Spesialundersøkelsen, Tromsø 4


Spesialundersøkelsen førte med seg et betydelig økt samarbeid med de kliniske avdelingene på Regionsykehuset i Tromsø (nå Universitetssykehuset i Nord-Norge, UNN).

Undersøkelsen ble tilbudt alle i Tromsø som var i aldersgruppen 55-74 år, et utvalg på 5-10% av de som var i alderen 25-54 og 75-84 år, samt alle menn under 55 år som hadde tatt del i familieintervensjonsprosjektet.


Undersøkelsens innhold
Det var en egen informasjonsbrosjyre for spesialundersøkelsen. Spesialundersøkelsen besto bl.a. av måling av midje- og hofteomkrets, undersøkelse med ultralyd av halspulsåren (a. carotis), hovedpulsåren (aorta) og ekkokardiografi av hjertet, 12-avlednings EKG, beintetthetsmåling og en rekke nye blodprøver (slik som insulin og pro-insulin, glykosylert hemoglobin, fruktosamin, kalsium, PTH, fibrinogen) og urinprøve (3 dagers morgenurin for analyse av bl.a. protein og kreatinin). Alle medikamentene som personene brukte ble også registrert.

I tillegg fikk et tilfeldig utvalg av kvinner i alderen 25-35 år samt alle kvinner i alderen 50-54 år tilbud om å få målt beintettheten, men disse kvinnene ble ikke tilbudt ultralyd-undersøkelsen.

Deltagelse i spesialundersøkelsen, 1994-95

Alder Inviterte menn Inviterte kvinner Møtte menn Møtte kvinner % menn % kvinner
25-29 134 190 56 93 41,8 49,0
30-34 96 201 49 124 51,0 61,7
35-39 125 145 75 94 60,0 64,8
40-44 100 109 62 85 62,0 78,0
45-49 296 116 230 100 77,7 86,2
50-54 290 1434 228 1072 78,6 74,8
55-59 1068 1015 809 863 75,8 85,0
60-64 900 850 714 713 79,3 83,9
65-69 807 965 624 779 77,3 80,7
70-74 732 821 516 599 70,5 73,0
75-79 44 53 29 31 65,9 58,5
80-84 14 37 5 15 35,7 40,5
TOTALT 4606 5936 3397 4568 73,8 77,0




Tabellen over inkluderer også 1485 kvinner som bare ble innkalt til beintetthets-undersøkelse. I alt møtte altså 76 % av den del av befolkningen i Tromsø som var målgruppen (se over). Hvis man ikke regner med de personene som hadde flyttet eller døde før undersøkelsen, møtte 78% opp.

Hva fant vi?
Spesialundersøkelsen ble utgangspunkt for en rekke doktorgrader. Temaene inkluderer brudd og beinskjørhet, ekkokardiografi og åreforkalking i halspulsåren (carotis) (både åreveggens tykkelse (intima-media-tykkelse) og større synlige forandringer (plakk). Resultatene bekrefter at åreforkalking i halspulsåren øker dødeligheten betydelig, men tyder også på at ikke alle typer plakk er like farlige. Et vedvarende forhøyet blodsukkernivå (målt ved et forhøyet glykosylert hemoglobin, HbA1c) blant personer uten diabetes var bare er knyttet til den antatt minst farlige typen plakk. Det ble også gjennomført metodologiske arbeider, blant annet innen forskningen rundt beinskjørhet (Osteoporosis Int, 1999).