Risikofylt alkoholbruk i den alminnelige befolkningen. Resultater fra Tromsøundersøkelsen


Et høyt eller risikofylt alkoholbruk er et stort helseproblem for den enkelte, for familien og samfunnet forøvrig. En rekke faktorer kan være relatert til utvikling av et risikofylt alkoholbruk. En slik faktor er søvnproblemer. Kroniske forstyrrelser i søvn- og våknerytmer etter alkoholbruk representerer en alvorlig tilleggsbelastning ved å forstyrre den daglige funksjonen betydelig. 

 

Omtrent en tredjedel av den voksne befolkningen rapporterer å ha søvnproblemer og omtrent 10-11 % har behandlingskrevende insomni. Men nøyaktig hvordan alkoholbruk og søvnproblemer er relatert er ikke klart. Noen studier finner at høyere alkoholforbruk er relatert til økt risiko for søvnproblemer, mens andre studier ikke finner noen sammenheng med alkoholbruk og søvnvansker. I dette prosjektet vil forholdet mellom risikofylt alkoholbruk og søvnproblemer bli utforsket, samt forekomsten av søvnproblemer blant individer klassifisert som å ha et risikofylt alkoholbruk. Andre faktorer som kan være av betydning for risikofylt alkoholbruk er å opplevelser av potensielt traumatiske karakter i barndommen eller voksenlivet. Eksempelvis seksuelt misbruk, omsorgssvikt, mobbing eller det å ha mottatt smertefull medisinsk behandling. Tidligere studier varierer sterkt når det gjelder hvilke potensielt traumatiske hendelser som har blitt undersøkt, i tillegg har tidligere studier ofte fokusert på individuelle potensielt traumatiske hendelser, i stedet for å undersøke et større utvalg potensielt traumatiske hendelser under ett. I dette prosjektet vil forholdet mellom 11 ulike potensielt traumatiske hendelser og risikofylt alkoholbruk bli utforsket. Til sist, overgang fra jobb til pensjonisttilværelse kan være både en positiv og negativ opplevelse, som igjen kan ha sammenheng med endringer i alkoholbruk. Dette er ikke tidligere undersøkt i et norsk utvalg, og vil også bli utforsket i dette prosjektet. Denne studien bruker data fra de siste fire bølgene av Tromsøstudien (Tromsø4: 1994-95; Tromsø5: 2001-02; Tromsø6: 2007-08, Tromsø7 2015-16), noe som gjør vår studie til den første av sitt slag i norsk sammenheng. 

Prosjektet utgjør grunnlaget for Vendela Husberg-Bru sitt PhD-prosjekt
Kamilla Rognmo vil skrive artikler på data fra prosjektet.

Samarbeidspartnere: Laila Hopstock, Oddgeir Friborg, Svein Bergvik, Jan Rosenvinge, Sarah Cook, Kristin Gustavsson, og Geraldine Mabille

Se også om prosjektet i Cristin.

Prosjektperioden er 2013-2024. 



Medlemmer:

Kamilla Rognmo


Finansiering:

Helse Nord