskapelige samarbeidet med Georgia. Et nytt femårig prosjekt skal finansiere fire georgiske PhD-studenter fram til disputas ved UiT. Gjennom forskningsprosjektet skal det blant annet samles inn biologisk materiale som kan kobles til fødselsregisteret.

– Vi må se det store bildet og ha tilgang på biologisk materiale når vi skal søke om videre støtte til større forskningsprosjekter blant annet fra EU. At ledelsen ved UiT støtter oss i denne mellomfasen så vi kan satse videre er helt avgjørende for oss, sier Anda.

Les også: Fra Obamas kontor til UiT – med blikk for verdens helseutfordringer

Danner grunnlag for endringer

– PhD-stipendiatene som finansieres i prosjektet vil, sammen med prosjektledere, gjøre viktige analyser som kan danne grunnlag for endring i svangerskapsomsorgen i Georgia. Det gir mening å være med på å gjøre forbedringer som betyr noe for kvinner og barn i et land med færre økonomiske ressurser enn vårt eget, sier Husebekk.

Anda legger til at samarbeidet er spesielt viktig for at Georgia skal kunne ta et steg videre i prosessen med å bli en fullverdig partner innenfor folkehelseforskning. UiT bidrar også med kompetansebygging innen forskning gjennom prosjektet.

– Global helse har gått fra å være u-hjelpspreget til å bli reelle samarbeid, som er en riktig og god utvikling. I Georgia vil de dette, de brenner for det og driver det fremover selv, med vår hjelp. Ved hjelp av mer forskning kan vi finne ut hvilke spesifikke tiltak som er mest hensiktsmessige for å få ned både barne- og mødredødeligheten, sier Anda og legger til:

– Kanskje kan forskningsresultatene brukes også andre steder. Vi vet at UNICEF og WHO ønsker å implementere registersystemet i hele regionen.

På Twitter   #norgesarktiske