ganske kort periode brennes minst 92
mennesker på bål grunnet mistanker om
hekseri og trolldom. Det er et brutalt, og
faktisk ganske høyt tall, også i europeisk
målestokk.
Raddisungdom
Blix Hagen forteller med autoritet, og er
lett å bli fascinert av. Derfor inviteres han
stadig på konferanser rundt omkring i
Europa for å fortelle om sine funn.
–
Jeg synes det er spennende å «sparre» litt
mot kollegaer fra utlandet. Høre hva de
har å si, og fortelle litt selv, forklarer han.
Studentene beskriver han som en inspi-
rerende foreleser, kolleger som en bauta
innenfor sitt felt. Og det var i fødebyen
Bodø at interressen for historiefaget
våknet.
–
Historie var faget jeg alltid hadde god
karakter i på skolen, slår han smilende
fast.
Derfor var valget lett da han skulle velge
videre utdanning.
–
Det ble litt sosiologi, historie og filosofi.
Vi var en gjeng som gikk litt mot strøm-
men på den tiden, forteller han.
Det vanlige på starten av 70-tallet var
nemlig at bodøværingene dro til Bergen
for å studere.
–
Det ville ikke vi. Vi synes et nytt, ufor-
met universitet i Tromsø hørtes spen-
nende ut. Vi ville være med fra starten,
forteller han.
Blix Hagen har alltid hatt en liten rebell
i seg. Det å være selværklært «dedikert
anarkist» i ungdomsårene som sønn av
ordføreren i Bodø var ikke bare enkelt.
Det skapte tidvis turbulens både på priva-
ten og i det offentlige.
–
Vi var en rimelig aktiv gjeng på gym-
naset som tok avstand fra autoriteter og
ville lage våre egne styresett. Og vi fant
på mye rart, til og med noe som kanskje
ikke egner seg på trykk, smiler han lurt, og
legger til:
–
Det ble noen plakater og møter og slikt.
Vi vokste oss til en ganske stor gruppe, og
jeg var sentral, forteller han.
–
I ettertid skjønner jeg godt at fadern var
frustrert noen ganger. Men vi hadde et
godt forhold altså. Jeg tror nok han likte at
jeg var politisk aktiv, om enn litt vel aktiv
til tider, humrer han.
Og kanskje nettopp derfor var gamle
bankfullmektig Olav Hagen svært delaktig
i at det nevnte studievalget ble Tromsø.
–
Jeg var bortreist da svaret på søknaden
min kom hjem i postkassa. UiTø ville at
jeg skulle bekrefte plassen min, og da var
ikke fadern vond å be. Han signerte og
svarte ja uten å høre med meg! sier han,
og legger til:
–
Han var nok litt lettet over å få et av-
brekk fra sin aksjonære sønn. Det skjøn-
ner jeg for så vidt i dag , flirer Blix Hagen.
–
Hvordan har det preget deg å vokse opp
med en far som var ordfører?
–
Vel, som du skjønner er det jo litt
komplisert. Men i bunn og grunn har
det nok påvirket meg i retning av større
selvstendighet med en kritisk distanse til
autoritære personer og tanker.
Etter ankomst i Tromsø roet det hele seg
et par hakk. Siden oppstarten i 1972 har
han vært innom både arkiv- og bibliotek­
jobber. På starten av 80-tallet traff han
sin nåvær­ende kone Eva på Prelaten i
Tromsø.
–
Vi har vært sammen siden da, men giftet
oss først for noen år siden. Det ble bare
sånn, smiler han.
Fast jobb på Institutt for historie fikk han i
2006
etter å ha undervist der siden slutten
av 1980-årene, og det bærer kontoret hans
preg av i dag. Han har vært her noen år,
Rune.
De høye bokhyllene er fulle av bøker om
trolldom, magi, hekser og forfølgelse.
Det er noe litt magisk over kontoret.Litt
mer støv, spindelvev og dunkelt lys hadde
Navn: Rune Blix Hagen
Alder: 61 år
Hva: Historiker og hekseekspert
ved UiT
Universitetet i Tromsø –
Labyrint 4/12
•••
39
På
heksejakt
–
I ettertid skjønner jeg godt at fadern var
frustrert noen ganger.
“