Skjønnlitteratur i medisinstudiet kan gi bedre leger

Ved å få inn elementer fra andre fagfelt kan medisinutdanningen ved UiT bli mer helhetlig og gjøre leger bedre forberedt på å møte pasientene.

medisinstudenter øver på en dukke
Medisinstudiet leverer utdanning med høy kvalitet, men kanskje kan en enda større grad av tverrfaglighet bidra til å gjøre studentene bedre rustet til å møte den arbeidshverdagen som venter. Photo: Jon Terje Hellgren Hansen
Portrettbilde av Bludd, Ellen Kathrine
Bludd, Ellen Kathrine ellen.kathrine.bludd@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Published: 22.10.21 14:45 Updated: 22.10.21 16:23
Sustainability Energy Health Studentliv / Studier Technology

Profesjonsstudiet er en av de mest attraktive utdanningstilbudene vi har her til lands. Yrket gir en unik mulighet til å hjelpe mennesker, og redusere lidelse og sykdom.  Utdanningen tilbyr en bred innføring i medisinske basalfag, men forbereder i mindre grad studentene på en del problemstillinger de møter i yrkeshverdagen, særlig eksistensielle temaer.

Et av fagene på medisinstudiet, profesjonell kompetanse, behandler slike tema, men nå foreslår en tverrfaglig arbeidsgruppe ved UiT å styrke denne innfallsvinkelen ytterlige. 

– Vi tenker det er spennende å eksponere studenter for tema som ikke umiddelbart lar seg svare på med et ja eller nei, og sykdomshistorier fra skjønnlitteraturen som kan åpne for en rekke ulike perspektiver, sier Linda Nesby som er førsteamanuensis ved Institutt for språk og kultur.  

forsker linda nesby
Linda Nesby ved Institutt for språk og kultur ved UiT Foto: Christian Halvorsen

For sånn vil det også være ute i den virkelige verden, når de skal ha ansvar for egne pasienter som ferdigutdannede leger.

Inspirert av svensk universitet

– Vi ønsker å sette i gang en diskusjon om hvordan UiT kan utvikle en ny, innovativ tverrfaglig medisinerutdanning inspirert av suksessen ved Universitetet i Lund , og andre svenske og danske universiteter, sier Nesby. 

Universitetet i Lund har skapt en tverrfaglig medisinutdanning der humaniora utfyller det biomedisinske perspektivet, og er nå i gang med å bygge opp et eget senter for medisinsk humaniora.

Den tverrfaglige prosjektgruppen som Nesby er en del av består av Thor Eirik Eriksen (UNN/Institutt for samfunnsmedisin), May-Lill Johansen (Institutt for samfunnsmedisin), og Unni Ringberg (Institutt for samfunnsmedisin), og Knut Rustad (2. års medisinstudent). Gruppen ble opprettet som prosjekt i 2019 og har siden arbeidet med hvordan humaniora kan integreres på en sammenhengende måte i medisinstudiet i Tromsø. 

Prosjektgruppen foreslår blant annet å bruke skjønnlitteratur for å få tilgang på menneskelige erfaringer knyttet til sykdom og helse. Det tverrfaglige arbeidet handler imidlertid ikke bare om skjønnlitteratur, men også om hvordan fag som filosofi og antropologi i enda større grad kan bidra med viktige spørsmål og innsikter i studiet.

Krevende pasientmøter

Medisinsk humaniora, fagfeltet arbeidsgruppen er forankret i, har blant annet kompetanse på å lese skildringer fra pasienter, både gjennom selvbiografiske sykdomsfortellinger, såkalte patografier, og skjønnlitteratur som tematiserer sykdomserfaringer.

– Akkurat nå leser jeg romanen Penelope er syk (2017) av Ole Robert Sunde, som er basert på en sann historie om når kona til forfatteren ble kreftsyk, sier Nesby.

Og det er nettopp i dette spenningsfeltet mellom fiksjon og fakta at man kan finne de gode historiene. 

– Vi tenker på bakgrunn av erfaringen fra Lund at det er best å bruke skjønnlitteratur i stedet for patografier. Både fordi den litterære kvaliteten er høyere i fiksjonsfortellinger, men også å fordi kompleksiteten i måten sykdomsrelaterte tema skildres på gir et bedre bilde av den hverdagen legene vil møte i praksis, sier Nesby.

medisinstudent med hvit frakk som går rundt på UiT campus
Ved å lese skjønnlitteratur og diskutere kompliserte problemstillinger kan medisinstudenter bli enda bedre forberedt på den virkeligheten de møter når de er ferdigutdannede leger. Foto: David Jensen

Ikke bare underveis, men også etter avsluttet studium vil flere erfare krevende pasientmøter. Selv om studentene allerede øver på slike møter under studietiden, tror Nesby at skjønnlitteraturen likevel kan bidra, fordi den på en unik måte gir tilgang til et nærmest grenseløst sett av menneskelige erfaringer. Dette gjelder ikke bare perspektivet til pasienter og pårørende, men også legene.

– Pasientene skal selvsagt ivaretas, men det må også legene, slik at de er best mulig rustet til jobben de skal gjøre, sier Nesby.

Helhetsperspektiv

– Dersom man i enda større grad tenker tverrfaglig og ytterligere styrker innslaget av  humanistiske perspektiver i medisinstudiet, vil man kunne få en utdanning som både er fundert i biomedisinsk kunnskap og samtidig integrerer grunnleggende innsikter fra humanoria som angår menneskelig erfaring, sier Nesby.

Arbeidsgruppen ønsker å bidra til nytenkning og innovasjon ved UiT, og sette Tromsø på kartet når det gjelder å ha en mer helhetlig medisinutdanning – gjerne inspirert av hvordan legetudanningen i Sverige og Danmark revitaliseres gjennom tverrfaglige satsninger.

Ledelsen ved UiT mener også at å tenke tverrfaglig, på tvers av fagdisipliner kan gi fordeler. 

– Naturvitenskapene er mer reduksjonistiske av natur. Så hvis vi overlater til naturvitenskap og teknologi å løse de store samfunnsproblemene, så kommer det ikke alltid til å gå bra, sier rektor ved UiT Dag Rune Olsen.  

Han mener derfor at humaniora og samfunnsvitenskap bør ta en ledende rolle.

– Humaniora og samfunnsvitenskap integrerer forståelsen bedre når vi skal løse store globale utfordringer, fordi disse vitenskapene har et helhetsperspektiv, sier rektoren.

Også dekanen ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning er svært opptatt av tverrfaglighet.

– Vi trenger å integrere tverrfaglighet i utdanningene våre, fordi vi har ansvaret for å utdanne den neste generasjonen samfunnsdeltakere. Vi utdanner folk for fremtidens samfunn, og da er det viktig at de har den beste kompetansen for å kunne ta de gode valgene, uansett hvor de ender opp med å jobbe, sier dekan Sonni Olsen.

Sammensatte utfordringer - sammensatte løsninger

På UiT har vi en rekke prosjekter der forskere samarbeider på tvers av fagområder og institutt. Kanskje er det nettopp disse prosjektene som kan gjøre verden litt bedre? Det er nemlig slik de store, globale utfordringene kan løses. Ved å samarbeide på tvers av fagområder.

husøy
Husøy i Senja. Senja er lokalisert på enden av det elektriske nettet, med et relativt stort behov for strøm i forhold til samfunnets størrelse som følge av den rivende utviklingen innen næringene på øya. Foto: Jørn Berger Nyvoll

Arctic Centre for Sustainable Energy (ARC) er et tverrfaglig senter og satsing ved UiT som fokuserer på forskning innenfor fornybar energi, klimautslipp og bærekraftige samfunn med utgangspunkt i de særegne utfordringer som gjør seg gjeldende i arktiske områder. Det er 50 forskere tilknyttet senteret.

– Den fornybare teknologien er allerede tilgjengelig og klar til bruk. Derfor er det viktig å få menneskene med på laget, sier en av lederne i ARC, professor Matteo Chiesa.

I ARC kombineres både humaniora og samfunnsvitenskap, og ikke minst naturvitenskap.

Smart Senja et av prosjektene til ARC – samarbeider forskerne med aktører fra energibransjen og næringslivet og befolkninga på Husøya og Senjahopen. Prosjektet tar sikte på å skaffe bærekraftig og fornybar energi til et område som har stort behov for strøm, men som har utfordringer med å skaffe nok energi.

For å løse den store utfordringen om globalt energibehov, så trengs flere typer kunnskap, som fysikk, forstå lokalbefolkningen og kunne stille kritiske spørsmål. Barna på Husøy skjønner allerede hvorfor dette er viktig, fordi de har vært med i prosjektet. Og det er de som skal være der om 20 år.

skolebarn lager vindkraft
Elever ved Husøy skole jobber med å produsere strøm fra vindkraft. De har besøk av forskere som driver ARC og Smart Senja prosjektet. Foto: Berit Kristoffersen

– For å forstå folk og samfunn, da må vi ha med humaniora og samfunnsvitenskap. Vi klarer ikke å løse store globale samfunnsproblemer, hvis man ikke har humaniora og samfunnsvitenskap. Tverrfaglighet er en nødvendighet hvis problemene er veldig sammensatte, mener rektor Dag Rune Olsen.

Han sier at noen problemer lar seg bare forstå dersom man arbeider tverrfaglig.

– Vi har sett at det å innføre vindmøller på land genererer konflinkt. Hvis vi kun overlater teknologien til å løse dette, så kan det fort havarere. Å belyse slike utfordringer helhetlig innenfor en snever disiplin, er umulig, sier rektoren.

Bludd, Ellen Kathrine ellen.kathrine.bludd@uit.no Kommunikasjonsrådgiver